Skip navigation

Tag Archives: ytringsfrihet

Et nettsted om kriminalpolitikk fra Universitetet i Oslo har nå publisert en «Ukens spalte» om politiets upopulære forbud mot å ytre seg mot pels i deler av Oslo sentrum. Innlegget retter kritisk søkelys mot politiets svært betenkelige og repressive praksis overfor en utpekt politisk aktivistgruppe.

Spalten

Uke 23

Når ytringsfriheten håndteres som ordensproblem

av Rune Ellefsen og Kari Weille Rekdal

Etter tidligere diskusjoner om ytringsfrihet, blant annet i forbindelse med Dagbladets offentliggjøring av Mohammed-tegningene, er det uttrykt bred enighet i Norge om at ytringsfriheten er en viktig og grunnleggende rettighet i et moderne demokrati, og at det skal mye til før den kan begrenses. Politiet i Oslo ser imidlertid ut til å være av en annen oppfatning. Ved flere anledninger i høst og vinter er dyrevernere blitt anholdt, bortvist, ID-sjekket og bøtelagt for å ha delt ut løpesedler med argumenter mot pelsdyroppdrett og mot salg av pels, i nærheten av pelsbutikker i Oslo sentrum.

I Aftenposten Aftens artikkel «Forbudt å demonstrere mot pels» (18. mars i år, s. 24) bekrefter politiadvokat Kai Spurkland at Oslo-politiet nå nedlegger forbud mot å ytre seg mot pels innen en radius av 250 meter fra Oslos pelsbutikker. Nærmere enn dette risikerer en arrestasjon og bøter. I praksis betyr dette at store deler av Oslo sentrum blir forbudssone for pelsmotstandere. Politiet sier at 250-metersonen er en del av de nye retningslinjene som er utarbeidet spesielt for å håndtere personer som ytrer seg kritisk til pels i Oslo.

Som en reaksjon på det stedlige ytringsforbudet og de uvanlige retningslinjene har aktivister delt ut løpesedler i Oslo sentrum til forsvar for ytringsfriheten, en ytringsform som politiet igjen har stoppet med henvisning til 250-meterssonen. Hvilke andre politiske grupperinger møtes med slike særregler og alvorlige begrensninger på retten til å ytre sine oppfatninger? Politiets inngripen framstår her som politisk kriminalisering av en utvalgt gruppes lovlige engasjement, og ikke som en normal forvaltning av politimyndighet. Amnesty International har bedt politiet om en redegjørelse for den nye praksisens rettslige grunnlag, noe Amnesty begrunner med at politiets bestemmelser her er såpass spesielle at de bør undersøkes nærmere.

Pelsbutikker driver lovlig næringsvirksomhet. På linje med andre lovlige virksomheter må også pelsbransjen tåle at enkeltpersoner eller grupper er uenige i den virksomheten de driver, og at de offentlig uttrykker det og forsøker å informere offentligheten om disse synspunktene. Uenighet og kritikk av denne typen har for eksempel tobakksindustrien måttet leve med de siste tiårene. Spørsmålet blir derfor hva slags hjemmel politiet påberober seg når de ilegger visse grupper forbud mot å ytre seg i sentrale deler av Oslo. Hva ønsker politiet å oppnå ved å prioritere ressurser til å motarbeide den alminnelige ytringsfriheten på denne måten?

Politiets fortolkning og håndhevelse av Grl. § 100 er i dette tilfellet særdeles underlig. En politiadvokat ved Oslo politidistrikt skriver i et brev til en av de omtalte aktivistene at politiet ikke lenger vil tillate demonstrasjoner utenfor pelsforretninger, fordi politiets plikt til å verne om ytringsfriheten her kommer i konflikt med plikten til å ivareta ro og orden samt å verne om lovlig virksomhet. Mener politiet virkelig at ro og orden forstyrres om noen deler ut løpesedler i nærheten av en pelsbutikk, og at dette representerer en så alvorlig trussel mot lovlig virksomhet at Grunnloven må vike? Politiadvokaten skriver avslutningsvis i brevet: «Uavhengig av om en markering holdes innenfor de rammene som politiet setter eller ikke, vil politiet gripe inn og anmelde klare ordensforstyrrelser og handlinger som fremstår som skremmende/plagsomme/hensynsløse overfor andre.» Hvordan kan Politiet for ramme alvor mene at fredelig utdeling av løpesedler mot pels og for ytringsfrihet er så skremmende, plagsomt eller hensynløst overfor andre at det må forbys?

Som kjent er en av politiets oppgaver å opprettholde «ro og orden”. Fredelig utdeling av løpesedler representerer verken uro eller uorden, og uavhengig av politiets nye definisjoner må løpeseddelutdeling være langt innenfor ytringsfrihetens grenser. Retten til å ytre seg fritt er forankret både i Grunnlovens § 100 og i Menneskerettighetskonvensjons artikkel 10. Begrensninger i retten til å ytre seg krever et særlig rettsgrunnlag. Det er vanskelig å se at Oslo-politiets henvisning til opprettholdelse av ro og orden her representerer et slikt særlig rettsgrunnlag.

Hensynet til særskilte næringsinteresser kan ikke få legge premisser for hvor ytringsfriheten skal gjelde. Å definere yttergrensene for ytringsfriheten i Norge kan og skal ikke være politiets oppgave. Slike avgjørelser må tas på et høyere plan i et demokrati, og angår hele samfunnet. Denne saken handler derfor ikke om å være for eller mot pels og pelsdyroppdrett, men om det prinsipielle i hvorvidt eller når enkeltpersoners eller gruppers ytringsfrihet kan begrenses, og om hvem som eventuelt skal vurdere og foreta en slik begrensning. Ytringsfrihet innebærer at vi alle må tåle å høre meninger vi ikke liker eller som vi er uenige i. At Oslo-politiet behandler ytringsfrihetens grenser som et ordensproblem, ligner mer på praksisen i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Den begrensningen av ytringsfriheten som politiet i Oslo foretar i tilfellene over, står ikke i forhold til de fredelige handlingene som forbys. Er dette en akseptabel standard for framtidens ytringsfrihet i Norge? Vi synes absolutt ikke det. Hva tenker justisminister Knut Storberget om opprettelsen av soner hvor visse politiske ytringer er forbudt?

Rune Ellefsen er rettssosiolog og vit.as. ved IKRS. Kari Weille Rekdal er jurist og filolog.

———————————

Krigens første offer er sannheten, sies det, selv i våre mest tabloide medier. Og i etterkant av 9/11 er det oppstått en amerikansk og med tiden global bevegelse for mer sannhet rundt 9/11-hendelsene. I kjølvannet av 9/11-krigene er denne bevegelsen tilsynelatende også blitt et offer for krigen. Mektige krefter ønsker den nord og ned.

Krigen mot demokratiet

I nordisk sammenheng bør man først og fremst merke seg dr. Niels Harrit ved Nanokjemisenteret ved Københavns Universitet. Normalt ville en forsker med Harrits status være en mann med stor tillit i spørsmål om kjemisk analyse av støv fra bygningskollapser. Men vi lever altså ikke i helt normale tider – vi lever i 9/11-krigenes epoke.

I ni år har mektige krefter sørget for en særdeles ubehagelig mistillit mot alle som vil si noe i offentligheten om 9/11 – det vil si mot alle som vil si noe annet om 9/11 enn at (muslimske) terrorister er onde mennesker og at 9/11-krigene må økes og intensiveres i styrke. Så langt er denne mistillit kommet, at en forsker og fagmann som doktor Harrit slett ikke får trykket sin kronikk med særdeles viktig informasjon om 9/11-kollapsene.

Hvorfor er så denne informasjonen så viktig for den danske og norske offentligheten? Jo, i likhet med de tre skyskraperne på Manhattan, vil også motivasjonen for krigene i Afghanistan og Irak kollapse, dersom Harrits informasjon får spre seg på normalt vis i offentligheten, med utgangspunkt i nanokjemikerens (nå refuserte) kronikk.

Norge og Danmark er alliert med USA, ikke med Afghanistan og Irak. Hensynet til våre alliansepartnere og deres begrunnelser for å involvere NATO i 9/11-krigene trumfer tilsynelatende de ellers øredøvende ropene om ytringsfrihet fra nordiske mediehus og redaksjonslokaler. Ytringsfrihet, har vi nå lært, er friheten til å bryte islams forbud mot avbilding av Profeten. De nordiske tabloidmedienes heseblesende kamp for ytringsfriheten er nå blitt en sivil flanke i de pågående 9/11-krigene.

Dog er ikke Harrits informasjon viktig bare for å få slutt på 9/11-krigene og de velregisserte forsøkene på å motarbeide integrasjon og fredelig sameksistens i våre nordiske samfunn. Den juridiske flanke av 9/11-krigene har nemlig heller ikke ligget på latsiden. Det nyinnførte lovverket i nesten alle land i etterkant av 9/11-hendelsene kan best beskrives som en krig mot demokratiske ytringer og retten til å holde seg med oppfatninger og meninger som ikke harmonerer med mektige krefters meninger.

En krig mot demokratiet er ironisk nok det innenrikspolitiske utfallet i våre nordiske samfunn av de politiske og juridiske endringene i kjølvannet av 9/11. Med alt våre vestlige politikere har utbasunert om spredning av demokrati og demokratiske verdier i de strategisk viktige landene Afghanistan og Irak, er det altså til syvende og sist demokratiet i våre egne samfunn mektige krefter vil til livs.

Denne krigen arter seg i form av refusjoner av bokmanus og kronikker inneholdende viktig informasjon for våre offentligheter. Informasjon velgerne i høyeste grad behøver for å kunne ta informerte beslutninger i forkant av valgene. For det er jo ikke nok å kunne spasere ned til valglokalet; du må også kunne finne, diskutere og forholde deg til relevant informasjon, for eksempel om de kostbare krigene Norge og Danmark deltar i, kriger som allerede har kostet en rekke norske og danske liv.

På gateplan brukes terrorlover mot helt normal demokratisk aktivitet, som demonstrasjoner mot klimautslipp under klimatoppmøtet i København, som fremvisning av Greenpeace-bannere mot genmodifisert mat i samme by, eller som den fredelige utdelingen av løpesedler i Nobel-byen Oslo.

Holdningen politiet håper du skal innta når de bøtelegger løpeseddelutdelere med gigantbeløp som 11.000 per person, er at disse papirpusherne sikkert må ha gjort mer enn bare å pushe papir på uskyldige fotgjengere. Når politiet reagerer såpass hardt, må det ha vært harde tak fra den andre parten også. Men selv om det er menneskelig å tenke slik, har du som menneske og borger også en plikt til å finne ut om det virkelig er sånn.

For du vet jo ikke – når du en måned eller to eller tre etterpå leser om dette i avisen – om det faktisk var slik at de hadde gjort seg fortjent til å miste elleve tusenlapper. Det er bare din tillit til politiets dømmekraft og generelle rettferdighet som får deg til å anta at de bøtelagte gjorde noe annet enn å dele ut papir på gaten.

Fra gaten ser det nemlig helt annerledes ut. Ja, med tillit til de menneskene som delte ut løpesedler på gaten, fremstår politiet som statlige bøller som tramper på grunnlovsnedfelte menneskerettigheter som ytringsfrihet. Og medienes uvilje mot å dekke denne grelle krigen mot frie ytringer i Oslo Freedom Forum og Ny Tid-byens sentrum, fremstår som sensur og medløperi med de statlige bøllene og fascistene.

Krigens første offer er sannheten. Igår sa de på radioen at Aftenposten nok engang var blitt Norges største avis. Det var den også under den tyske okkupasjonen.

Jeg fikk denne e-posten videresendt fra en kompis:

Dear Mr. Galaasen,

We are the legal counsel to the company Ecolog AG based in Düsseldorf, Germany. As we take from your website, you are already expecting our email.

Reference is made to the following post on your website:

http://olepetergalaasen.wordpress.com/2010/03/18/tyske-ecolog-anklaget-for-narkosmugling-i-afghanistan/

This article cites a publication initially spread by the German broadcasting organization NDR (Norddeutscher Rundfunk). The article contains allegation made against our client. The German Regional Court of Hamburg granted an injunction in favor of our client prohibiting the NDR to repeat these unfounded and reputation-damaging allegations. We see that it is in the same way illegal for others to publish the details initially spread by the NDR.

We kindly ask for your cooperation: Please delete the article mentioned above from your website and any reference made thereto and refrain from publishing the details mentioned in this article again in the future. For your information: The source you are referring to (Deutsche Welle) in the meantime also changed its content and no longer publishes the incriminating article. We hope this motivates you to follow this example.

Further to the deletion of the above-mentioned article we kindly ask for your support to delete any reference from Google index and cache.

Should you have any further queries with regard to our inquiry, please feel free to contact us any time.

Please confirm receipt of this email and refrain from publishing this correspondence on your website or elsewhere.

Kind regards,

Oliver Scherenberg

______________________________________
Dr. Oliver Scherenberg

Rechtsanwalt

Unverzagt von Have
Rechtsanwälte
Rothenbaumchaussee 43
20148 Hamburg

Tel.: +49.40.414000-31
Fax: +49.40.414000-41
Email: scherenberg@unverzagtvonhave.com
website: www.unverzagtvonhave.com
______________________________________

Bitte beachten Sie, daß Email-Eingänge an die persönliche Email-Adresse des Absenders nicht regelmäßig kontrolliert werden und daher Emails für fristgebundene Inhalte nicht geeignet sind. Der Inhalt dieser Email ist streng vertraulich. Falls Sie nicht der zutreffende Empfänger dieser Email sind, rufen Sie uns bitte unter +49.40.414000-0 an und vernichten Sie diese Email.

Please note that emails to the personal email address of the sender of this email may not be checked on a daily basis and are therefore inappropriate for matters subject to a deadline. All information in this email is confidential and may be legally privileged. It is intended solely for the use of the addressee. If you are not the intended addressee please notify the sender by email or by telephone at +49.40.414000-0 and delete this email from your system.

Tysk lov sluttet vel å gjelde i Norge rundt 8. mai 1945?!

  • Nyhetstjenester får pålegg om kun å bruke informasjon fra offisielle nettsteder
  • Titlene på disse sakene skal ikke endres når de publiseres
  • Forbud mot undersøkende journalistikk
  • Alle nyhetsanbefalinger skal gå til offisielle kilder
  • Det skal søkes på forhånd før man lager programmer med eksperter
  • Nettsteder skal ikke lage diskusjoner om temaet, eller synliggjøre diskusjoner på noen måte
  • Alle angrep på staten, partiet, internett-politikk eller statlige byråer skal fjernes fra diskusjoner
  • Alle støtteerklæringer til Google skal fjernes
  • Googles meldinger skal ikke rapporteres

 
Med unntak for de to siste punktene, kunne dette vært et NATO-rundskriv om hvordan den voksende skepsisen til de offisielle 9/11-rapportene skulle behandles i pressen.

Onsdagens bloggpost på Vidd viser fx til en artikkel skrevet av en åpenbart urutinert journalist som kom i skade for å nevne den amerikanske journalisten Christopher Bollyn – ifølge Kvasirs nyhetssøk for første gang siden i alle fall 1. januar 2001. «Heldigvis» ble saken stanset av redaktøren før Lokalavisen gikk i trykken.

Dette dreier seg imidlertid om den kinesiske stats pålegg til statlige og private medier i Kina, etter at Google Kina på mandag flyttet til Hong Kong og samtidig kuttet ut den myndighetspålagte sensuren.

Giganten Google har et av verdens vakreste slagord: Don’t be evil. Hadde ikke verden stått på randen av en ny storkrig, kunne en hipp, kul og ikke minst sosial markedsaktør som Google virkelig gjort en forskjell i verden.

Ingen er bedre rustet til å endre Kinas demokratifiendtlige sensurregime enn Google. Man kan kanskje kritisere at Google gikk med på Kinas betingelser i så mange år, men om de nå får nok selskaper og kinesere med seg på en sensurprotest, kan etableringen av Googles Beijing-kontor vise seg å være noe av det viktigste som er skjedd for demokratiundergrunnen siden opptøyene på Den himmelske freds plass våren 1989.

Med Googles enorme markeds- og mediamakt har de mulighet til å gjøre både godt og ondt. Mange fryktet at giganten skulle videreføre sensurlinjen de lærte seg å finne seg i i Kina også i USA og Europa, og denne ukens helomvending i sensurspørsmålet i Kina lover godt for demokratiaktivister både her hjemme og over dammen.

Hvis 2010-tallet var et fredens tiår, kunne vi ha kastet våre vestlige despoter med Googles hjelp og tatt viktige skritt på veien mot folkestyret. Men nå er det verdenskrigen som står for døren, sorry og lei for å si det, men slik er det. Iran skal bombes fordi de slipper til IAEA-inspektører og følger IAEAs pålegg til punkt og prikke, og av en nasjon som ikke slipper til IAEA-inspektører og ikke følger noen IAEA-pålegg, og som i tillegg nekter å innrømme offentlig at de har og produserer kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen.

Den er en gal verden, men vi må ha krig hele tiden for å holde økonomien igang og hindre folket i å kreve sin rett til å påvirke gjennom frie og rettferdige valg. De sier verdenskrigen skal starte med et terrorangrep – selvsagt under falskt flagg – og at Iran vil få skylden for dette. Før noen finner ut hvem som egentlig sto bak, vil krigen være så godt igang at vi bare må heie på våre soldater og håpe på det beste. Vi kan ikke trekke oss ut av Iran før vi har «vunnet freden», i tillegg til krigen…

Her er min korrespondanse med Amnesty Norge om forbudssonen i Oslo sentrum.

Torstein Viddal 4. mars kl 01.12:

I KORTE TREKK: Lørdag 27. februar 2010 ble 4 dyrevernaktivister og 3 ytringsfrihetsaktivister bortvist fra hele Oslo sentrum av en politipatrulje i Skippergata. Vi hadde da delt ut løpesedler (1) som handlet om retten til å dele ut løpesedler utfra ytringsfriheten og Grunnlovens § 100. Politiet gjorde ingen forskjell på folk som delte ut løpesedler, folk som filmet og folk som bare snakket med politiet. Vi som ikke delte ut løpesedler fikk aldri svar på hva vi hadde gjort galt, eller altså hva vi ikke hadde lov til å gjøre innenfor forbudssonen (2) i Oslo sentrum (bl.a Karl Johans gate). Kunne jeg filme eller ta bilder på Egertorget?

Polititjenestemannen argumenterte med at det var «noen år siden» Grunnloven ble laget, og at nye lover og forskrifter nå hadde forrang. Han ville ikke svare på om forskriften om forbudssonen (Oslo sentrum) var i strid med § 100 (ytringsfriheten). Han ville heller ikke opplyse om hvor denne forskriften var å finne, dens nummer etc.

MER INFO:

1) Kopi av løpeseddelen.
https://viddal.files.wordpress.com/2010/02/ytringsfrihet-a5-f27.pdf

2) Korrigert kart.
Kartet på løpeseddelen har inntegnet for små forbudssoner. De korrekte sirklene med diameter 500 meter er tegnet inn her:
http://farm3.static.flickr.com/2721/4322592773_0c0155caa7.jpg

3) Adresse til video.
http://www.youtube.com/watch?v=sJ5GM4JeV2Q

4) Kontaktadresser og telefon. […]

5) Adgang til høyoppløselig videooriginal (på forespørsel).

**

Kristin Rødland Buick 4. mars kl 10.05:

Hei Torstein
Takk for henvendelsen din. Dersom dette er tilfelle, finner vi politiets fortolkning og håndhevelse av ytringsfrihetsparagrafen besynderlig. Det kan ikke være slik at særskilte næringsinteresser skal kunne legge premissene for hvor i Oslo ytringsfriheten skal gjelde. Bedriftene kan selvsagt bestemme hva som skal være tillatt innenfor egne lokaler og rett utenfor inngangsdøren til egne lokaler. Det kan imidlertid ikke være slik at pelsnæringen med hjelp av politiet skal frata ytringsfriheten til personer som er i mot bruken av pels, og at dette skal gjelde innenfor en radius på 250 m flere steder i det offentlige rom i Oslo.

Mvh
Kristin Rødland Buick
Nettredaktør / Web editor
Amnesty International Norway
+47 950 850 83

Nettside: http://www.amnesty.no
Blogg: http://blogg.amnesty.no
Twitter: http://twitter.com/Amnesty_Norge
Facebook: http://facebook.com/AmnestyNorge

**

Torstein Viddal 4. mars kl 12.22:

Hei Kristin!

Vel, sånn er det nå i alle fall. Sånn oppleves det på gaten, og det fremgår også av filmen.
Lager dere en sak om det på Amnestybloggen?

**

Kristin Rødland Buick 8. mars kl 15.22:

Hei Torstein
vi har dessverre ikke mulighet til å skrive en sak om dette for verken bloggen eller nettsidene nå.
Beklager det. Men jeg tar vare på kontaktinfoen din.

Mvh

Kristin Rødland Buick
Nettredaktør / Web editor
Amnesty International Norway
+47 950 850 83

Nettside: http://www.amnesty.no
Blogg: http://blogg.amnesty.no
Twitter: http://twitter.com/Amnesty_Norge
Facebook: http://facebook.com/AmnestyNorge

Video fra løpeseddelaksjonen mot forbudssonen i Oslo sentrum.

Her er forbudssonen:

Det høres helt absurd ut, og du tenker dette kan ikke skje her. Ikke i Norge! Ikke i Oslo! Men så skjer det likevel: Aktivister som deler ut løpesedler om ytringsfriheten og retten til å dele ut løpesedler(!) i Oslo sentrum, blir truet med skyhøye bøter og arrestasjon. Politiet har allerede en diger forbudssone rundt byens pelsbutikker hvor løpesedler om pels ikke får deles ut – og der folk har fått bøter på 10.800 kr for stille og fredelig å ha delt ut flyere til forbipasserende. Og nå sist uke lot politiet som om denne nye undertrykkende loven også gjaldt for løpesedler om selve ytringsfriheten, paragraf 100…


Lørdag 20. februar delte vi ut den samme løpesedlen om ytringsfriheten – Grunnlovens § 100 – og etpar-tre pelsaktivister ble likevel nektet å dele den ut. Politiet gjorde ingen forskjell på antipels-løpesedler og løpesedler for ytringsfrihet. Vi mener selvsagt at begge løpesedlene må være delbare i et demokrati – men lørdag 27. vil vi dele ut ytringsfrihetsflyeren én gang til. Denne gangen vil vi også konfrontere politiet med harde spørsmål og videoopptak, dersom de prøver å nekte oss å dele ut flyere.

Lørdag 6. februar ble tre aktivister fra Nettverk for dyrs frihet arrestert og forelagt bøter på 10.800 kr hver for å ha delt ut løpesedler med et anti-pels budskap. Oslo-politiet har rett og slett lagt ned forbud mot politisk aktivisme – inkludert utdeling av løpesedler – utenfor eller i nærheten av pelsforretninger. Hvis du deler ut en anti-pels-løpeseddel nærmere en pelsbutikk enn 250 meter, risikerer du arrest og bot(!).

Forbudet er ganske hinsides absurd, det betyr blant anna at man ikke kan være utad anti-pels i store deler av Oslo sentrum, inkludert nesten hele Karl Johan.

Du kan lese mer på sidene til NFDF.

EVENEMENTET:

Vi møtes som sist på Egertorvet kl 13.00, der vi fordeler løpesedler og oss selv rundt i byen. Se etter de snille menneskene ved rekkverket til T-banestasjonen.

A5-flyeren (tosidig) ligger her, hvis noen vil lage flere:
https://viddal.files.wordpress.com/2010/02/ytringsfrihet-a5-f27.pdf

nrk-lie-cence

Dikteren Arnulf Øverland er den eneste som er tiltalt etter blasfemiparagrafen, men han ble frikjent.

Dette er altså NRK som fredag lyver i beste sendetid, i Dagsrevyen, lisenskanalens flaggskip. Et kjapt Wikipedia-søk viser at Dagsrevy-versjonen er ren løgn:

Også i Norge har flere forfattere blitt beskyldt for blasfemi. Det gjelder blant andre Marcus Thrane, Theodor Løvstad, Hans Jæger, Gunnar Heiberg, Arnulf Øverland, Trygve Bull og Georg Johannesen. Anders Suhm, elev ved latinskolen i Kristiansand i 1730-årene, er den eneste nordmann som er dødsdømt for blasfemi. Han satte blant annet fyr på Interimskirken i byen, ble dømt til halshogging, men klarte å rømme. Hans Jæger ble i 1886 dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for å ha krenket offentlig bluferdighet og sedelighet. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet. Han ble frikjent samme år. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen som skrev «De ‘kristne’ hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar» i bladet Fritenkeren i 1912, han fikk 10 kroner i bot.

At noen fortsatt betaler lisens for dette kostbare, illusjonsfremmende og tversgjennom løgnaktige makkverket av en allmennkringkaster er for meg ubegripelig. De må ville seg selv vondt.

EDIT: Og så en ny løgn om akkurat det samme 3 dager etter, i NRK radios Her og Nå kl 15-16 mandag 2/2:

Blasfemiparagrafen har vært lite brukt. Den eneste personen som noengang er blitt tiltalt, er dikteren Arnulf Øverland. Han hadde omtalt kristendommen som en landeplage, men ble frikjent i 1933.

Hør NRK radio brekrefte at de er like løgnaktige som sine kolleger i Dagrevyen (mp3 – minutt 24.45).