Skip navigation

Tag Archives: valg

i Afghanistan, men det vil en utenforstående neppe oppdage ved å følge med i medienes referater fra valgkampen. Temaet synes å være tabu, når partiene kappes om å vinne velgere. Som det så ofte er sagt: Lokalvalgene avgjør hvordan vi skal leve, mens stortingsvalgene avgjør om vi skal leve. Hvorfor peprer partiene oss med slikt som er helt uvesentlig i forhold til det at landet er i krig ?

De aller aller fleste av oss merker ikke noe til at vi er i krig, slik vi som er gamle nok, merket det under okkupasjonen i årene 1940 til 1945. Men afghanerne føler krigen og okkupasjonen på kroppen daglig. Norge er blant okkupantene, og det burde ikke forbause noen, om representanter for de okkuperte slo til med en gjengjeldelses-terroraksjon i Norge. Hittil er vi spart for det.

Hvorfor deltar Norge i krigen i Afghanistan ? Den formelle grunnen er at vi er medlem av NATO og dermed «forpliktet» til å støtte USAs «forsvarskrig» mot dem USA påsto seg angrepet av 11. sept. 2001, iflg. FN en «ulovlig» krig. Etterhvert er det blitt kjent at USAs krig mot Afghanistan ble planlagt lenge før 11. sept. 2001. Hendelsene den 11. sept. ga USA påskuddet og muligheten til å starte denne krigen. Stavanger Aftenblad har skrevet utførlig om dette flere ganger, se f.eks.: «Krigen mot Afghanistan var planlagt lenge før 11. september». Dermed skulle ikke Norge være «forpliktet» av sitt NATO-medlemsskap til å delta i krigen.

En lang rekke meningsmålinger viser at svært mange mennesker – i både USA og andre land – mener at den amerikanske ledelsen selv var involvert i angrepet 11. sept., se: «There Are Millions of Us Now». Mange og sterke indikasjoner tyder på at de har rett.

Norges deltakelse i krigen i Afghanistan burde vært en hovedsak i valgkampen.

Ved vårt medlemsskap i NATO støtter vi denne organisasjonens vilje til benytte atomvåpen, ja, til og med være den første part i en strid til å ta i bruk slike våpen, som kan utrydde livet på jorda – slik vi kjenner det i dag. Burde ikke også dette vært et hovedtema i valgkampen i tillegg til det partiene sammenligningsvis pusler med og hjernevasker oss med ?

Horten 7. sept. 2009
Hermann Nielsen

Reklamer

Arbeiderpartiets valgkampkontor: På bare 45 minutters varsel kan muslimene overta generalsekretær Jaap de Hoop Scheffers stilling, og admiral Giampaolo di Paolas stilling som styreleder for NATOs militærkomité, kort sagt alle de sentrale posisjonene i den transantlantiske forsvarsalliansen.

Det er koordinator for Arbeiderpartiets valgkamp-einsatzgruppe, Martin Kolberg, som kommer med denne sjokkerende brannfakkelen i en NTB-melding. Arbeiderpartiet vil derfor knuse radikal islam, som han sier.

Vi i Fremskrittspartiet tar denne såkalte brannfakkelen fra Kolberg med knusende ro, som det paniske forsøket det er på å kapre noen av våre rasiststemmer. Vi mener også å kunne bevise at Kolberg har forregnet seg: Det vil ta minst halvannen time for muslimene å vinne kontroll over en så stor og mektig militærallianse som NATO.

Det er selvsagt en ren tilfeldighet at Aps 45-minuttersutspill kommer samme dag som gallupen viser 8,5 prosentpoengs fremgang for Fremskrittspartiet.

Jeg er for første gang blitt tagget av en kompis som vil ha meg til å gi mitt besyv med i ett eller annet ærend eller temaområde.

 
Det er ingen ringere enn forfatteren og skribenten Amos Keppler som har vært ute og tagget. Hans ærend er at vi må si nei til den fremmedfrykten og den fryktens politikk som «Rasistpartiet» står for (hvorfor ikke «Fryktpartiet»?). Samt at vi må ta en alvorsprat med venner og kjente som stemmer eller vurderer å stemme Frp.

Nå trenger jeg ikke gå så veldig langt for å ta en slik prat. Tilfeldighetene gjorde at jeg uken før Keppler tagget meg meldte meg inn i Fremskrittspartiet. Slik møter jeg vel egentlig meg selv i døra, og der er jeg nå altså tvunget til å slå av en prat.

La meg først starte med å slå fast at du ikke bør frykte noe annet enn frykten selv. Frykten er et middel og en metode som eliten bruker for å fjerne forstanden din, for å få deg til å gå fra forstanden og godta hva som helst. Hitler brukte frykt. McCarthy brukte frykt. Bush og Blair brukte frykt. Og Fører Jensen bruker altså også frykt.

En fjær som blir til fem høns, er det munnhellet som best beskriver metoden man øker og bygger opp frykten og hatet gjennom. Løgn, usannheter og bakvaskelser, og ikke minst overdrivelser. I tillegg trenger man massemedier for å få fryktkampanjen til å gå på skinner. Disse mediene må dekke saken dag ut og dag inn i årevis.

I England og USA har man i tillegg gått til det skritt å bruke terroraksjoner, mot egne borgere, for å banke inn budskapet om frykt. Man legger helt enkelt skylden på den folkegruppen man ønsker å bygge opp frykt for og hat mot. Alle fra denne folkegruppen er tikkende bomber, er budskapet vi kan lese mellom linjene.

Denne lesingen mellom linjene er det folket – du og jeg – som må stå for. Staten sier aldri at alle muslimer er morderiske banditter. Aldri rett ut og i rene ord. I stedet bygger resten av frykt- og hatkampanjen på det skjellettet – om du vil – som disse traumatiske terroraksjonene utgjør. Og så legges det stadig mer kjøtt på beinet.

Antisemittisme kan ikke skapes i et vakuum, sa Josef Goebbels. Han var Hitlers propagandaminister, og visste hva han pratet om. Antisemittismen var hans fag og portefølje. Avisene gis et daglig emne, som han sa det, der jøden er skurken, som kan bli brukt. Ukebladene trengte ikke å hoppe på disse, bare ta dem som et stimulus.

Men jeg lovte altså innledningsvis å ta en alvorsprat med meg selv om hvorfor jeg har meldt meg inn i Fremskrittspartiet, og hvorfor jeg etter alle solemerker kommer til å gi min stemme til Fremskrittspartiet ved stortings- og sametingsvalget i september. Og, kjære leser, jeg skal ikke holde deg på pinebenken stort lenger.

De styrende – eller eliten, om du vil – har invitert Fører Jensen inn i maktens midte. Tøffe-Siv skal ta over styringen i provinsen Norvegia. Og for å få dette regimeskiftet til å virke demokratisk, må den ovenfor nevnte kampanjen i massemedia gå på skinner. Alle bør derfor stemme Fremskrittspartiet for å unngå terroraksjoner i Norge.

Jeg tagger videre: Audun Lysbakken, Brumlebass, Erik Kamfjord, Hans Rustad, Kenneth Johansen, Konrad og Leni.