Skip navigation

Tag Archives: sensur

Censorship stinks!

Nok et år gått siden 9/11, og nok en dag sjokkeres norske lyttere av radionyhetene. Denne gangen var det riktignok ikke misbilligelse av amerikanernes uovertrufne frihet som fikk oss til å sette kaffen i vrangstrupen, men en løst tilknyttet vikar i NRK Østlandssendingen som erklærte følgende på en såkalt nyhetsflate:

«Godmorgen, jeg heter Pia Beathe Pedersen. Det jeg gjør nå er skikkelig skummelt. Jeg er ulydig, og jeg kan risikere å få skikkelig kjeft. Men jeg ser ingen annen utvei. Dette er først og fremst en melding til Hans Tore Bjerkaas, den øverste sjefen min, en fyr som jeg opplever som kul. Jeg stoler på ham, og jeg opplever ham som en mann med integritet. Hans Tore, du må hjelpe! Dine ansatte har det ikke bra. I hvert fall ikke her i Østlandssendingen. Jeg har skrevet hva jeg mener om Østlandssendingen og NRK, og det har jeg nettopp publisert på våre nettsider. Jeg har tenkt i noen dager på hvordan jeg burde gjøre dette. Jeg vurderte å sende en mail til Bjerkaas og eventuelt styreleder i NRK. Jeg begynte egentlig å skrive en kronikk til Aftenposten, og så tenkte jeg, for å være sikker på at det ble publisert, at det beste var å opprette en egen blogg. Så oppdaget jeg at jeg var satt opp på nyhetsvakt idag. I etpar dager har jeg gått og vurdert dette frem og tilbake. Jeg har kommet frem til at det aller redeligste og tydeligste er å gjøre det på den måten jeg gjør det nå. Jeg spurte ett menneske jeg stoler fullt og fast på om jeg burde gjøre det på den måten. Han sa nei. Jeg gjør dette på eget initiativ, og på eget ansvar. Jeg gjør rett og slett bare det beste jeg klarer. Jeg er så lei av å være sint og fortvilt, jeg orker ikke å ha vondt i magen lenger, jeg har lyst å begynne å spise ordentlig, og jeg har lyst til å kunne puste igjen. Jeg oppdaget at det aller viktigste i livet mitt er meg. Og jeg har skjønt at jeg ikke lenger kan forvente at andre skal passe på meg. Det må jeg gjøre selv. Derfor bestemte jeg meg for å lukke øynene, holde for nesen og hoppe. Jeg har ikke lenger noe å tape. Jeg håper NRK tar imot dette, jeg håper det kommer gode ting ut av det jeg gjør nå. Dette ble altså ingen nyhetssending for Oslo og Akershus, men jeg kan melde om at det ikke har skjedd noe veldig viktig. Jeg sier nå opp og går min vei. Takk for meg, og hade.»

Et slags norsk jihad, altså, utført som følge av desperasjon og sosialdemokratisk frustrasjon, helt sikkert over lang tid, om enn ikke helt sammenlignbart med det som skjedde i USA for på dagen ni år siden, noe som garantert må ha streifet Pedersens sinn da hun planla å bruke nyhetsvakten på denne ladede datoen til å lufte sin misnøye med tingenes tilstand i NRK-systemet.

Fagforeningen på Marienlyst, NRKJ, påpeker tørt at Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten ikke ble fulgt da Pedersen sa opp jobben i en nyhetssending. NRKJ måtte da også tåle den hardeste kritikken i den slettede teksten på Østlandssendingens websider: «Journalistlaget vet hva som skjer i NRK. At de holder kjeft, og lar dette få lov til å fortsette, i år etter år, er det sykeste av alt.»

At de har latt det få fortsette i år etter år bevitnes blant annet av Kristopher Schau i dette intervjuet i Ballade etter stengningen av lytterfavoritten «Et Norge i krig».

Hvordan forklarer man egentlig barn at bruk-og-kast ikke er greit når det gjelder melkekartonger, men helt i orden med menneskene i barne-TV?

For oss voksne kan det være et problem at alle er redde for jobbene sine i NRK. Det gir mer usikre journalister som i økende grad svelger alt som kommer ovenfra, som tar færre sjanser og foreslår mindre dristige vinklinger på redaksjonsmøtene. Vi får en fattigere offentlighet når heller ikke NRK gir oss det beste de kunne ha laget for lisensmilliardene.

NRK er likevel nyhetsledende i Norge. Det betyr at vinklinger som ikke først dukker opp i NRKs nyhetssendinger, sjelden dukker opp andre steder. Lørdag den 11. september fulgte jeg for eksempel Dagsrevyen i tillegg til å lese 2-300 sider avis, nemlig Aftenposten, DN og Klassekampen. Det var sørgelig lesning.

Ni år etter 9/11 sitter nemlig løgnene løsere enn noensinne. De norske garantistene for den balanserte offentligheten fremstår rett og slett som langt mer desperate enn Pia Pedersen på Østlandssendingen, når de om 11. september den 11. september lydig følger NATO-manus og fokuserer all dekning på A) mannen som IKKE skulle brenne koranen, og B) planene for en ny moské på Manhattan etter at det muslimske bønnerommet i 17. etasje i World Trade Center ble sprengt den 11. september 2001.

Det er som amerikaneren Gore Vidal sa det: Våre medier blir etslags Pravda fra Sovjet-tiden, der sannheten må graves frem fra det usagte og leses mellom linjene. Sensuren er tilnærmet total. For ikke å si totalitær. Når alle vestlige medier hopper på de samme ferdigsnekrede distraksjonene fra Amerika, de halvfabrikerte løgnene USA har planlagt for denne årsdagen for å fylle de nødvendige minuttene og millimetrene i radio, TV og aviser, slik at de slipper å slippe til opposisjonen, da vet vi med sikkerhet at disse mediene må erstattes av noe bedre. Noe langt mer demokratisk.

I min naive enfoldighet og milde bakrus labbet jeg altså ned og kjøpte Klassekampen, midt på blanke lørdagen den 11. september, for å se om de kanskje hadde forberedt noe greier om 11. september, noe som i det minste erkjente at en opposisjon eksisterte. Men neida, vettu. Det eksisterer ingen opposisjon ifølge KK. Moskva tillater ikke, unnskyld, Washington tillater ikke noe utidig fokus på opposisjonen mot terrorkrigen. Her skal alle holde seg på matta.

Og Peter M. Johansen var nærmest overlykkelig over å selv kunne fylle det minimum av stoff avisen syntes den burde ha om 11. september, på niårsdagen, med meningsløst og nærmest bare oversatt pjatt han hadde fått fra nordamerikanernes PR-kontorer, om denne pastoren med Monty Python-navnet som syntes kristendommen var en fetere religion enn islam.

What else is new?

Åjo, det var sant: 10.000 mennesker tok del i «Freiheit statt Angst»-demonstrasjonen i Berlin 11. september.

Reklamer

Krigens første offer er sannheten, sies det, selv i våre mest tabloide medier. Og i etterkant av 9/11 er det oppstått en amerikansk og med tiden global bevegelse for mer sannhet rundt 9/11-hendelsene. I kjølvannet av 9/11-krigene er denne bevegelsen tilsynelatende også blitt et offer for krigen. Mektige krefter ønsker den nord og ned.

Krigen mot demokratiet

I nordisk sammenheng bør man først og fremst merke seg dr. Niels Harrit ved Nanokjemisenteret ved Københavns Universitet. Normalt ville en forsker med Harrits status være en mann med stor tillit i spørsmål om kjemisk analyse av støv fra bygningskollapser. Men vi lever altså ikke i helt normale tider – vi lever i 9/11-krigenes epoke.

I ni år har mektige krefter sørget for en særdeles ubehagelig mistillit mot alle som vil si noe i offentligheten om 9/11 – det vil si mot alle som vil si noe annet om 9/11 enn at (muslimske) terrorister er onde mennesker og at 9/11-krigene må økes og intensiveres i styrke. Så langt er denne mistillit kommet, at en forsker og fagmann som doktor Harrit slett ikke får trykket sin kronikk med særdeles viktig informasjon om 9/11-kollapsene.

Hvorfor er så denne informasjonen så viktig for den danske og norske offentligheten? Jo, i likhet med de tre skyskraperne på Manhattan, vil også motivasjonen for krigene i Afghanistan og Irak kollapse, dersom Harrits informasjon får spre seg på normalt vis i offentligheten, med utgangspunkt i nanokjemikerens (nå refuserte) kronikk.

Norge og Danmark er alliert med USA, ikke med Afghanistan og Irak. Hensynet til våre alliansepartnere og deres begrunnelser for å involvere NATO i 9/11-krigene trumfer tilsynelatende de ellers øredøvende ropene om ytringsfrihet fra nordiske mediehus og redaksjonslokaler. Ytringsfrihet, har vi nå lært, er friheten til å bryte islams forbud mot avbilding av Profeten. De nordiske tabloidmedienes heseblesende kamp for ytringsfriheten er nå blitt en sivil flanke i de pågående 9/11-krigene.

Dog er ikke Harrits informasjon viktig bare for å få slutt på 9/11-krigene og de velregisserte forsøkene på å motarbeide integrasjon og fredelig sameksistens i våre nordiske samfunn. Den juridiske flanke av 9/11-krigene har nemlig heller ikke ligget på latsiden. Det nyinnførte lovverket i nesten alle land i etterkant av 9/11-hendelsene kan best beskrives som en krig mot demokratiske ytringer og retten til å holde seg med oppfatninger og meninger som ikke harmonerer med mektige krefters meninger.

En krig mot demokratiet er ironisk nok det innenrikspolitiske utfallet i våre nordiske samfunn av de politiske og juridiske endringene i kjølvannet av 9/11. Med alt våre vestlige politikere har utbasunert om spredning av demokrati og demokratiske verdier i de strategisk viktige landene Afghanistan og Irak, er det altså til syvende og sist demokratiet i våre egne samfunn mektige krefter vil til livs.

Denne krigen arter seg i form av refusjoner av bokmanus og kronikker inneholdende viktig informasjon for våre offentligheter. Informasjon velgerne i høyeste grad behøver for å kunne ta informerte beslutninger i forkant av valgene. For det er jo ikke nok å kunne spasere ned til valglokalet; du må også kunne finne, diskutere og forholde deg til relevant informasjon, for eksempel om de kostbare krigene Norge og Danmark deltar i, kriger som allerede har kostet en rekke norske og danske liv.

På gateplan brukes terrorlover mot helt normal demokratisk aktivitet, som demonstrasjoner mot klimautslipp under klimatoppmøtet i København, som fremvisning av Greenpeace-bannere mot genmodifisert mat i samme by, eller som den fredelige utdelingen av løpesedler i Nobel-byen Oslo.

Holdningen politiet håper du skal innta når de bøtelegger løpeseddelutdelere med gigantbeløp som 11.000 per person, er at disse papirpusherne sikkert må ha gjort mer enn bare å pushe papir på uskyldige fotgjengere. Når politiet reagerer såpass hardt, må det ha vært harde tak fra den andre parten også. Men selv om det er menneskelig å tenke slik, har du som menneske og borger også en plikt til å finne ut om det virkelig er sånn.

For du vet jo ikke – når du en måned eller to eller tre etterpå leser om dette i avisen – om det faktisk var slik at de hadde gjort seg fortjent til å miste elleve tusenlapper. Det er bare din tillit til politiets dømmekraft og generelle rettferdighet som får deg til å anta at de bøtelagte gjorde noe annet enn å dele ut papir på gaten.

Fra gaten ser det nemlig helt annerledes ut. Ja, med tillit til de menneskene som delte ut løpesedler på gaten, fremstår politiet som statlige bøller som tramper på grunnlovsnedfelte menneskerettigheter som ytringsfrihet. Og medienes uvilje mot å dekke denne grelle krigen mot frie ytringer i Oslo Freedom Forum og Ny Tid-byens sentrum, fremstår som sensur og medløperi med de statlige bøllene og fascistene.

Krigens første offer er sannheten. Igår sa de på radioen at Aftenposten nok engang var blitt Norges største avis. Det var den også under den tyske okkupasjonen.

Jeg fikk denne e-posten videresendt fra en kompis:

Dear Mr. Galaasen,

We are the legal counsel to the company Ecolog AG based in Düsseldorf, Germany. As we take from your website, you are already expecting our email.

Reference is made to the following post on your website:

http://olepetergalaasen.wordpress.com/2010/03/18/tyske-ecolog-anklaget-for-narkosmugling-i-afghanistan/

This article cites a publication initially spread by the German broadcasting organization NDR (Norddeutscher Rundfunk). The article contains allegation made against our client. The German Regional Court of Hamburg granted an injunction in favor of our client prohibiting the NDR to repeat these unfounded and reputation-damaging allegations. We see that it is in the same way illegal for others to publish the details initially spread by the NDR.

We kindly ask for your cooperation: Please delete the article mentioned above from your website and any reference made thereto and refrain from publishing the details mentioned in this article again in the future. For your information: The source you are referring to (Deutsche Welle) in the meantime also changed its content and no longer publishes the incriminating article. We hope this motivates you to follow this example.

Further to the deletion of the above-mentioned article we kindly ask for your support to delete any reference from Google index and cache.

Should you have any further queries with regard to our inquiry, please feel free to contact us any time.

Please confirm receipt of this email and refrain from publishing this correspondence on your website or elsewhere.

Kind regards,

Oliver Scherenberg

______________________________________
Dr. Oliver Scherenberg

Rechtsanwalt

Unverzagt von Have
Rechtsanwälte
Rothenbaumchaussee 43
20148 Hamburg

Tel.: +49.40.414000-31
Fax: +49.40.414000-41
Email: scherenberg@unverzagtvonhave.com
website: www.unverzagtvonhave.com
______________________________________

Bitte beachten Sie, daß Email-Eingänge an die persönliche Email-Adresse des Absenders nicht regelmäßig kontrolliert werden und daher Emails für fristgebundene Inhalte nicht geeignet sind. Der Inhalt dieser Email ist streng vertraulich. Falls Sie nicht der zutreffende Empfänger dieser Email sind, rufen Sie uns bitte unter +49.40.414000-0 an und vernichten Sie diese Email.

Please note that emails to the personal email address of the sender of this email may not be checked on a daily basis and are therefore inappropriate for matters subject to a deadline. All information in this email is confidential and may be legally privileged. It is intended solely for the use of the addressee. If you are not the intended addressee please notify the sender by email or by telephone at +49.40.414000-0 and delete this email from your system.

Tysk lov sluttet vel å gjelde i Norge rundt 8. mai 1945?!

  • Nyhetstjenester får pålegg om kun å bruke informasjon fra offisielle nettsteder
  • Titlene på disse sakene skal ikke endres når de publiseres
  • Forbud mot undersøkende journalistikk
  • Alle nyhetsanbefalinger skal gå til offisielle kilder
  • Det skal søkes på forhånd før man lager programmer med eksperter
  • Nettsteder skal ikke lage diskusjoner om temaet, eller synliggjøre diskusjoner på noen måte
  • Alle angrep på staten, partiet, internett-politikk eller statlige byråer skal fjernes fra diskusjoner
  • Alle støtteerklæringer til Google skal fjernes
  • Googles meldinger skal ikke rapporteres

 
Med unntak for de to siste punktene, kunne dette vært et NATO-rundskriv om hvordan den voksende skepsisen til de offisielle 9/11-rapportene skulle behandles i pressen.

Onsdagens bloggpost på Vidd viser fx til en artikkel skrevet av en åpenbart urutinert journalist som kom i skade for å nevne den amerikanske journalisten Christopher Bollyn – ifølge Kvasirs nyhetssøk for første gang siden i alle fall 1. januar 2001. «Heldigvis» ble saken stanset av redaktøren før Lokalavisen gikk i trykken.

Dette dreier seg imidlertid om den kinesiske stats pålegg til statlige og private medier i Kina, etter at Google Kina på mandag flyttet til Hong Kong og samtidig kuttet ut den myndighetspålagte sensuren.

Giganten Google har et av verdens vakreste slagord: Don’t be evil. Hadde ikke verden stått på randen av en ny storkrig, kunne en hipp, kul og ikke minst sosial markedsaktør som Google virkelig gjort en forskjell i verden.

Ingen er bedre rustet til å endre Kinas demokratifiendtlige sensurregime enn Google. Man kan kanskje kritisere at Google gikk med på Kinas betingelser i så mange år, men om de nå får nok selskaper og kinesere med seg på en sensurprotest, kan etableringen av Googles Beijing-kontor vise seg å være noe av det viktigste som er skjedd for demokratiundergrunnen siden opptøyene på Den himmelske freds plass våren 1989.

Med Googles enorme markeds- og mediamakt har de mulighet til å gjøre både godt og ondt. Mange fryktet at giganten skulle videreføre sensurlinjen de lærte seg å finne seg i i Kina også i USA og Europa, og denne ukens helomvending i sensurspørsmålet i Kina lover godt for demokratiaktivister både her hjemme og over dammen.

Hvis 2010-tallet var et fredens tiår, kunne vi ha kastet våre vestlige despoter med Googles hjelp og tatt viktige skritt på veien mot folkestyret. Men nå er det verdenskrigen som står for døren, sorry og lei for å si det, men slik er det. Iran skal bombes fordi de slipper til IAEA-inspektører og følger IAEAs pålegg til punkt og prikke, og av en nasjon som ikke slipper til IAEA-inspektører og ikke følger noen IAEA-pålegg, og som i tillegg nekter å innrømme offentlig at de har og produserer kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen.

Den er en gal verden, men vi må ha krig hele tiden for å holde økonomien igang og hindre folket i å kreve sin rett til å påvirke gjennom frie og rettferdige valg. De sier verdenskrigen skal starte med et terrorangrep – selvsagt under falskt flagg – og at Iran vil få skylden for dette. Før noen finner ut hvem som egentlig sto bak, vil krigen være så godt igang at vi bare må heie på våre soldater og håpe på det beste. Vi kan ikke trekke oss ut av Iran før vi har «vunnet freden», i tillegg til krigen…

Origo sensurerer kritikk av Wikipedia. Hele denne tråden fra 25. januar ble igår fjernet fra Origos sider.

John Erling Blad og Wikipedia har nok engang avslørt sitt sanne antidemokratiske sinnelag, i og med den siste sensur-raptusen her på Origo.

Jeg vil forsøke å rekonstruere «debatten» som besto av 4 kommentarer, og som Blad nå altså har fjernet fordi den utgjør en kritikk av Blad og Wikipedia som Blad ikke ser seg tjent med.

Første kommentar: (TV)

Wikipedia med militærterminologi mot fienden/bidragsyteren

Andre kommentar: (JEB)

Kommentaren gjelder en artikkel om ‘Åpen Kanal’ [http://no.wikipedia.org/wiki/C385pen_kanal] som ble ‘slettenominert og deretter slettet’ [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Slettet/juli_2007#.C3.85pen_kanal] slik det fremgår av slettediskusjonen. Siden ble slettenominasjonen gjenåpnet fordi ikke var korrekt og etter at den ble vurdert på nytt ‘ble artikkelen beholdt’ [http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Sletting/Beholdt/august_2007#.C3.85pen_kanal] og er fortsatt tilgjengelig. Nominasjonen til artikkelkonkurransen ble trukket etter at det ble klargjort at ‘den ikke var i henhold til reglene’ [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia%3AArtikkelkonkurransen_2007&action=historysubmit&diff=2545622&oldid=2544130] noe som fremgår av innlegg i slettediskusjonen.

Det kan være lurt å sjekke fakta før slike innlegg blir skrevet, spesielt når formen blir slik som i dette tilfellet.

Tredje kommentar: (TV)

Blank løgn fra John Erling Blad, der altså. Gitt sakens alvorlighetsgrad, er det kanskje ikke til å undres over at JEB velger løgnen som utvei. Men man undres nå åkke som. Graden av råte i et byggverk er jo som kjent proporsjonal med selgers bruk av små og store løgner.

At Wikipedia både kan slette og modifisere logger og rent faktisk bedriver sletting og modifisering av logger er et relativt godt kjent faktum, og det får bl.a som konsekvens at man ikke kan bruke loggene til å bevise eller motbevise noe som helst.

Det blir påstand mot påstand.

Men ett er i alle fall sikkert: JEB og det kostebinderiet av nazikrapyl som omgir ham i Adminlosjen på bokmålswikipedia innrømmer aldri feil. Ikke to år etter og heller ikke tre år after the fact.

Da velger de heller løgnen og skammen.

Fjerde kommentar: (JEB)

Hei Torstein! Hvis du vil bidra positivt må du gjerne det, men jeg håper det er greit for deg at jeg sletter slike innlegg da de nok passer bedre på din egen blogg.


Kan ta med at Wikipedia-administratorene selv, på Tinget, prater i største alvor om å nominere seg selv til Nobels fredspris. Sånn bare for å illustrere det enorme gapet mellom egen stormannsgalskap og glans-selvbilde og realitetene fx ved tidligere bidragsyteres syn på Admin-mafiaen.

Tar også med et sitat fra et tidligere medlem av nevnte mafia, noe hun skrev da hun takket for seg:

After 2.5 years in the role as admin on this Wikipedia, I’ve requested for deadmin on Meta. Behind this request lies months of careful thought, and I will not be persuaded to reconsider. My reasons are of course also highly subjective, and I won’t try to defend or argue about them. My main reason for wanting to leave the admin group, is that in my opinion the group acts more like a mafia than as the facilitators for collaborative writing they’re supposed to be. Abuse of entrusted rights happens everywhere, and not more often here than most other places. The difference is, the no.wikipedia admin community has repeatedly failed to admit to and take the consequences of such abuse, rather opting for complete denial and manic protection of the involved admins. This inevitably leads to both external and internal mistrust of the admin group, with which I now wish to end my association. Thank you.

Og stor takk til Silje for disse Pauli ord! Selvsagt ble også denne betimelige kritikken fra en av deres egne bare bortforklart og glattet over, i et forsøk på å gi et skinn av bekymring.


John Erling Blad

Jeg har nylig opplevd å bli sensurert på en veldig «festlig» måte. Det vil si, alle tekstene jeg noensinne har skrevet på et visst nettsted er sensurert, og alt jeg skriver nå blir sensurert, og absolutt alle ler av dette – venner som motstandere – fordi denne sensuren som nevnt er utført på en så skrekkelig festlig og underholdende måte.

Sensur

Ja, nettopp «underholdende» er vel det ordet som går igjen der inne. Fra som sagt både kjente, kjære, venner og uvenner.

Når jeg skriver mine ting der, omtaler de meg i tredjeperson som om jeg ikke var tilstede, sier «fyren trodde han skulle slippe unna ved å» gjøre sånn og sånn, i mine egne tråder. Det snakkes om «bekjempelse» av sånne som meg, sånne som utfordrer etablerte sannheter.

Best av alt gis det ingen sammenhengende fornuftig redegjørelse for hvorfor alt jeg har skrevet og skriver der inne nå på død og liv må sensureres på denne hyperfestlige måten.

Dog hintes det mellom en masse «bla-bla» og «mumle-mumle» at det har noe med «9/11» og altså mine politiske skriverier der inne om terrorisme og undersøkelse av hva som skjedde da tårnene ble sprengt i New York og T-banen i London.

Med andre ord er det – mellom alle latterkulene så å si alle andre får der inne – virkelig snakk om en skitten politisk sensur, mobbing og forfølgelse med utgangspunkt i mine politiske skriverier, som tydeligvis er over kanten idet de «utfordrer de etablerte sannhetene».

Det er kanskje bare et museskritt i retning av fascisme, men denne «LOLfascismen» de har lagt seg på fra ledelsens side, kan vise seg å være enda mer smidig enn andre og mer hardhendte former for fascisme og totalitarisme, jamfør den nevnte effekten der alle bare ler av det, nekter for at det er sensur, og generelt føler de har ledelsen i ryggen når de nå kommer med de enda mer løsslupne, hatske, hånende og injurierende utfallene sine, mot min person.

Omkvedet synes å være: «If I can’t laught to the fascist takeover, it’s not my fascist takeover.»

Verst av alt: Folk som allerede har vært tilbakeholdne med å skrive eller endog bare lese i noen av disse politiske diskusjonene fordi de har vært så skarpe på grunn av den hyperhatske tonen en rekke profiler der inne fører mot alt som lukter av skepsis mot falskflaggterror, noe som nettopp er meningen med den hyperhatske tonen, disse tilbakeholdne menneskene skremmes nå i enda sterkere grad fra å i det hele tatt nærme seg disse temaene, når de ser hvilken skjebne som vederfares meg som en av de mest artikulerte 9/11- og 7/7-skeptikerne.

Ringvirkningene av denne LOLfascismen blir altså ikke helt ulik ringvirkningene av at TV4 sist søndag først søkte å farge hele 9/11-skeptikerbevegelsen i et usselt og grelt jødehat-lys, for dernest å konfrontere Sveriges (og Nordens) eneste parlamentariker – Egon Frid – som til nå har våget å skrive under på et opprop for en uavhengig granskning av 9/11-angrepet, ansikt til ansikt med et TV-crew med en Gestapo-aktig intervjuer/kryssforhører som avkrevde ham svar på hans 9/11-skepsis og i løpet av minutter nærmest med gråten i øynene ble tvunget til å akseptere den offisielle 9/11-teorien, om en konspirasjon mellom Osama bin Laden og 19 arabere.

Et særdeles stygt kapittel i nordisk TV-historie, og den reneste zionistiske inkvisisjonen. Målet med operasjonen var selvsagt å vaksinere absolutt alle andre politikere i Sverige (og Norden) mot å engang kikke på sannhetsbevegelsens meget gode og grundige argumenter for gjenopptagelse.

Jeg legger ved videoen av Egon Frids kryssforhør her. Dette er svært grelle saker.

Statsadvokat Helge Olav Thue, aktor under Orderud-saken, lyver åpenbart når han til Romerikes Blad idag hevder at det «var nytt for ham» og at «Dette er første gangen jeg hører at det navngis personer som skulle vært på gården under drapene». Opplysningene er flere ganger tidligere – helt tilbake til 2001 – gitt til politi og påtalemakt, noe som også fremgår av samme artikkel i Romerikes Blad:

Informasjon fra Sandberg er i flere omganger gitt som delopplysninger til gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med sakene til Per og Veronica Orderud. Ifølge Sandberg skal sporet om svenske torpedoer tidligere være gitt politiets etterforskere.

– Espen Orderud, Per Orderuds fetter, ga i 2001 opplysninger til etterforskerne i saken om at det skulle ha vært tre torpedoer på 24-timersoppdrag fra Sverige som skulle ha begått drapene. Dette er, så vidt jeg vet, aldri blitt etterforsket, sier Sandberg.

En alternativ forklaring på statsadvokatens ignorans kan være – som Tore Sandberg også antyder – at politiet aktivt har sabotert hver lille innlevering og innrapportering av navn og bevis i saken. I så fall burde dette få konsekvenser for flere personers stillinger, da disse medvirker til at kriminelle går fri og uskyldige straffes.

Verdens Gangs anonyme leder for torsdag 5. november tåkelegger det hele ved å angripe Brennpunkt for å grave frem skjulte opplysninger. Dette blir nokså ironisk, både fordi pressen selv – hvori opptatt VG – offisielt skal avdekke skjulte opplysninger, og fordi Brennpunkts motto er nettopp «å fortelle deg ting du bør vite om, men som noen forsøker å skjule».

VG på sin side forsøker å tåkelegge:

Orderud-makkverk

Innslaget i NRK Brennpunkt tirsdag kveld om angivelige nye bevis i Orderud-saken, var et journalistisk makkverk. Gjennom løse påstander og ufunderte og dårlig sammenhengende slutningsrekker ble det antydet at angivelige drapsmenn hadde tilknytning til jugoslavisk mafia, og at trippeldrapene på Orderud gård hadde sammenheng med oppdrag Per Paust og Anne Orderud Paust skulle ha hatt for Etterretningstjenesten.

Lignende tips ble grundig sjekket og forkastet av politiet allerede under etterforskningen av de to attentatforsøkene mot ekteparet Orderud Paust forut for drapene. Heller ikke ekteparet selv hadde noen tro på dette, til tross for at en fetter av Per Paust overfor Brennpunkt nå i sen ettertid løselig antyder det motsatte. Derimot mente ekteparet, særlig Anne Orderud Paust, at attentatene måtte ha sammenheng med familiefeiden og konflikten om Orderud gård. Tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, som etterforsket attentatene, bekreftet overfor Dagbladet i går at ekteparet hadde en slik mistanke.

Brennpunkt berørte overhodet ikke det som var de sentrale bevismomentene i Orderud-saken, og som førte til at Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød i to rettsinstanser ble dømt for medvirkning til drapene. Bevisene ble kjent for offentligheten gjennom den intense mediedekningen av saken. Det dreier seg blant mye annet om drapsplanlegging i et juleselskap på Orderud, overlevering av våpen til ekteparet Orderud, vådeskuddet og tekniske bevis som knytter våpnene til drapene.

Innslaget i Brennpunkt er åpenbart blitt til i nært samarbeid med privatetterforsker Tore Sandberg, som også medvirket i programmet. Sandberg arbeider på oppdrag for og er betalt av Per og Veronica Orderud. I den grad de løse påstandene i innslaget i det hele tatt vedrører Orderud-saken, er de alle egnet til å ta oppmerksomhet bort fra Per og Veronica Orderud, samtidig som de konsentrerer og forsterker mistanker mot Kristin Kirkemo.

Ikke minst den tendensiøse måten innslaget ble redigert og presentert på, bidrar til dette. Det er grunn til å sette et tydelig spørsmålstegn ved dømmekraften til dem som har redaktøransvaret for Brennpunkt.

Så kan man jo selvsagt spørre seg hvem det er som redigerer Verdens Gang, samt hva det er E-tjenesten, politiet og en samlet tabloidpresse tåkelegger og har tåkelagt i ti år, dersom Brennpunkt har rett i at materiale eksisterer i E-tjenestens arkiver på Lutvann som peker ut av landet; til Balkan og Malmö-traktene.

Hvorfor brukte for eksempel «fredsnasjonen» Norge 1,8 milliarder på få uker i Kosovo i 1999?

Og kan vi leve med at EOS-utvalget som skal overvåke og kontrollere E-tjenesten bare får lov til å overvåke og kontrollere E-tjenesten når denne selv ønsker et slikt innsyn?

Brennpunkt-programmet på tirsdag reiser etter min mening en rekke dypt alvorlige spørsmål, og tabloidpressen prøver etter beste evne å avfeie hele argumentrekken, nettopp for å slippe å forholde seg til disse naturlig påfølgende spørsmålene.

Journalists’ Groups Protest over US Media Vetting in Afghanistan

The International Federation of Journalists (IFJ) and United States journalists’ groups today condemned military vetting of journalists covering the Afghanistan conflict to see if they are sympathetic to the American cause.

Journalists and media people seeking to travel under the protection of US armed forces to report on the escalating military operations in Afghanistan may be screened by a Washington public relations firm commissioned by the Pentagon to determine whether media coverage portrays the US military in a positive light.

«This profiling of journalists further compromises the independence of media,» said Aidan White, IFJ General Secretary. «It strips away any pretence that the army is interested in helping journalists to work freely. It suggests they are more interested in propaganda than honest reporting.»

According to the American journal Stars and Stripes, journalists may be vetted by The Rendon Group, a notorious public relations firm which prior to the US invasion of Iraq helped create the Iraqi National Congress, an opposition group later blamed for spreading false information about Iraq’s supposed possession of weapons of mass destruction.

Two months ago, American army officials barred a Stars and Stripes reporter from embedding with a unit in Iraq because the reporter «refused to highlight» good news promoted by military commanders.

The IFJ affiliate organisations in the US have added their voices to the protest. Roberta Reardon, President of the American Federation of Radio and Television Artists, whose members include broadcast journalists said: «Many Americans rely on the unbiased information that journalists report to understand what is happening in the world and to make critical decisions. If the military pre-approves only certain journalists to report a specific point-of-view or agenda, our decisions cannot be made independently or freely and that threatens our democracy. I am deeply disturbed by this assault on quality broadcast journalism and on our freedom.»

Bernie Lunzer, President of TNG-CWA, and representing newspaper reporters joined the protest adding: «This practice would undermine our core value, the ability to report the truth objectively and without government censorship. Embedding has its own problems, but this is over the line.»

The IFJ says that the recent merger of US and NATO public relations work in Kabul has created a single source for media information and handling all requests from journalists to be embedded. This has reinforced the influence of The Rendon Group. According to official sources there are at present 60 media outlets – excluding Afghan media – on the ground with US and NATO forces.

«Bringing democracy to Afghanistan is a massive challenge,» said White. «But it will not be made easier by trying to manipulate media or encouraging journalists to show bias in favour of the military.»

For more information contact the IFJ at +32 2 235 2207

The IFJ represents over 600,000 journalists in 123 countries worldwide

Som David mot Goliat
palestinske steiner mot Barak og Sharon

URO

Pressas samfunnsrolle er å avdekke og ikkje bidra til å skjule.
Kjetil Haanes 2007-12-05
styreleiar i Norsk Presseforbund
nestleiar i Norsk Journalistlag (NJ)

Det er ikke mye han har å slå i bordet med, David Ray Griffin, når han kommer til Oslo og Litteraturhuset torsdag. Alt professoren bærer på er sannheten. De andre – media og politikerne – har makten, bukta og begge endene. Om de anser ham som for truende, kan de bare holde seg vekke, boikotte ham eller fabrikere enda flere giftige løgner om David, 9/11 Truth-bevegelsen og det vi står for.

Nasjonal Samling

Den vanligste strategien i forhold til David Ray Griffin er å ignorere ham helt og holdent. Det gjorde de under pressekonferansen i Kristiansand for to år siden, selv om NRK radio visstnok har opptak av Griffins foredrag.

Ser vi bort fra at makten ikke ønsker å ta innover seg det som bevegelsen for sannhet etter 11. september har på hjertet, er det rimelig klart at kronargumentene våre er sterke som stål:

  • Bush-administrasjonen var en forbrytersk bande av løgnere.
  • Deler av WTC7-kollapsen foregikk i fritt fall, noe som utelukker andre forklaringer enn spengning.
  • Forskere har publisert funnene av nanosprengstoff i ruinstøvet etter Tvillingtårnene i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.

 
David Ray Griffin har samlet de aller klareste bevisene for at Bush-administrasjonen løy om 9/11 i en rekke bøker, bl.a The New Pearl Harbor, The 9/11 Commission Report : Omissions and Distortions og Debunking 9/11 Debunking. Bøkene er så godt som fullstendig ignorert i norske massemedier, til tross for at de er grundige, lettleste og ytterst velskrevne. Det de beviser er at Bush-administrasjonen var uærlig i sine umiddelbare forklaringer av det som skjedde 11. september og hvem som sto bak, samt i de senere rapportene og «uavhengige» granskningene.

New Pearl Harbor

Norske massemedier har hele tiden – faktisk – opptrådd 100% Bush-lojalt og Bush-dogmatisk i forhold til de offisielle forklaringene og teoriene om 9/11. Det spiller heller ingen rolle om avisen vi snakker om heter Fremskritt eller Klassekampen. Når det gjelder 9/11 har vi en unison Nasjonal Samling. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen sier det enklest og klarest, senest søndag 10. mai 2009:

«Ja, de hos oss som følger dette, har ikke noe tro på disse teoriene. Oversender innlegget til debattredaksjonen.»

Vi vet også så altfor godt hva debattredaksjonen gjør med slike innspill: Den opplyser høflig om at Klassekampen daglig mottar en rekke kronikker og leserinnlegg, noe som for 9/11-skeptiske skribenter med nødvendighet innebærer at ordene ikke kan komme på trykk. Den eneste logiske konsekvensen av dette må være at vi – for å komme på trykk i Klassekampen – må oppfordre alle andre i Norge til å slutte å sende inn tekster til debattredaksjonen. Noe som selvsagt blir helt absurd.

Det er denne Bush-lojale eller zionistiske kjempen David er oppimot. Det er lite annet vi kan gjøre enn å fortsette å slenge steiner mot Goliat. Han faller i alle fall i myten.

Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem å utvide «det muslimske» falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-området, gjennom å overtale resten av NATO-landene til å akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep på hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons på et angrep fra Sovjetunionen, men når den var gått i oppløsning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for å suge hele NATO inn i en meningsløs krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte på at sto bak 9/11.

WTC ble sprengt

Slik ble det også en selvfølge at norske medier – nå i krig – ikke kunne få skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne stå bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erklærte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 år at Osama bin Laden – den påståtte bakmannen for 9/11 – «for første gang» hadde tilstått å stå bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde på den første løgnaktige «tilståelsen», ville de kanskje tro på den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.

Det eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne – altså de såkalte 9/11-trutherne som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.

I tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene også bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 års unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useriøse konspirasjonsteorisider fra den før nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede gærningene, mens de selvsagt først og fremst er ute etter å ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidløftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-besøk til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte å fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte på.

Men fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene – noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene – med på laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt også blinket seg ut de få ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstrådene. Her bruker de et slikt lavmål av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk – som ulver – for å ta alle som stiller ekte og oppriktige spørsmål ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.

Formålet med alt dette? Hvorfor skulle så mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde – så mange mennesker som ikke har noe å utsette på den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 år via TV og aviser – hvorfor skulle så mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og klør? 8 år etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.

Det som skjer når ethvert åpent og folkelig ordskifte om 9/11 får degenerere til hatefull drittslenging – vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt også fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker – er selvfølgelig at den store hopen av folk som sitter på gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig våger å ta stilling eller kaste seg inn i det svært så betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner ønsker å være med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et så til de grader giftig debattklima.

Stoda etter 8 år er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har svært gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med løgn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne møte med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor søker også de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere å mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, altså for disse gærningene som kommer på forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere på Youngstorvet 1. mai for «ren luft» og mot «chemtrails».

Det er en skitten debatt og mye står på spill for myndighetene og NATO. Vi få som har navnene våre i den offentlige sfære og som står opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge å få lov til å legge frem våre svært gode beviser for urent spill og andre hendelsesforløp den 11. september uten å bli slått med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten å bli flankert av alskens gærninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.

The gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi må avsløre taktikken deres. Det er på tide å nevne navn. Vi må sette hale på grisen.

I krig og kjærlighet er alt lov.