Skip navigation

Tag Archives: politikk

Vulkanen Eyjafjallajökull våknet i kveldstimene 2. pinsedag endelig til liv igjen, etter at hun hadde brukt søndagen som hviledag.

Mens Eyja hvilte, så norske journalister sitt snitt til å komme med sårende frekkheter som:

  • «viser ingen aktivitet» (Sjur Øverås Knudsen, NRK)
  • «minimal eller ingen aktivitet» (Janne Bjergli, Nettavisen)
  • «bare damp og ingen aske» (Marthe Haugdal, VG)

 
Den fortsatte aktiviteten er spesielt hyggelig fordi den inspirerer menneskene til innsats mot den pågående klimakatastrofen. Flere eksemplarer av den intelligente dyrearten skal ha valgt å holde seg i ett og samme land i opptil flere dager som følge av Eyjafjallajökulls beroligende og stresslindrende virksomhet.

I stedet for å fly like ofte, ringer menneskene nå sine familier, arbeidsgivere og tabloidmedier mens de mumler noe om at de er «askefast». For som alle nå vet, kan ikke det intelligente pattedyret redusere sine klimagassutslipp uten å tvinges til det.

Europas såkalte miljøvernministre gjør hva de kan for å øke klimagassutslippene og klare All Time High hvert eneste år, gjennom å fornye industriens utslippstillatelser, samt sette igang ny forurensende virksomhet med helt nye tillatelser. Bare finanskollapser og islandske vulkaner kan stanse disse morderiske skurkene, som sleipt nok prøver å innbille oss andre at det er de som har fått til utslippsreduksjoner som asken og industrikonkursene i virkeligheten har æren for.

Advertisements

Gigakudos til Karsten Johansen for denne mesterlige statusoppsummeringen rett før Obamas State of the union-tale:

Nå venter «alle amerikanere» på «state-of-the-union-talen», dvs. alle øvre middel- klasse-folka som ennå ikke har falt i søvn under presidentzombiens endeløse repriseforestillinger av «den store talen som endret alt» – ved å flytte fem kommaer i Bushbandens «Project for a New American Century» og knapt nok det.

 
«At stake now  is President  Obama’s credibility as an agent for change. Voters see his main “change” thus far to have  been favoritism to Wall Street. Jay Leno jokes that Obama has done the impossible: resurrected the seemingly dying Republican Party and given it the coveted label of the “Party of Change,” running against Wall Street.

This is the political setting for what must certainly be a hastily rewritten State of the Union message. Instead of celebrating a Republican- and Lieberman-approved health care bill, Obama finds himself obliged to respond to voters who celebrated his first anniversary in office by choosing a Republican as their designated voice for change.»

Men det hverken kan eller vil han. Hans troverdighet er borte og vil ikke komme tilbake, særlig ikke fordi hverken han eller hans parti ønsker at den skal komme tilbake.

Obamas mission er accomplished: den var å sminke opp imperiets fasade, å holde det gående inntil scenen er klar for den neste rabiate galning som skal true resten av verden til å lystre – Palin eller Romney. Obama skulle redde ansikt for USAs globale hyperoverklasse, dra finanskrisen og alle Bushbandens katastrofer bak et glemselens slør, påta seg «venstresidens» skyld for alle høyresidens katastrofer og dermed bane veien for det åpne kapitalistiske globaldiktaturet ved den neste armageddonkriger fra det oljesionistiske kristenhøyre. Obama er den liberalJesus kapitalismens gud har sendt ut for å ta på seg skylda for hans synder, slik at banen igjen er klar for den hevnende Jahves raseri mot enhver nokså liten dissens mot kapitalismen.

Tro meg, denne talen vil bli som alle de andre: Presidenten snur mekanisk hodet på skrå fra den ene siden til den andre som en tennistilskuer, mens han strrammer leppene, rynker brynene i melodramatisk alvorsmimikk og leser fra to teleskjermer vi ikke kan se og utstøter den velkjente rekken av korte, intetsigende fraser om alt godt fra havet. Men USA og verden er ikke i en tilstand som kan endres av instuderte talemåter som skal tildekke den totale mangelen fra den amerikanske globaloverklasse på annet enn søvngjengeraktig vanesløvt og tyrannisk penge- og maktbegjær i de mest vulgære former. Også denne talen blir et symptom på er menneskeart som har gått i stå i Sinsenkrysset og bare sviver rundt og rundt på autopilot, fordi dens dominerende skikkelser har mistet enhver tanke for annet enn det kortsynte og hyperdogmatiske, gjentakelsesmaniske, og som tror verbalt sjølbedrageri kan gjøre det ut for «change».

Både vår hjemlige statsminister og de fleste andre ledere ligner mer og mer på mekaniske dukker som uavlatelig gjentar de samme nullmeldingene som egentlig ikke sier annet enn enhver fugl: pipp pipp, her er jeg. Pipp. Jonas Gahr Støre ser dog i det minste ut som om han tenker, mens statsministerens stirrende tomme blikk bare forteller alt om sosialøkonomiens samlede tomhet: penger skal bli til fler penger, som blir til osv. Ikke noe å bygge et liv på, ikke engang et politisk, men kanskje nok en fondsforvalterkarriere.

På samme måten framstår Obamas alvorsmimikk kun som passende for en skoleavslutningstale, men ute av stand til å fatte den faktiske situasjon, tvertimot kun i stand til å tildekke den for seg sjøl med handlingsilluderende talemåter, som teatralsk boss for et parti hvis eneste vilje er viljen hos den hyperoverklasse det tjener, til å utradere det til minste fnugg sammen med det nesten helt hensygnede demokrati det engang representerte til en viss grad, og erstatte det med den totale og totalitære globale overvåkingsstaten i hyperkapitalismens maniske tjeneste. Viljen er den vi finner hos alle trengte despotier: den rasende viljen til med alle midler og for absolutt enhver pris inklusive alles undergang å klamre seg til status quo.

Så langt Karsten Johansen. For min egen del må jeg si jeg venter mer på Apples Tablet-lansering samme dag, dvs onsdag 27. januar 2010. Et gratis tips til amerikanerne måtte være å la Google og Apple overta politikken.

Jeg har nylig opplevd å bli sensurert på en veldig «festlig» måte. Det vil si, alle tekstene jeg noensinne har skrevet på et visst nettsted er sensurert, og alt jeg skriver nå blir sensurert, og absolutt alle ler av dette – venner som motstandere – fordi denne sensuren som nevnt er utført på en så skrekkelig festlig og underholdende måte.

Sensur

Ja, nettopp «underholdende» er vel det ordet som går igjen der inne. Fra som sagt både kjente, kjære, venner og uvenner.

Når jeg skriver mine ting der, omtaler de meg i tredjeperson som om jeg ikke var tilstede, sier «fyren trodde han skulle slippe unna ved å» gjøre sånn og sånn, i mine egne tråder. Det snakkes om «bekjempelse» av sånne som meg, sånne som utfordrer etablerte sannheter.

Best av alt gis det ingen sammenhengende fornuftig redegjørelse for hvorfor alt jeg har skrevet og skriver der inne nå på død og liv må sensureres på denne hyperfestlige måten.

Dog hintes det mellom en masse «bla-bla» og «mumle-mumle» at det har noe med «9/11» og altså mine politiske skriverier der inne om terrorisme og undersøkelse av hva som skjedde da tårnene ble sprengt i New York og T-banen i London.

Med andre ord er det – mellom alle latterkulene så å si alle andre får der inne – virkelig snakk om en skitten politisk sensur, mobbing og forfølgelse med utgangspunkt i mine politiske skriverier, som tydeligvis er over kanten idet de «utfordrer de etablerte sannhetene».

Det er kanskje bare et museskritt i retning av fascisme, men denne «LOLfascismen» de har lagt seg på fra ledelsens side, kan vise seg å være enda mer smidig enn andre og mer hardhendte former for fascisme og totalitarisme, jamfør den nevnte effekten der alle bare ler av det, nekter for at det er sensur, og generelt føler de har ledelsen i ryggen når de nå kommer med de enda mer løsslupne, hatske, hånende og injurierende utfallene sine, mot min person.

Omkvedet synes å være: «If I can’t laught to the fascist takeover, it’s not my fascist takeover.»

Verst av alt: Folk som allerede har vært tilbakeholdne med å skrive eller endog bare lese i noen av disse politiske diskusjonene fordi de har vært så skarpe på grunn av den hyperhatske tonen en rekke profiler der inne fører mot alt som lukter av skepsis mot falskflaggterror, noe som nettopp er meningen med den hyperhatske tonen, disse tilbakeholdne menneskene skremmes nå i enda sterkere grad fra å i det hele tatt nærme seg disse temaene, når de ser hvilken skjebne som vederfares meg som en av de mest artikulerte 9/11- og 7/7-skeptikerne.

Ringvirkningene av denne LOLfascismen blir altså ikke helt ulik ringvirkningene av at TV4 sist søndag først søkte å farge hele 9/11-skeptikerbevegelsen i et usselt og grelt jødehat-lys, for dernest å konfrontere Sveriges (og Nordens) eneste parlamentariker – Egon Frid – som til nå har våget å skrive under på et opprop for en uavhengig granskning av 9/11-angrepet, ansikt til ansikt med et TV-crew med en Gestapo-aktig intervjuer/kryssforhører som avkrevde ham svar på hans 9/11-skepsis og i løpet av minutter nærmest med gråten i øynene ble tvunget til å akseptere den offisielle 9/11-teorien, om en konspirasjon mellom Osama bin Laden og 19 arabere.

Et særdeles stygt kapittel i nordisk TV-historie, og den reneste zionistiske inkvisisjonen. Målet med operasjonen var selvsagt å vaksinere absolutt alle andre politikere i Sverige (og Norden) mot å engang kikke på sannhetsbevegelsens meget gode og grundige argumenter for gjenopptagelse.

Jeg legger ved videoen av Egon Frids kryssforhør her. Dette er svært grelle saker.

SVikerpartiets miljøklovn Erik Solheim ville vise verden hvor fort han kunne klippe hull på svarte ballonger med «CO2» på, da han fant på en litt annen vri. Han klippet seg like godt i armen så blodet sprutet, trolig for å vise velgerne hvor det må kuttes for at kloden og klimaet skal komme til hektene igjen.

erik

Climate change explained – the impact of temperature rises
av Mark Lynas, The Guardian, tirsdag 14. april 2009

Under 2 grader

Havisen i arktis forsvinner, isbjørnen blir hjemløs og jordens energibalanse forandres dramatisk når reflekterende is erstattes av mørkere havoverflate i sommermånedene. Ventes nå i 2030 eller før.

Tropiske korallrev gjennomgår alvorlige og gjentatte blekningsepisoder på grunn av varmere sjøvann, som dreper de fleste korallene og gir et nådestøt til det marine artsmangfoldet.

Tørkeepisoder spres gjennom subtropene, sammen med hetebølger og intense skogbranner. Verst rammet er Middelhavsområdet, det sørvestre USA, Sør-Afrika og Australia.

skogbrann

2-3 grader

Sommerlige hetebølger som den i Europa i 2003, som drepte 30.000 mennesker, blir årvisse hendelser. Ekstrem tørke med temperaturer helt opp på 40-tallet i Sør-England.

Amazonas-regnskogen krysser «vippepunktet» der ekstrem hete og mindre nedbør gjør skogen utsatt – store deler brenner og erstattes av ørken og savanne.

Oppløst CO2 gjør havene stadig surere, ødelegger gjenværende korallrev og slår ut mange planktonarter som danner grunnlaget for den marine næringskjeden. Flere meters stigning i havnivået er nå uunngåelig fordi Grønlands iskappe forsvinner.

3-4 grader

Bre- og snøsmelting i verdens fjellkjeder utarmer ferskvannsstrømmene til lavtliggende byer og jordbruksland. Mest rammet er California, Peru, Pakistan og Kina. Global matproduksjon trues da viktige kornkamre i Europa, Asia og USA lider under tørke, og hetebølger reduserer avlingenes toleranse.

Golfstrømmen svekkes betydelig. Nedkjøling i Europa er lite sannsynlig på grunn av global oppvarming, men havstrømmene endrer værmønstre og fører til større havnivåstigning enn gjennomsnittet i Øst-USA og Storbritannia.

4-5 grader

Enda et vippepunkt får massive mengder metan – en potent drivhusgass – til å slippe ut når den sibirske tundraen smelter, noe som gir økt global oppvarming. Mye av bosetningen i Sør-Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og andre subtropiske områder blir umulig som følge av ekstrem varme og tørke. Sivilisasjonens fokus flyttes mot polene, der temperaturene holder seg kjølige nok for avlinger, og nedbøren fortsetter – om enn med alvorlige oversvømmelser. All havis er borte fra begge polene. Fjellbreene er forsvunnet i Andes, Alpene og Rocky Mountains.

5-6 grader

Globale gjennomsnittstemperaturer er nå høyere enn på 50 millioner år. Arktis har langt større temperaturøkninger enn gjennomsnittet – opptil 20 grader – noe som betyr at hele Arktis nå er isfritt året rundt. Mesteparten av tropene, subtropene og selv lavere tempererte soner er nå for varme for bosetning. Havnivåstigningen er nå rask nok til at kystbyer verden over for det meste forlates.

6 grader og over

Fare for «løpsk oppvarming», kanskje ansporet av utslipp av metanhydrater fra havene. Kan jordoverflaten bli som Venus, totalt ubeboelig? Det meste av livet i havet er vekke. Flyktninger holder seg helt og holdent til høytliggende områder og til polarområdene. Menneskelig bosetning er drastisk redusert. Kanskje er 90% av artene utdødd, noe som grenser til de verste utryddelsesepisoder i jordens 4,5 milliarder år lange historie.

Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere planet».

Arbeiderpartiets valgkampkontor: På bare 45 minutters varsel kan muslimene overta generalsekretær Jaap de Hoop Scheffers stilling, og admiral Giampaolo di Paolas stilling som styreleder for NATOs militærkomité, kort sagt alle de sentrale posisjonene i den transantlantiske forsvarsalliansen.

Det er koordinator for Arbeiderpartiets valgkamp-einsatzgruppe, Martin Kolberg, som kommer med denne sjokkerende brannfakkelen i en NTB-melding. Arbeiderpartiet vil derfor knuse radikal islam, som han sier.

Vi i Fremskrittspartiet tar denne såkalte brannfakkelen fra Kolberg med knusende ro, som det paniske forsøket det er på å kapre noen av våre rasiststemmer. Vi mener også å kunne bevise at Kolberg har forregnet seg: Det vil ta minst halvannen time for muslimene å vinne kontroll over en så stor og mektig militærallianse som NATO.

Det er selvsagt en ren tilfeldighet at Aps 45-minuttersutspill kommer samme dag som gallupen viser 8,5 prosentpoengs fremgang for Fremskrittspartiet.

Kommunal Rapports politiske kommentator Aslak Bonde påpeker 24. februar ganske riktig at systemets handlekraft er «påfallende» når det gjelder finanskrisen, men «relativt puslete» når det kommer til klimakrisen.

Bonde er imidlertid meget forsiktig i sin ordbruk. Det eneste systemet gjør på klimasiden, er jo å gå inn med enorme og paniske summer av våre penger for å motvirke den utslippsnedgangen som følger helt naturlig av finanskrisen.

For å si det enda mer tydelig: Det er den velfungerende globaliserte økonomien og det normalt høye forbruket som utgjør hele vårt humane bidrag til klimakrisen.

Den rødgrønne regjeringens tiltak kan sammenlignes med en far som søndag gir sin tenåringsdatter en ukes husarrest, men som mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag likevel ender opp med å jobbe som privatsjåfør for den unge frøkna ved hennes mange klubb- og discobesøk.

Ethvert familiemedlem ville miste all respekt for en slik autoritetsløs og vinglete far.

Bonde fortsetter så med å unnskylde politikerne. Ingenting er deres feil, det er systemet, må vite, som er synderen. Bonde mener det er «liten tvil om at klimakrisen er mer truende enn økonomikrisen», men at det er kortsiktigheten som får politikerne til å velge økonomien.

Men det er ikke det det er snakk om i det hele tatt. Det er ikke kortsiktig av faren å kjøre dattera til sentrum, det er det eksakt motsatte av å iverksette husarresten.

Altså handler dette om vilje. Vil man ta fatt på klimautfordringene, eller vil man sette alt inn på å fortsette med en vekstbasert og uhyre destruktiv industriell økonomi?

Jeg skriver «man» her, og ikke «vi», da det er åpenbart at vi ikke snakker om folket. De som har bestemt seg for at økonomien må fortsette å vokse i det uendelige, på bekostning av absolutt alle andre hensyn, er akkurat den styrtrike eliten som selv har mest å tjene på at økonomien vokser og vokser, og absolutt mest å tape på at man velger det motsatte, nemlig å ta fatt på klimaproblemene på en ansvarlig måte.

Det er jo nettopp derfor klimakrisen er et så pivotalt veivalg for livet på jorden: Det er et reelt fokking veivalg der vi ikke kan fortsette i begge retninger samtidig. Vi må helt enkelt velge vei.

Aslak Bonde mener også at vi «i det minste kan starte diskusjonen om hvordan man i et moderne mediesamfunn kan ha et langsiktig innrettet politisk system». Det er helt riktig, og det er en god start. Jeg skal gi en kort skisse til løsning:

  • Fjern den globale og antidemokratiske makteliten gjennom en global informasjonskampanje i de nye mediene og et rettsoppgjør som får alle tidligere tribunaler til å blekne ved sammenligning.
  • Innfør folkestyre i alle verdens land og regioner.
  • Inndra alle konsesjoner til å drive massemedier og opprett nye, kollektivt eide og tversgjennom demokratiske og demokratiunderstøttende massemedier.
  • Opprett en serie statlige institusjoner hvis eneste mandat er å hindre utglidning til det ikke-transparente og udemokratiske. Det er veldig mye smartere å bruke intellektuelle til dette, i stedet for å sette dem i konsentrasjonsleire eller intrikate NAV-regimer.
  • Hold valg der kunnskap og informert debatt råder grunnen, og ikke partiske og kommersielle medier, reklamekampanjer og elitære pengeinteresser.

 
Den store bonusen ved denne løsningen for dagens politikere, er at det blir mye mer inspirerende å drive med politikk innenfor et reelt demokrati, enn det var under potemkindemokratiet. I tillegg har vi altså etter en slik omlegging en reell mulighet til å begrense og kanskje til og med overleve klimakrisen.

Vi må slutte å late som om vi har et demokrati og en klimastrategi så lenge verden helt åpenbart styres av en styrtrik elite som utelukkende meler sin egen kake.