Skip navigation

Tag Archives: oslo

«Alt for Norge» var valgspråket dansken Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel tok da han 18. november 1905 fikk ny jobb og nytt navn, Haakon VII. Valgspråket er bragt videre helt inn i vår tid, først av Kong Olav V, og sist 17. januar 1991 av Kong Harald V, som forøvrig skal ha pionert uttrykket «våre nye landsmenn».

22. juli 2011 sprengte israelvennen Anders Behring Breivik regjeringskontorene og Olje- og energidepartementet på Einar Gerhardsens Plass i Oslo sentrum, der 7 mennesker ble drept, før han dro videre til AUFs sommerleir på Utøya og meiet ned og drepte oppunder 90 sosialdemokratiske tenåringer. Disse hadde blant annet brukt leiroppholdet til å prøve å påvirke moderpartiet til fordel for en boikott av Israel på grunn av landets mange menneskerettighetsbrudd.

Terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik valgte seg 65-årsdagen for den zionistiske terrorgruppen Irguns terrorbombing av King David Hotel i Jerusalem for sine ideologisk forkvaklede aksjoner mot det regjerende norske Arbeiderpartiet. Bombene den 22. juli 1946 drepte 91 mennesker og såret 46. Hotellet var hovedvarteret for de britiske mandatmyndighetene i Palestina, deriblant de britiske militære styrkene.

Gitt Behrings erklærte støtte til den zionistiske høyreekstreme ideologi, hans valg av kampform – terrorisme og massedrap – samt hans valg av dato for den dødelige aksjonen, finner jeg det rimelig å si at Behring kjemper en unorsk kamp, med unorske midler på vegne av en fremmed makt. Anders Behring Breivik er vår første Quisling siden den 2. verdenskrig.

Denne ynkelige landsforræderens valgspråk må være «Alt for Israel!».

«So let us fight together with Israel, with our Zionist brothers against all anti-Zionists, against all cultural Marxists/multiculturalists.» – Behring

Advertisements

Et nettsted om kriminalpolitikk fra Universitetet i Oslo har nå publisert en «Ukens spalte» om politiets upopulære forbud mot å ytre seg mot pels i deler av Oslo sentrum. Innlegget retter kritisk søkelys mot politiets svært betenkelige og repressive praksis overfor en utpekt politisk aktivistgruppe.

Spalten

Uke 23

Når ytringsfriheten håndteres som ordensproblem

av Rune Ellefsen og Kari Weille Rekdal

Etter tidligere diskusjoner om ytringsfrihet, blant annet i forbindelse med Dagbladets offentliggjøring av Mohammed-tegningene, er det uttrykt bred enighet i Norge om at ytringsfriheten er en viktig og grunnleggende rettighet i et moderne demokrati, og at det skal mye til før den kan begrenses. Politiet i Oslo ser imidlertid ut til å være av en annen oppfatning. Ved flere anledninger i høst og vinter er dyrevernere blitt anholdt, bortvist, ID-sjekket og bøtelagt for å ha delt ut løpesedler med argumenter mot pelsdyroppdrett og mot salg av pels, i nærheten av pelsbutikker i Oslo sentrum.

I Aftenposten Aftens artikkel «Forbudt å demonstrere mot pels» (18. mars i år, s. 24) bekrefter politiadvokat Kai Spurkland at Oslo-politiet nå nedlegger forbud mot å ytre seg mot pels innen en radius av 250 meter fra Oslos pelsbutikker. Nærmere enn dette risikerer en arrestasjon og bøter. I praksis betyr dette at store deler av Oslo sentrum blir forbudssone for pelsmotstandere. Politiet sier at 250-metersonen er en del av de nye retningslinjene som er utarbeidet spesielt for å håndtere personer som ytrer seg kritisk til pels i Oslo.

Som en reaksjon på det stedlige ytringsforbudet og de uvanlige retningslinjene har aktivister delt ut løpesedler i Oslo sentrum til forsvar for ytringsfriheten, en ytringsform som politiet igjen har stoppet med henvisning til 250-meterssonen. Hvilke andre politiske grupperinger møtes med slike særregler og alvorlige begrensninger på retten til å ytre sine oppfatninger? Politiets inngripen framstår her som politisk kriminalisering av en utvalgt gruppes lovlige engasjement, og ikke som en normal forvaltning av politimyndighet. Amnesty International har bedt politiet om en redegjørelse for den nye praksisens rettslige grunnlag, noe Amnesty begrunner med at politiets bestemmelser her er såpass spesielle at de bør undersøkes nærmere.

Pelsbutikker driver lovlig næringsvirksomhet. På linje med andre lovlige virksomheter må også pelsbransjen tåle at enkeltpersoner eller grupper er uenige i den virksomheten de driver, og at de offentlig uttrykker det og forsøker å informere offentligheten om disse synspunktene. Uenighet og kritikk av denne typen har for eksempel tobakksindustrien måttet leve med de siste tiårene. Spørsmålet blir derfor hva slags hjemmel politiet påberober seg når de ilegger visse grupper forbud mot å ytre seg i sentrale deler av Oslo. Hva ønsker politiet å oppnå ved å prioritere ressurser til å motarbeide den alminnelige ytringsfriheten på denne måten?

Politiets fortolkning og håndhevelse av Grl. § 100 er i dette tilfellet særdeles underlig. En politiadvokat ved Oslo politidistrikt skriver i et brev til en av de omtalte aktivistene at politiet ikke lenger vil tillate demonstrasjoner utenfor pelsforretninger, fordi politiets plikt til å verne om ytringsfriheten her kommer i konflikt med plikten til å ivareta ro og orden samt å verne om lovlig virksomhet. Mener politiet virkelig at ro og orden forstyrres om noen deler ut løpesedler i nærheten av en pelsbutikk, og at dette representerer en så alvorlig trussel mot lovlig virksomhet at Grunnloven må vike? Politiadvokaten skriver avslutningsvis i brevet: «Uavhengig av om en markering holdes innenfor de rammene som politiet setter eller ikke, vil politiet gripe inn og anmelde klare ordensforstyrrelser og handlinger som fremstår som skremmende/plagsomme/hensynsløse overfor andre.» Hvordan kan Politiet for ramme alvor mene at fredelig utdeling av løpesedler mot pels og for ytringsfrihet er så skremmende, plagsomt eller hensynløst overfor andre at det må forbys?

Som kjent er en av politiets oppgaver å opprettholde «ro og orden”. Fredelig utdeling av løpesedler representerer verken uro eller uorden, og uavhengig av politiets nye definisjoner må løpeseddelutdeling være langt innenfor ytringsfrihetens grenser. Retten til å ytre seg fritt er forankret både i Grunnlovens § 100 og i Menneskerettighetskonvensjons artikkel 10. Begrensninger i retten til å ytre seg krever et særlig rettsgrunnlag. Det er vanskelig å se at Oslo-politiets henvisning til opprettholdelse av ro og orden her representerer et slikt særlig rettsgrunnlag.

Hensynet til særskilte næringsinteresser kan ikke få legge premisser for hvor ytringsfriheten skal gjelde. Å definere yttergrensene for ytringsfriheten i Norge kan og skal ikke være politiets oppgave. Slike avgjørelser må tas på et høyere plan i et demokrati, og angår hele samfunnet. Denne saken handler derfor ikke om å være for eller mot pels og pelsdyroppdrett, men om det prinsipielle i hvorvidt eller når enkeltpersoners eller gruppers ytringsfrihet kan begrenses, og om hvem som eventuelt skal vurdere og foreta en slik begrensning. Ytringsfrihet innebærer at vi alle må tåle å høre meninger vi ikke liker eller som vi er uenige i. At Oslo-politiet behandler ytringsfrihetens grenser som et ordensproblem, ligner mer på praksisen i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Den begrensningen av ytringsfriheten som politiet i Oslo foretar i tilfellene over, står ikke i forhold til de fredelige handlingene som forbys. Er dette en akseptabel standard for framtidens ytringsfrihet i Norge? Vi synes absolutt ikke det. Hva tenker justisminister Knut Storberget om opprettelsen av soner hvor visse politiske ytringer er forbudt?

Rune Ellefsen er rettssosiolog og vit.as. ved IKRS. Kari Weille Rekdal er jurist og filolog.

———————————

Her er min korrespondanse med Amnesty Norge om forbudssonen i Oslo sentrum.

Torstein Viddal 4. mars kl 01.12:

I KORTE TREKK: Lørdag 27. februar 2010 ble 4 dyrevernaktivister og 3 ytringsfrihetsaktivister bortvist fra hele Oslo sentrum av en politipatrulje i Skippergata. Vi hadde da delt ut løpesedler (1) som handlet om retten til å dele ut løpesedler utfra ytringsfriheten og Grunnlovens § 100. Politiet gjorde ingen forskjell på folk som delte ut løpesedler, folk som filmet og folk som bare snakket med politiet. Vi som ikke delte ut løpesedler fikk aldri svar på hva vi hadde gjort galt, eller altså hva vi ikke hadde lov til å gjøre innenfor forbudssonen (2) i Oslo sentrum (bl.a Karl Johans gate). Kunne jeg filme eller ta bilder på Egertorget?

Polititjenestemannen argumenterte med at det var «noen år siden» Grunnloven ble laget, og at nye lover og forskrifter nå hadde forrang. Han ville ikke svare på om forskriften om forbudssonen (Oslo sentrum) var i strid med § 100 (ytringsfriheten). Han ville heller ikke opplyse om hvor denne forskriften var å finne, dens nummer etc.

MER INFO:

1) Kopi av løpeseddelen.
https://viddal.files.wordpress.com/2010/02/ytringsfrihet-a5-f27.pdf

2) Korrigert kart.
Kartet på løpeseddelen har inntegnet for små forbudssoner. De korrekte sirklene med diameter 500 meter er tegnet inn her:
http://farm3.static.flickr.com/2721/4322592773_0c0155caa7.jpg

3) Adresse til video.
http://www.youtube.com/watch?v=sJ5GM4JeV2Q

4) Kontaktadresser og telefon. […]

5) Adgang til høyoppløselig videooriginal (på forespørsel).

**

Kristin Rødland Buick 4. mars kl 10.05:

Hei Torstein
Takk for henvendelsen din. Dersom dette er tilfelle, finner vi politiets fortolkning og håndhevelse av ytringsfrihetsparagrafen besynderlig. Det kan ikke være slik at særskilte næringsinteresser skal kunne legge premissene for hvor i Oslo ytringsfriheten skal gjelde. Bedriftene kan selvsagt bestemme hva som skal være tillatt innenfor egne lokaler og rett utenfor inngangsdøren til egne lokaler. Det kan imidlertid ikke være slik at pelsnæringen med hjelp av politiet skal frata ytringsfriheten til personer som er i mot bruken av pels, og at dette skal gjelde innenfor en radius på 250 m flere steder i det offentlige rom i Oslo.

Mvh
Kristin Rødland Buick
Nettredaktør / Web editor
Amnesty International Norway
+47 950 850 83

Nettside: http://www.amnesty.no
Blogg: http://blogg.amnesty.no
Twitter: http://twitter.com/Amnesty_Norge
Facebook: http://facebook.com/AmnestyNorge

**

Torstein Viddal 4. mars kl 12.22:

Hei Kristin!

Vel, sånn er det nå i alle fall. Sånn oppleves det på gaten, og det fremgår også av filmen.
Lager dere en sak om det på Amnestybloggen?

**

Kristin Rødland Buick 8. mars kl 15.22:

Hei Torstein
vi har dessverre ikke mulighet til å skrive en sak om dette for verken bloggen eller nettsidene nå.
Beklager det. Men jeg tar vare på kontaktinfoen din.

Mvh

Kristin Rødland Buick
Nettredaktør / Web editor
Amnesty International Norway
+47 950 850 83

Nettside: http://www.amnesty.no
Blogg: http://blogg.amnesty.no
Twitter: http://twitter.com/Amnesty_Norge
Facebook: http://facebook.com/AmnestyNorge

Det burde vært straffbart, men la oss for enkelhets skyld kalle det politikk og journalistikk.

I stedet for å gjøre noe med de norsk klimagassutslippene – altså noe for å få dem ned, ikke opp – velger vår statsminister å bygge flere gasskraftverk uten rensing, og han er frekk nok til å kalle dette en «månelanding» for klimaet. Jeg har ikke ord, bare magesaft som vil opp og ut.

Og i stedet for å bygge lyntogtrasé over Haukeli – som vil gi en reisetid Oslo-Bergen på 2½ time og seriøst sabotere flytrafikken mellom våre to største byer – velger vår statsminister å trenere hele saken ved å sette ned et saktearbeidende utvalg, som skal «vurdere» om vi trenger lyntog i Norge!

Det saktearbeidende utvalget skal vurdere lyntog i egne traseer som ett av fire alternativer, så mesteparten av tiden og ressursene deres vil gå til å drodle rundt status quo (videreføring av dagens «jernbanepolitikk»), utbygging «også utenfor Østlandet» og lyntog på eksisterende banenett. Og de skal selvsagt holde på med denne meningsløse treneringen helt frem til 1. februar 2012, hvorpå de skal bruke over et år på å vurdere om noe av dette skal skrives inn i den nasjonale transportplanen i 2013. Stortinget vedtok nemlig våren 2009 at lyntog skulle utredes… Om ikke akkurat øyeblikkelig, så i det minste i tidens fylde.

Det burde vært klimafengsel – eksempelvis på Jan Mayen – for vår statsminister for lenge siden, og ikke minst for dette enorme sviket. Der burde han få selskap av Norges godt over 10.000 journalister:

Blant alle artiklene som er skrevet om den nye lyntogtreneringen, blant annet av Mari Rollag Evensen, Bjarne Bringeland, Ingvild Sættem Beltesbrekke, Even Nielsen, Lars Martin Gimse, Truls Tunmo, Anders Engen Sanden, Njål Svingheim, Olav Johannes Bøthun, Julie Ørum og Mona Strande, er det kun én som (nesten) nevner Haukeli og lyntogutredningen Deutsche Bahn allerede har laget for Norsk Bane. Det er som om denne utredningen ikke eksisterer, og som om internasjonale lyntogeksperter ikke allerede har gjort mye av det arbeidet som trengs for å fatte en viktig klimabeslutning NÅ.

PS: Hvis du er glad i ting som går supersakte, kan du søke jobb i Jernbaneverket her.

I mildværet igår unngikk jeg med nød og neppe et drepende stygt isfall fra 3-4 etasjer, og jeg stiller meg derfor følgende spørsmål:

  • Hvorfor stenger de ikke slike fortau med gjerder, slik de gjør når det graves?
  • Er det liksom farligere å falle ned noen få meter enn å få digre isblokker i hodet?
  • Hvis gårdeier har ansvar, hva skjer når noen dør eller blir hjernedød av isfall i fx Apotekergata i Oslo sentrum?

 
Det er kanskje ikke så nøye med fotgjengerne som med våre brave bilister?

Snittet for Oslo så langt i januar er på -10,6°C, altså hele 6,3 grader kaldere enn normalen for januar.

Hvis dette resultatet står seg til den 31. er det mildt sagt mot normalt. Bare for å finne et år med over 1 grad kaldere januarsnitt må vi helt tilbake til 1987. Det var til gjengjeld den kaldeste januarmåneden i Oslo siden førtitallet, med et snitt på -10,5°C, eller 6,2 under normalen.

For å få en januar med 6,3 eller større avvik på kuldesiden, må vi for Oslo til 1942(!). Da var det -12,2°C, 7,9 grader under dagens januarnormal.

En så kald januar som -10,6°C ville i vår tid vært meget historisk, og langtidsvarslet ser absolutt ut til å gå i den retning. Men 5 dager er ikke 31 dager, og prognoser er så absolutt ikke målinger.

***

Sånn. Da har jeg sett enda litt lenger tilbake i Oslos fortid. Gamle tidsserier, fra tiden før Blindern målestasjon ble opprettet. Der finner vi at selv om snittet nå etter at 6. januar er skrevet inn i bøkene har passert januar 1942 – det forrige århundres kaldeste januarmåned – med sitt snitt på 12,2 kuldegrader – så finnes det registrerte januarmåneder på 1800-tallet som faktisk er kaldere enn januar 2010.

Stryk det siste der, forresten: Årets januar i hovedstaden er og ser ut til å bli den kaldeste on record.

MSM: Istid?

Oslo har nå vært over en grad varmere i 8 år på rad.

I og med at mange i den hjemlige klimadebatten ville ha skreket opp, fektet med armene og erklært at vi var inne for en ny istid dersom Oslo for første gang i vår levetid hadde vært over en grad kaldere i 8 år på rad, føler jeg for å rope et lite varsku om det motsatte: Oslo har i 2009 for 8. år på rad vært over en grad varmere enn normalen, og dette har aldri før inntruffet mens noen av mine lesere har levd.

Nå har jeg og meteorologene rett nok bare tall for Blindern tilbake til 1937, og enkelte av dere er kanskje eldre enn dette, men her er i alle fall resultatlisten for tiårene så langt:

  • 1930-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1940-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1950-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1960-tallet: Ingen år med over 6,7°C
  • 1970-tallet: 2 år på rad med over 6,7°C
  • 1980-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1990-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 2000-tallet: 8 år på rad med over 6,7°C

(Fra 1989 til 1990 og 1999 til 2000 var det rett nok 2 år på rad med over 6,7°C.)

Og faktisk er 9 av de 10 årene på 00-tallet over én grad varmere enn normalen. Unntaket er 2001, som bare var 0,4 grader varmere enn normalen. Uten dette unntaket, ville alle de 11 årene fra 1999 til 2009 vært over én grad varmere.

Så kan man selvsagt innvende at det ikke spiller noen rolle om disse varme årene forekommer på rad og rekke; at det kan skjule seg inntil fem år for hvert tiår som er varmere enn 6,7°C, bare at disse ikke kommer på rad. Men slik er det ikke; det er i hovedsak snakk om enkeltår for hvert tiår før 1970.

Legg til dette at de varmeste 30 påfølgende månedene i den samme perioden fra 1937 var 2,1 grader varmere enn normalen og løp fra juli 2006 til desember 2008, og du får et rimelig klart bilde av en tydelig oppvarmingstrend for de lange løp og de lange periodene.

De såkalte klimaskeptikerne ynder jo å hyle til hver gang det faller litt snø i Oslo eller kvikksølvet faller under 10 eller 20 kuldegrader over en dag eller to. Men dette er VÆR, folkens, ikke klima. Klima er de lange linjenes vitenskap, og i det lange løp blir det uvegerlig varmere i hovedstaden.

I snitt var de 8 årene 1,5 grader varmere enn normalt, og tiåret som sådan var også 1,5 grader varmere enn normalt. Det varme nittitallet var til sammenligning bare 0,7 grader varmere enn normalt.

The world is now officially an absurd and burlesque Monty Python parody. Instead of going after those who evidently planned and orchestrated the 9/11 demolitions and atrocities, Zionist warmonger president Obama carries forth war criminal George W. Bush’s illegal and unprovoked wars of aggression in Afghanistan, Pakistan and Iraq, and is funding terrorist attacks inside Iran.

This war criminal is NOT welcome in Oslo, and he certainly doesn’t deserve a Peace Prize. As a warring nation in the criminal Afghan war, Norway also has no business handing out Peace Prizes. A charade and an absurd theatre is what this is, and I’m thoroughly sickened and ashamed of being a Norwegian today. My deepfelt apologies go out to the millions of Afghan, Iraqi, Pakistani and Palestinian families who have lost their loved ones in Obama’s and his predecessor’s illegal wars.

Norway is now officially a Zionist nation of war. In no way is it a peaceful nation. This is a very sad day indeed for those in Norway still prevailing in our hopes and visions for a world without war and for a world of cooperation, able to face the immense challenges of this 21st century. As members of the Anti-Fascist resistance we have a long way to go, but we will and must walk this path and go all the way.

Here are my pictures from the notorious liar and criminal gangster president’s arrival at the government building in downtown Oslo this morning, with low-flying army helicopters circling constantly in the air. Feel free to use them as you wish, as long as you credit Torstein Viddal and include a link to this blog post.

Obama - fredsfyrste 2009

Tegningen er laget av Patrick Chappatte fra Geneve-avisen Le Temps. Overskriften er lånt fra Christopher Bollyn, forfatter av 9/11-koden, en 557-siders PDF-bok som du kan laste ned gratis her.

Christopher Bollyn
9/11-koden
557 s.
Askehaug, Oslo 1. desember 2009