Skip navigation

Tag Archives: NRK

Fredsforsker Johan Galtung tror ikke på de siste terrorskremslene fra USA om angrep mot Europa: – Amerikanerne har løyet om våpen i Irak, og de har løyet om at 9/11 kom fra Afghanistan, sier Galtung til NRK P2s reporter i programmet «Verden på lørdag».

Du kan laste ned hele programmet her.

Det pussige er at NRK-reporteren overhode ikke reagerer på dette, som om det var noe alle på Marienlyst visste, etter at NRK selv lanserte krigen for Norges del med løgnene den 7. oktober 2001, dagen USA begynte å bombe Afghanistan, angivelig som hevn for 9/11-angrepet.

Siden 2001 har NRK blånektet i 3315 døgn for at det overhode finnes rasjonelle mennesker som mistenker andre enn Afghanistan for 9/11. Det dreier seg trolig om et forsøk på å komme i Guinness Rekordbok for statskanalens vedkommende.

Advertisements

Censorship stinks!

Nok et år gått siden 9/11, og nok en dag sjokkeres norske lyttere av radionyhetene. Denne gangen var det riktignok ikke misbilligelse av amerikanernes uovertrufne frihet som fikk oss til å sette kaffen i vrangstrupen, men en løst tilknyttet vikar i NRK Østlandssendingen som erklærte følgende på en såkalt nyhetsflate:

«Godmorgen, jeg heter Pia Beathe Pedersen. Det jeg gjør nå er skikkelig skummelt. Jeg er ulydig, og jeg kan risikere å få skikkelig kjeft. Men jeg ser ingen annen utvei. Dette er først og fremst en melding til Hans Tore Bjerkaas, den øverste sjefen min, en fyr som jeg opplever som kul. Jeg stoler på ham, og jeg opplever ham som en mann med integritet. Hans Tore, du må hjelpe! Dine ansatte har det ikke bra. I hvert fall ikke her i Østlandssendingen. Jeg har skrevet hva jeg mener om Østlandssendingen og NRK, og det har jeg nettopp publisert på våre nettsider. Jeg har tenkt i noen dager på hvordan jeg burde gjøre dette. Jeg vurderte å sende en mail til Bjerkaas og eventuelt styreleder i NRK. Jeg begynte egentlig å skrive en kronikk til Aftenposten, og så tenkte jeg, for å være sikker på at det ble publisert, at det beste var å opprette en egen blogg. Så oppdaget jeg at jeg var satt opp på nyhetsvakt idag. I etpar dager har jeg gått og vurdert dette frem og tilbake. Jeg har kommet frem til at det aller redeligste og tydeligste er å gjøre det på den måten jeg gjør det nå. Jeg spurte ett menneske jeg stoler fullt og fast på om jeg burde gjøre det på den måten. Han sa nei. Jeg gjør dette på eget initiativ, og på eget ansvar. Jeg gjør rett og slett bare det beste jeg klarer. Jeg er så lei av å være sint og fortvilt, jeg orker ikke å ha vondt i magen lenger, jeg har lyst å begynne å spise ordentlig, og jeg har lyst til å kunne puste igjen. Jeg oppdaget at det aller viktigste i livet mitt er meg. Og jeg har skjønt at jeg ikke lenger kan forvente at andre skal passe på meg. Det må jeg gjøre selv. Derfor bestemte jeg meg for å lukke øynene, holde for nesen og hoppe. Jeg har ikke lenger noe å tape. Jeg håper NRK tar imot dette, jeg håper det kommer gode ting ut av det jeg gjør nå. Dette ble altså ingen nyhetssending for Oslo og Akershus, men jeg kan melde om at det ikke har skjedd noe veldig viktig. Jeg sier nå opp og går min vei. Takk for meg, og hade.»

Et slags norsk jihad, altså, utført som følge av desperasjon og sosialdemokratisk frustrasjon, helt sikkert over lang tid, om enn ikke helt sammenlignbart med det som skjedde i USA for på dagen ni år siden, noe som garantert må ha streifet Pedersens sinn da hun planla å bruke nyhetsvakten på denne ladede datoen til å lufte sin misnøye med tingenes tilstand i NRK-systemet.

Fagforeningen på Marienlyst, NRKJ, påpeker tørt at Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten ikke ble fulgt da Pedersen sa opp jobben i en nyhetssending. NRKJ måtte da også tåle den hardeste kritikken i den slettede teksten på Østlandssendingens websider: «Journalistlaget vet hva som skjer i NRK. At de holder kjeft, og lar dette få lov til å fortsette, i år etter år, er det sykeste av alt.»

At de har latt det få fortsette i år etter år bevitnes blant annet av Kristopher Schau i dette intervjuet i Ballade etter stengningen av lytterfavoritten «Et Norge i krig».

Hvordan forklarer man egentlig barn at bruk-og-kast ikke er greit når det gjelder melkekartonger, men helt i orden med menneskene i barne-TV?

For oss voksne kan det være et problem at alle er redde for jobbene sine i NRK. Det gir mer usikre journalister som i økende grad svelger alt som kommer ovenfra, som tar færre sjanser og foreslår mindre dristige vinklinger på redaksjonsmøtene. Vi får en fattigere offentlighet når heller ikke NRK gir oss det beste de kunne ha laget for lisensmilliardene.

NRK er likevel nyhetsledende i Norge. Det betyr at vinklinger som ikke først dukker opp i NRKs nyhetssendinger, sjelden dukker opp andre steder. Lørdag den 11. september fulgte jeg for eksempel Dagsrevyen i tillegg til å lese 2-300 sider avis, nemlig Aftenposten, DN og Klassekampen. Det var sørgelig lesning.

Ni år etter 9/11 sitter nemlig løgnene løsere enn noensinne. De norske garantistene for den balanserte offentligheten fremstår rett og slett som langt mer desperate enn Pia Pedersen på Østlandssendingen, når de om 11. september den 11. september lydig følger NATO-manus og fokuserer all dekning på A) mannen som IKKE skulle brenne koranen, og B) planene for en ny moské på Manhattan etter at det muslimske bønnerommet i 17. etasje i World Trade Center ble sprengt den 11. september 2001.

Det er som amerikaneren Gore Vidal sa det: Våre medier blir etslags Pravda fra Sovjet-tiden, der sannheten må graves frem fra det usagte og leses mellom linjene. Sensuren er tilnærmet total. For ikke å si totalitær. Når alle vestlige medier hopper på de samme ferdigsnekrede distraksjonene fra Amerika, de halvfabrikerte løgnene USA har planlagt for denne årsdagen for å fylle de nødvendige minuttene og millimetrene i radio, TV og aviser, slik at de slipper å slippe til opposisjonen, da vet vi med sikkerhet at disse mediene må erstattes av noe bedre. Noe langt mer demokratisk.

I min naive enfoldighet og milde bakrus labbet jeg altså ned og kjøpte Klassekampen, midt på blanke lørdagen den 11. september, for å se om de kanskje hadde forberedt noe greier om 11. september, noe som i det minste erkjente at en opposisjon eksisterte. Men neida, vettu. Det eksisterer ingen opposisjon ifølge KK. Moskva tillater ikke, unnskyld, Washington tillater ikke noe utidig fokus på opposisjonen mot terrorkrigen. Her skal alle holde seg på matta.

Og Peter M. Johansen var nærmest overlykkelig over å selv kunne fylle det minimum av stoff avisen syntes den burde ha om 11. september, på niårsdagen, med meningsløst og nærmest bare oversatt pjatt han hadde fått fra nordamerikanernes PR-kontorer, om denne pastoren med Monty Python-navnet som syntes kristendommen var en fetere religion enn islam.

What else is new?

Åjo, det var sant: 10.000 mennesker tok del i «Freiheit statt Angst»-demonstrasjonen i Berlin 11. september.

Dagsrevyen – hva er det egentlig?

Bryn, Dagsrevyen

Det er jo i hovedsak en nedarvet greie, et nedarvet konsept som sikkert i sin tid fikk navn etter Ukerevyen eller Filmavisen på kino, du vet disse halv-propagandistiske filminnslagene der fortelleren snakker så fort og femtitallsoptimistisk at du får lyst til å løpe ut og bli med på dugnad med det samme. («Disse glade guttene lot ikke regnværet være noen hindring!»)

Nyhetssendingen skulle være en kjapp «revy» over dagens hendelser. Tittelen henviste til Ukerevyen (Filmavisen) på kinoene.

Sannheten er vel fortsatt at vi ikke helt vet hva den er, selv om vi har sett tusenvis av episoder, men i dagens egenreklame heter det i alle fall at den er «Norges viktigste nyhetssending».

I disse dager – fra mandag 4. januar 2010 – utvides Dagsrevyen til 45 minutter – andre kan sikkert fylle inn kunnskapen jeg ikke besitter, om hvor lenge det er siden sendingen var så lang.

Konseptet er vel videre at Dagsrevyen bringer «de viktigste saker fra inn- og utland», og her er vi elegant over i illusjonen om Dagsrevyen. For i stor grad dreier jo dette seg om en form for svartmaling gjennom øyeblikksreportasjer om alt av ulykker, kriminalitet og drap – påfallende ofte av en type vi ikke kan lære noe som helst av, eller gjøre noe med. Det siste tiåret er den også blitt en kanal for spredning av frykt, spesifikt terrorfrykt, frykt for at muslimer skal sprenge flyet ditt eller T-banetoget ditt. Noen vil hevde den er terroristenes viktigste verktøy, i og med at «terrorisme» jo er spredning av frykt i befolkningen med det formål å påvirke samfunnet i en eller annen retning.

Kulturnyhetene dreier seg oftere enn ikke om såkalte kjendiser, et konsept Georg Johannesen nektet å forholde seg til, og som han tilskrev «østlendingene», da det ikke var noen i Bergen som snakket om «kjendiser», i alle fall ikke som begrep. Og i litt for stor grad drar Dagsrevyen på kulturbegivenheter eller lanseringer for grupper og kunstnere som overhode ikke trenger revyens økte oppmerksomhet, siden de allerede er bestselgere og mann-av-huse-fenomener, mens andre går for lut og kaldt vann.

Så kommer de såkalte «analysene», der Takvam eller andre «analytikere» skal gi ulike politikere terningkast etter en tale, debatt eller begivenhet, eller forklare det norske folk hvor redde vi skal være for terrorisme nå, etter de siste hendelsene, og hvor raskt al-Qaida rekrutterer selv i din egen bakgård.

Men fortsatt har Dagsrevyen altså en slik autoritet og et slikt grep om folk at de villig vekk tar en NRK-betalt taxi til studio på Marienlyst for å si sine 8-9 ord, som ekspert eller hva det nå er, i et hurtigintervju uten hverken dybde eller mening før programleder «må» haste videre til andre saker.

Ingenting av dette ser ut til å ha endret seg fra 09 til 10, men andre kan kanskje vise til ting som rent faktisk HAR endret seg?

Det er godt at Dagsrevyen er blitt lengre – det verden trenger mest av alt nå er mer dybde og forståelse, ikke kjapp-kjappe nyheter om ting ingen likevel kan påvirke eller gjøre noe med, eller fordomsfulle snapshots av sammenhenger som nesten alltid viser seg å være nokså annerledes enn det man får inntrykk av i det heseblesende tempoet sakene presenteres i.

Jeg har tidligere skrevet om et veivalg Dagsrevyen var i ferd med å ta – men likevel endte opp med å avvise og forkaste. Et veivalg der revyen i langt større grad skulle bli flermedial og bidra til dybde og økt forståelse, gjennom å researche frem stoff som seerne kunne gå videre inn i på nett etter sending. Her ble det sagt at de ideelle organisasjonene ville få en renessanse med økt fokus og flere medlemmer.

Mine besteforeldre valgte til min store forferdelse å se Jeopardy på TV2 da det var dagsrevytid i de siste leveårene før de for alvor begynte å bli skrale. Jeg kunne ikke forstå det da, men jeg kan det nå. For man lærer ikke nødvendigvis noe av Dagsrevyen lenger, man blir bare mer trist og fordomsfull.

Vi har allerede vært inne på at norske medier bevisst og med vilje undergraver seriøs og oppriktig 9/11-skepsis. Favorittmetoden er å dra inn kvakksalvere og rene idioter i studio for å snakke om 9/11, slik at publikum får de rette assosiasjonene, og slik at fordommene blir forsterket om at dette bare er tull og tøys. Vi som jobber seriøst med 9/11-saken vet dette av erfaring, fordi lydopptak av seriøse intervjuer rett og slett bare blir kastet av NRK-juntaen, fordi de ikke inneholder tull og tøys eller løse, idiotiske spekulasjoner.
 

Onsdag 21. oktober 2009 dyttet Nyhetsdivisjonen i NRK terrorsaken ned til Underholdningsavdelingen, der det er enda mer tull og tøys og enda lavere kvalitet over journalistikken og kildebruken. En redaksjon som Juntafil – som vanligvis tar opp storpolitiske sakskomplekser som menstruasjon og analsex – har ikke de samme problemene med å bruke en patentert kvakksalver som Armin Bahrami fra Nyhetsspeilet som kilde for en «alvorsprat» om terroren den 11. september.

Armin Bahrami fra det dypt useriøse kvakksalvernettstedet Nyhetsspeilet starter friskt ut med sin hovedinteresse for tiden: Kondens. Han mener det faktum at passasjerfly i høy hastighet etterlater seg kondensstriper som er synlige fra bakken, er et endetidstegn, et tegn på at Eliten i form av Rockefeller Foundation har skumle planer om å tusendoble befolkningen og flytte alle mennesker ut i ørkenen i Australia. Eller noe.

Og etter pausen får vi høre «sannheten om 11. september», selvsagt. For det er jo av kvakksalvere og hasjrøykende chemtrailnisser man skal høre sannheten, er det ikke sånn, da, NRK?

Armin Bahrami – NRKs sannhetsvitne på onsdag – er altså en fake-truther – en selverklært 9/11-truther som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest – lytterne – tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.

Jeg legger ved en betraktning jeg skrev i april i år om «9/11 i norske medier».

Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem å utvide «det muslimske» falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-området, gjennom å overtale resten av NATO-landene til å akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep på hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons på et angrep fra Sovjetunionen, men når den var gått i oppløsning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for å suge hele NATO inn i en meningsløs krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte på at sto bak 9/11.

Slik ble det også en selvfølge at norske medier – nå i krig – ikke kunne få skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne stå bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erklærte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 år at Osama bin Laden – den påståtte bakmannen for 9/11 – «for første gang» hadde tilstått å stå bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde på den første løgnaktige «tilståelsen», ville de kanskje tro på den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.

Det eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne – altså de såkalte 9/11-trutherne som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.

I tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene også bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 års unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useriøse konspirasjonsteorisider fra den før nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede gærningene, mens de selvsagt først og fremst er ute etter å ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidløftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-besøk til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte å fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte på.

Men fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene – noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene – med på laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt også blinket seg ut de få ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstrådene. Her bruker de et slikt lavmål av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk – som ulver – for å ta alle som stiller ekte og oppriktige spørsmål ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.

Formålet med alt dette? Hvorfor skulle så mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde – så mange mennesker som ikke har noe å utsette på den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 år via TV og aviser – hvorfor skulle så mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og klør? 8 år etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.

Det som skjer når ethvert åpent og folkelig ordskifte om 9/11 får degenerere til hatefull drittslenging – vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt også fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker – er selvfølgelig at den store hopen av folk som sitter på gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig våger å ta stilling eller kaste seg inn i det svært så betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner ønsker å være med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et så til de grader giftig debattklima.

Stoda etter 8 år er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har svært gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med løgn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne møte med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor søker også de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere å mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, altså for disse gærningene som kommer på forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere på Youngstorvet 1. mai for «ren luft» og mot «chemtrails».

Det er en skitten debatt og mye står på spill for myndighetene og NATO. Vi få som har navnene våre i den offentlige sfære og som står opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge å få lov til å legge frem våre svært gode beviser for urent spill og andre hendelsesforløp den 11. september uten å bli slått med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten å bli flankert av alskens gærninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.

The gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi må avsløre taktikken deres. Det er på tide å nevne navn. Vi må sette hale på grisen.

Daniel Hellwege er ett slikt navn.
Per-Aslak Ertresvåg og
Rolf Kenneth Myhre er allerede nevnt, som to av disse navnene.
Armin Bahrami er det fjerde navnet, så langt.

NRK har grunn til å si at man har grunn til å tro at Mullah Krekar skal være etterforsket eller mistenkt for å ha «betalt terror» via noen sveitsiske banker. NRK finner i alle fall grunn til å legge frem en så tvilsomt og diffust belagt sak samme dag som nordmenn går til stemmeurnene. USA og de mektigste kreftene i Vesten har i en årrekke forsøkt å få noe på Mullah Krekar – og da helst noe som faktisk er ulovlig – men uten å lykkes. Hva er oddsene for at de skulle finne noe slikt akkurat på valgdagene for stortingsvalget? Vi synes å huske at et parti – skal vi se, Fremskrittspartiet, var det vel – mer eller mindre har Mullah Krekar og hans nåværende og fremtidige bostedsadresse høyt oppe på partiprogrammet, selv om han trolig er en av Norges topp 100 lovlydige og edruelige borgere.

Hør på NRK, borger! Gå og stem Fremskrittspartiet!

nrk-lie-cence

Dikteren Arnulf Øverland er den eneste som er tiltalt etter blasfemiparagrafen, men han ble frikjent.

Dette er altså NRK som fredag lyver i beste sendetid, i Dagsrevyen, lisenskanalens flaggskip. Et kjapt Wikipedia-søk viser at Dagsrevy-versjonen er ren løgn:

Også i Norge har flere forfattere blitt beskyldt for blasfemi. Det gjelder blant andre Marcus Thrane, Theodor Løvstad, Hans Jæger, Gunnar Heiberg, Arnulf Øverland, Trygve Bull og Georg Johannesen. Anders Suhm, elev ved latinskolen i Kristiansand i 1730-årene, er den eneste nordmann som er dødsdømt for blasfemi. Han satte blant annet fyr på Interimskirken i byen, ble dømt til halshogging, men klarte å rømme. Hans Jæger ble i 1886 dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for å ha krenket offentlig bluferdighet og sedelighet. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet. Han ble frikjent samme år. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen som skrev «De ‘kristne’ hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar» i bladet Fritenkeren i 1912, han fikk 10 kroner i bot.

At noen fortsatt betaler lisens for dette kostbare, illusjonsfremmende og tversgjennom løgnaktige makkverket av en allmennkringkaster er for meg ubegripelig. De må ville seg selv vondt.

EDIT: Og så en ny løgn om akkurat det samme 3 dager etter, i NRK radios Her og Nå kl 15-16 mandag 2/2:

Blasfemiparagrafen har vært lite brukt. Den eneste personen som noengang er blitt tiltalt, er dikteren Arnulf Øverland. Han hadde omtalt kristendommen som en landeplage, men ble frikjent i 1933.

Hør NRK radio brekrefte at de er like løgnaktige som sine kolleger i Dagrevyen (mp3 – minutt 24.45).