Skip navigation

Tag Archives: krig

Fredsforsker Johan Galtung tror ikke på de siste terrorskremslene fra USA om angrep mot Europa: – Amerikanerne har løyet om våpen i Irak, og de har løyet om at 9/11 kom fra Afghanistan, sier Galtung til NRK P2s reporter i programmet «Verden på lørdag».

Du kan laste ned hele programmet her.

Det pussige er at NRK-reporteren overhode ikke reagerer på dette, som om det var noe alle på Marienlyst visste, etter at NRK selv lanserte krigen for Norges del med løgnene den 7. oktober 2001, dagen USA begynte å bombe Afghanistan, angivelig som hevn for 9/11-angrepet.

Siden 2001 har NRK blånektet i 3315 døgn for at det overhode finnes rasjonelle mennesker som mistenker andre enn Afghanistan for 9/11. Det dreier seg trolig om et forsøk på å komme i Guinness Rekordbok for statskanalens vedkommende.

Krigens første offer er sannheten, sies det, selv i våre mest tabloide medier. Og i etterkant av 9/11 er det oppstått en amerikansk og med tiden global bevegelse for mer sannhet rundt 9/11-hendelsene. I kjølvannet av 9/11-krigene er denne bevegelsen tilsynelatende også blitt et offer for krigen. Mektige krefter ønsker den nord og ned.

Krigen mot demokratiet

I nordisk sammenheng bør man først og fremst merke seg dr. Niels Harrit ved Nanokjemisenteret ved Københavns Universitet. Normalt ville en forsker med Harrits status være en mann med stor tillit i spørsmål om kjemisk analyse av støv fra bygningskollapser. Men vi lever altså ikke i helt normale tider – vi lever i 9/11-krigenes epoke.

I ni år har mektige krefter sørget for en særdeles ubehagelig mistillit mot alle som vil si noe i offentligheten om 9/11 – det vil si mot alle som vil si noe annet om 9/11 enn at (muslimske) terrorister er onde mennesker og at 9/11-krigene må økes og intensiveres i styrke. Så langt er denne mistillit kommet, at en forsker og fagmann som doktor Harrit slett ikke får trykket sin kronikk med særdeles viktig informasjon om 9/11-kollapsene.

Hvorfor er så denne informasjonen så viktig for den danske og norske offentligheten? Jo, i likhet med de tre skyskraperne på Manhattan, vil også motivasjonen for krigene i Afghanistan og Irak kollapse, dersom Harrits informasjon får spre seg på normalt vis i offentligheten, med utgangspunkt i nanokjemikerens (nå refuserte) kronikk.

Norge og Danmark er alliert med USA, ikke med Afghanistan og Irak. Hensynet til våre alliansepartnere og deres begrunnelser for å involvere NATO i 9/11-krigene trumfer tilsynelatende de ellers øredøvende ropene om ytringsfrihet fra nordiske mediehus og redaksjonslokaler. Ytringsfrihet, har vi nå lært, er friheten til å bryte islams forbud mot avbilding av Profeten. De nordiske tabloidmedienes heseblesende kamp for ytringsfriheten er nå blitt en sivil flanke i de pågående 9/11-krigene.

Dog er ikke Harrits informasjon viktig bare for å få slutt på 9/11-krigene og de velregisserte forsøkene på å motarbeide integrasjon og fredelig sameksistens i våre nordiske samfunn. Den juridiske flanke av 9/11-krigene har nemlig heller ikke ligget på latsiden. Det nyinnførte lovverket i nesten alle land i etterkant av 9/11-hendelsene kan best beskrives som en krig mot demokratiske ytringer og retten til å holde seg med oppfatninger og meninger som ikke harmonerer med mektige krefters meninger.

En krig mot demokratiet er ironisk nok det innenrikspolitiske utfallet i våre nordiske samfunn av de politiske og juridiske endringene i kjølvannet av 9/11. Med alt våre vestlige politikere har utbasunert om spredning av demokrati og demokratiske verdier i de strategisk viktige landene Afghanistan og Irak, er det altså til syvende og sist demokratiet i våre egne samfunn mektige krefter vil til livs.

Denne krigen arter seg i form av refusjoner av bokmanus og kronikker inneholdende viktig informasjon for våre offentligheter. Informasjon velgerne i høyeste grad behøver for å kunne ta informerte beslutninger i forkant av valgene. For det er jo ikke nok å kunne spasere ned til valglokalet; du må også kunne finne, diskutere og forholde deg til relevant informasjon, for eksempel om de kostbare krigene Norge og Danmark deltar i, kriger som allerede har kostet en rekke norske og danske liv.

På gateplan brukes terrorlover mot helt normal demokratisk aktivitet, som demonstrasjoner mot klimautslipp under klimatoppmøtet i København, som fremvisning av Greenpeace-bannere mot genmodifisert mat i samme by, eller som den fredelige utdelingen av løpesedler i Nobel-byen Oslo.

Holdningen politiet håper du skal innta når de bøtelegger løpeseddelutdelere med gigantbeløp som 11.000 per person, er at disse papirpusherne sikkert må ha gjort mer enn bare å pushe papir på uskyldige fotgjengere. Når politiet reagerer såpass hardt, må det ha vært harde tak fra den andre parten også. Men selv om det er menneskelig å tenke slik, har du som menneske og borger også en plikt til å finne ut om det virkelig er sånn.

For du vet jo ikke – når du en måned eller to eller tre etterpå leser om dette i avisen – om det faktisk var slik at de hadde gjort seg fortjent til å miste elleve tusenlapper. Det er bare din tillit til politiets dømmekraft og generelle rettferdighet som får deg til å anta at de bøtelagte gjorde noe annet enn å dele ut papir på gaten.

Fra gaten ser det nemlig helt annerledes ut. Ja, med tillit til de menneskene som delte ut løpesedler på gaten, fremstår politiet som statlige bøller som tramper på grunnlovsnedfelte menneskerettigheter som ytringsfrihet. Og medienes uvilje mot å dekke denne grelle krigen mot frie ytringer i Oslo Freedom Forum og Ny Tid-byens sentrum, fremstår som sensur og medløperi med de statlige bøllene og fascistene.

Krigens første offer er sannheten. Igår sa de på radioen at Aftenposten nok engang var blitt Norges største avis. Det var den også under den tyske okkupasjonen.

  • Nyhetstjenester får pålegg om kun å bruke informasjon fra offisielle nettsteder
  • Titlene på disse sakene skal ikke endres når de publiseres
  • Forbud mot undersøkende journalistikk
  • Alle nyhetsanbefalinger skal gå til offisielle kilder
  • Det skal søkes på forhånd før man lager programmer med eksperter
  • Nettsteder skal ikke lage diskusjoner om temaet, eller synliggjøre diskusjoner på noen måte
  • Alle angrep på staten, partiet, internett-politikk eller statlige byråer skal fjernes fra diskusjoner
  • Alle støtteerklæringer til Google skal fjernes
  • Googles meldinger skal ikke rapporteres

 
Med unntak for de to siste punktene, kunne dette vært et NATO-rundskriv om hvordan den voksende skepsisen til de offisielle 9/11-rapportene skulle behandles i pressen.

Onsdagens bloggpost på Vidd viser fx til en artikkel skrevet av en åpenbart urutinert journalist som kom i skade for å nevne den amerikanske journalisten Christopher Bollyn – ifølge Kvasirs nyhetssøk for første gang siden i alle fall 1. januar 2001. «Heldigvis» ble saken stanset av redaktøren før Lokalavisen gikk i trykken.

Dette dreier seg imidlertid om den kinesiske stats pålegg til statlige og private medier i Kina, etter at Google Kina på mandag flyttet til Hong Kong og samtidig kuttet ut den myndighetspålagte sensuren.

Giganten Google har et av verdens vakreste slagord: Don’t be evil. Hadde ikke verden stått på randen av en ny storkrig, kunne en hipp, kul og ikke minst sosial markedsaktør som Google virkelig gjort en forskjell i verden.

Ingen er bedre rustet til å endre Kinas demokratifiendtlige sensurregime enn Google. Man kan kanskje kritisere at Google gikk med på Kinas betingelser i så mange år, men om de nå får nok selskaper og kinesere med seg på en sensurprotest, kan etableringen av Googles Beijing-kontor vise seg å være noe av det viktigste som er skjedd for demokratiundergrunnen siden opptøyene på Den himmelske freds plass våren 1989.

Med Googles enorme markeds- og mediamakt har de mulighet til å gjøre både godt og ondt. Mange fryktet at giganten skulle videreføre sensurlinjen de lærte seg å finne seg i i Kina også i USA og Europa, og denne ukens helomvending i sensurspørsmålet i Kina lover godt for demokratiaktivister både her hjemme og over dammen.

Hvis 2010-tallet var et fredens tiår, kunne vi ha kastet våre vestlige despoter med Googles hjelp og tatt viktige skritt på veien mot folkestyret. Men nå er det verdenskrigen som står for døren, sorry og lei for å si det, men slik er det. Iran skal bombes fordi de slipper til IAEA-inspektører og følger IAEAs pålegg til punkt og prikke, og av en nasjon som ikke slipper til IAEA-inspektører og ikke følger noen IAEA-pålegg, og som i tillegg nekter å innrømme offentlig at de har og produserer kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen.

Den er en gal verden, men vi må ha krig hele tiden for å holde økonomien igang og hindre folket i å kreve sin rett til å påvirke gjennom frie og rettferdige valg. De sier verdenskrigen skal starte med et terrorangrep – selvsagt under falskt flagg – og at Iran vil få skylden for dette. Før noen finner ut hvem som egentlig sto bak, vil krigen være så godt igang at vi bare må heie på våre soldater og håpe på det beste. Vi kan ikke trekke oss ut av Iran før vi har «vunnet freden», i tillegg til krigen…

Ble selvfølgelig sittende å se Black Adder-video igår kveld, episoden
med hekseoppsnuseren eller hva han kalles. Det slo meg at denne
episoden er nærmere vår terroristbekjentoppsnuser-epoke, enn fx
Blackadder Goes Forth-serien fra 1. verdenskrig: «The hair proves it!»

Ellers, blogginnlegget jeg pratet om:

Rivendell Surrounded [11.03.02004]

Imagine Frodo had not disposed of the Ring of Power in the Crack of
Doom. Imagine that somehow Sauron or Saruman had in fact recovered the
Ring. The day would have come when Orcs would have surrounded
Rivendell, poised for the final battle with their ancient cousins.

So what would the mood in Rivendell be? Grim, I’d say. Would the Elves
make snide, condescending jokes about Orcs? Probably not. Would they
be like glib, morbid Dilbert or a sarcastic late night talk show
comedian taking swipes at the Orcs? I’d say not. The Elves would be
very grim and very resolved. It wouldn’t be funny anymore. Absurdism
is just not an elven quality, especially in dire times.


Zivilisation, Zivilisation, Stolz der Europäer … Wonach du auch
strebst, was du auch tust, immer bewegst du dich in der Lüge. Bei
deinem Anblick fließen die Tränen, schreit der Schmerz. Du bist die
Gewalt, die vor dem Recht gilt. Du bist keine Fackel, sondern eine
Feuersbrunst. Alles, was du anrührst, verzehrst du.

NRKs Dagsnytt 18 snakker metaforisk om at journalistene «venter på hvit røyk», så jeg har ikke akkurat suget pavelignelsen i overskriften av egne bryster.

EU-paven kan bare sitte i 2,5 år. Da må det holdes en ny gallamiddag i Belgia før han utpekes for en ny periode på 2,5 år.

Det følgende er et samarbeidsprodukt fra NTB og undertegnede.

Advarer EU mot å gå glipp av historisk mulighet
Den svenske utenriksministeren Carl Bildt advarer EUs toppledere mot å skusle bort muligheten til å gi Unionen en sterk mann med en tydelig stemme i verden.

Torsdag kveld møtes EUs 27 stats- og regjeringssjefer til en arbeidsmiddag i Brussel, hvor de skal avgjøre hvem som skal bekle Unionens to nye toppjobber. På programmet står blant mye annet kalkun, champagne, trøfler, blåskjell og indrefilet med fløtemarinerte poteter.

Bildt, som er en sentral person i det sittende svenske EU-formannskapet, advarer de 27 mot å nøye seg med å utnevne en «minimalistisk løsning» med en svak mann som vil kunne redusere vår mulighet til å «ha en tydelig stemme i verden».

– Kraft durch Krieg

– Det ville, fra vårt utgangspunkt, innebære en historisk ubenyttet mulighet. Det er nå, når Lisboa-traktaten trer i kraft og vi ellers har lagt et godt grunnlag, som vi virkelig har muligheten til å sørge for at Europa trer fram med ny kraft på den globale scenen, skriver Bildt, som følger møtet fra Stockholm, i sin blogg.

Lisboa-traktaten, som kan tre i kraft fra 1. desember, etablerer en ny fast pave for Det europeiske råd, og en ny, kraftig forsterket «utenriksminister», som også skal være visepave i EU-kommisjonen.

Spekulasjonene har rast i månedsvis om aktuelle kandidater til de to toppjobbene, uten at noen enighet har utkrystallisert seg før det avgjørende møtet.

– Kan ta hele natten

– Det kan ta noen få timer, eller hele natten, er møteverten, den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt, sin vurdering før alle samles rundt bordet. Pressen må bare vente til de ser den hvite røyken fra skorsteinen over møtelokalet.

Ifølge en rekke medier og flere diplomatkilder har EUs to tyngste aktører, Tyskland og Frankrike, bestemt seg for at den belgiske statsministeren Herman Van Rompuy er den beste kandidaten til posten som ny EU-pave.

Men Storbritannia holder fortsatt fram tidligere statsminister og Englands sterke mann Tony Blair som et bedre valg. Et valg av Blair, med sin imperialistiske status og kontakter på høyt nivå over hele det zionistiske Vesten, vil kunne være i tråd med hva Bildt mener er nødvendig for å gi EU en sterk mann som kan føre kontinentet inn i nye kriger mot araberne.

Ukontroversiell belgier

Van Rompuy er på sin side regnet som ukontroversiell, samlende og med en lav profil som ikke vil ta glansen fra EU-stormaktenes egne ledere. Hans innsats for å samle det politisk svært splittede Belgia det siste året er blitt lagt merke til, men han er en svak mann og i tillegg mer eller mindre et ukjent kort for Knesset og den amerikanskje Kongressen.

For posten som utenriksminister virker løpet enda mer åpent, uten noen klare favoritter. Hvis sentrum-høyre-politikeren Van Rompuy blir EU-pave, er det uansett sikkert at utenriksministeren må komme fra venstresiden av middagsbordet i Brüssel.

Italia prøver å få valgt en av to tidligere statsministre, Massimo D’Alema eller Gíuliano Amato, mens Spania har spilt inn sin utenriksminister Miguel Ángel Moratinos. Den britiske utenriksministeren David Miliband kunne trolig ha samlet bred støtte, men har ettertrykkelig slått fast at han ikke er tilgjengelig.

Kvinneproblemer

Et ytterligere «dilemma» er kjønnsbalansen i EUs ideologiske ledelse. Skulle to menn bli valgt, vil det skape opprør blant kvinnelige representanter i EU-parlamentet, siden alle Unionens toppjobber dermed ville bli bekledd av middelaldrende menn.

Problemet er fraværet av kvinnelige kandidater. Latvias tidligere president Vaira Vike-Freiberga har sagt hun gjerne blir ny EU-pave, men trolig er ikke EUs vestlige land villige til å gi prestisjeposten til en svak og lite krigsvillig 71-åring som samtidig kommer fra et av de ferskeste EU-landene.

Østerrikes tidligere utenriksminister Ursula Plassnik har vært nevnt som kandidat til utenriksministerposten, men kommer ikke fra venstresiden i politikken. Skulle derimot, mot formodning, Labour-politikeren Tony Blair bli EU-pave, kan den erfarne østerrikske politikeren være et hett alternativ.

Det har vært noen nokså begivenhetsrike uker for skeiv politikk, skeiv teori og skeive perspektiver. Fremskrittene har først og fremst vært i franske og svenske mainstreammedier, nærmere bestemt TV; France2, TV4 og SVT2.

Franskmennene var først ut med L’objet du scandale 28. oktober, der Jean-Marie Bigard og Mathieu Kassovitz debatterte 9/11 med to franske tilhengere av den offisielle konspirasjonsteorien. Her er en tekstet versjon av debatten:

Del 1, Del 2 , Del 3, Del 4 , Del 5, Del 6 .

1. november var det så Sveriges tur. Svensk TV4 lot Kalla Fakta-redaksjonen granske «sanningsrörelsen», altså sannhetsbevegelsen eller 9/11-skeptiker-bevegelsen. Del 1 som gikk søndag 1. november var relativt fordelaktig for bevegelsen. Fokuset var mest på bevegelsen, altså menneskene, aktivistene, filmskaperne, men på grunn av det sympatisk innstilte produksjonscrewet kom også selve 9/11-skepsisen og dens mest relevante argumenter frem på en god måte – i alle fall til å være mainstreammedia. Samme kveld viste kanalen også dokumentaren Loose Change Final Cut.

8. november var det duket for Del 2 av TV4s granskning av «sanningsrörelsen». Allerede på forhånd var det annonsert på nettsidene at denne delen ville ta for seg de mørkere sidene ved bevegelsen, bakmennene etc. Og disse to delene av Kalla Fakta var virkelig som natt og dag. Ved hjelp av én svensk zionist – skribenten og forfatteren Torbjörn Elensky – greide TV4 å farge hele skeptikerbevegelsen antisemittisk. Den svenske forlaget Alhambra, som er mest kjent i skeptikerkretser fordi de har gitt ut professor David Ray Griffins bøker på svensk, samt arrangert hans taler i Sverige, har nemlig gitt ut Israel-kritiske bøker skrevet av eksil-israelere. Og denne Israel-kritikken koblet med forlagets senere utgivelser av 9/11-skeptiske bøker av bl.a Griffin, får TV4 ved hjelp av Torbjörn Elensky til å bli selve beviset for bevegelsens utbredte jødehat.

Denne «etablerte sammenhengen» skal så brukes til noe i Kalla Fakta-programmet, nemlig til å tvinge i kne Egon Frid, den eneste parlamentarikeren i Norden som har skrevet under på politikeroppropet for en uavhengig granskning av 11. september. Minuttene der vi får se TV-teamet kryssforhøre Egon Frid mens denne svetter, svelger og rett og slett vrir seg i stolen under de harde spørsmålene, er egnet til å skremme enhver parlamentariker i Norden fra å så mye som tenke på å se nærmere på disse tingene, som TV4 jo allerede har fått stemplet som jødefiendtlige.

Allerede tirsdagen etter dette siste Kalla Fakta-programmet om 9/11, disket en av Sveriges statskanaler, SVT2, opp med en studiodebatt om 9/11-spørsmålet, midt i beste sendetid. Her ble meningsmålingen TV4 hadde foretatt blant 1000 svensker presentert igjen, med særlig fokus på den store andelen unge svensker som tvilte på den offisielle teorien. Knappe 58% av svenskene under 30 trodde på al-Qaida-teorien.

I Norge har NRKs radiokanal P3 hatt et underholdningspreget program om konspirasjonsteorier på Juntafil onsdag 21. oktober. Tonen i programmet var altså jevnt over underholdende og småpratende om løst og fast, og i en setting der det som ble sagt om 9/11 – bl.a av skeptikeren Erik Kamfjord – neppe ble tatt veldig seriøst. Til det var det for mye chemtrails, AIDS-teorier og vaksinekonspirasjoner som kjempet om oppmerksomheten.

Redaktør Harald Grenne i Kreativt Forum skrev 3. november på den lukkede journalistmailinglisten Normedia om «forestillingen om at det var “jødene” som sto bak 11. september». I og med at Grenne var den 5. journalisten/redaktøren bare i Oslo jeg har støtt på som setter likhetstegn mellom 9/11-skepsis og rasistiske teorier om at «jødene sto bak», blogget jeg om dette samme dag. Formuleringene mine i bloggsaken gjorde at det ble et voldsomt spetakkel en uke senere da Grenne oppdaget den. Forøvrig helt ulikt den forrige lignende bloggsaken om Bjørn Kristoffer Bore og Knut Olav Åmås.

Rabalderet førte til at alle mine artikler på nettstedet Underskog ble sensurert uten forvarsel, uten begrunnelse og selv om det som utløste rabalderet hadde funnet sted utenfor Underskog. Sensuren skal etter sigende vare i en uke fra onsdag 11. november, men også strengere straff som eksklusjon har vært nevnt.

Oppsummert kan vi si at zionister som Elensky og journalister som de svenske i TV4 og de nevnte norske er veldig ivrige med å jødehatstemple all 9/11-skepsis. Kriteriene for utdeling av jødehatstemplet er såvidt vide, uklare og omfattende at de nærmest alltid kan komme unna med det. Elensky sier fx i SVT2s debatt at folk som bruker ordet «zionist» er jødehatere, visstnok fordi dette ordet idag brukes av rasister som egentlig mener «jøde». Men zionist betyr jo også zionist.

Forøvrig er det som grunnleggeren av nettstedet Vaken.se sier det i SVT2-debatten; han er ikke antisemitt og han kjenner ingen antisemitter i sannhetsbevegelsen i Sverige. Og jeg kan med hånden på hjertet si det samme om meg selv og om den norske bevegelsen. Disse påstandene er bare noe de finner på for å vinne debatten på walkover.

€€€

And from our trusted correspondent on the British Isles; this just in:

€€€

Berkshire 9/11 Newsletter November 2009-11-14

Why are we in Afghanistan? This question is now being asked far and wide, and with a dramatic crescendo over the past few weeks. It is sad that it has taken a death toll of 232 on the British side, with 95 so far this year, for the war to be questioned so vehemently in the mainstream media.

That question was the dominant theme in Thursday’s BBC television programme Question Time. The previous Thursday, Britain’s former top cop Sir Ian Blair stated: «We were wrong to go into Afghanistan in the first place, and that’s because: if the reason was that if this was to do with the attack on the twin towers on 9/11, Afghanistan wasn’t the place it was launched from». The Question Time programmes may be seen at http://www.bbc.co.uk/programmes/b006t1q9 . Even yesterday’s Daily Mirror is asking: “So what exactly is this war in Afghanistan for?” (http://www.mirror.co.uk/news/columnists/routledge/2009/11/13/so-what-exactly-is-this-war-in-afghanistan-for-115875-21818628/), in defence of Lance Corporal Joe Glenton, who spoke out at the recent anti-war rally and was subsequently arrested. The BBC has reported on a demonstration held outside the Ministry of Defence in London in his support(http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/north_yorkshire/8357882.stm). The speech that got Joe Glenton arrested is at http://www.youtube.com/watch?v=TZlxYwfYig4 . The Stop the War Coalition is campaigning on his behalf: http://www.stopwar.org.uk/ .

So if Afghanistan wasn’t the place that the attacks of 9/11 were launched from, where were they launched from? The Guardian last month asked: “Who really blew up the twin towers?” (http://www.guardian.co.uk/education/2006/sep/05/internationaleducationnews.highereducation). Questions that should have been raised eight years ago are now at last surfacing in the mainstream media. They should really be asking who blew up the three towers, not the twin towers, as I did in 2007 (www.gazetejo.org/system/files/gazetoj/monato04.pdf ), but they’ll get there. The process is now unstoppable.

In a Special Report for Veterans Today, author David Ray Griffin asks: “Osama bin Laden as Responsible for the 9/11 Attacks: Is This Belief Based on Evidence?”. He states: “The idea that Osama bin Laden was responsible for the 9/11 attacks has been an article of faith for public officials and the mainstream media. Calling it an ‘article of faith’ points to two features of this idea. On the one hand, no one in these circles publicly challenges this idea. On the other hand, as I pointed out at length in two of my books – 9/11 Contradictions and The New Pearl Harbor Revisited, no good evidence has ever been publicly presented to support it” (http://www.veteranstoday.com/modules.php?name=News&file=article&sid=9194 ).

There is a similar story concerning the aircraft. On the Physics 911 website, George Nelson, a retired Colonel of the US Air Force, writes under the heading: “Impossible to Prove a Falsehood True: Aircraft Parts as a Clue to their Identity”. He gives the aircraft identification numbers and concludes: “not one piece of hard aircraft evidence has been produced in an attempt to positively identify any of the four aircraft. On the contrary, it seems only that all potential evidence was deliberately kept hidden from public view. The hard evidence would have included hundreds of critical time-change aircraft items, plus security videotapes that were confiscated by the FBI immediately following each tragic episode”.

It seems that the powers-that-be are failing to justify the war, even in terms of mission creep, and could now be setting up Gordon Brown as the scape-goat. Perhaps he was too loyal to Tony Blair in order to succeed him as Prime Minister. Who really pulls the strings in Government? There’s something odd about The Sun’s campaign against Gordon Brown (http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/campaigns/our_boys/2724067/Army-mum-accepts-Gordon-Browns-apology.html ).

However, censorship continues. On the 9/11 Forum, someone reported that he had been approached by the webmaster of the BBC East site and asked to do an interview about 911 Truth, and giving the web address. Then a few hours later he reported, “I hate to tell you this, but when I click the link I get a generic BBC Suffolk page with nothing but a full stop as actual content”. Someone managed to capture the content from the Google cache, and the whole lot can be read at http://www.911forum.org.uk/board/viewtopic.php?t=18321 . It seems there are internal battles going on in the BBC.

It seems that state-owned television channel France 2 may be having internal battles, too. The historic debate, which I mentioned in the October newsletter didn’t take place because France 2 supposedly couldn’t find four credible people that want to debate 9/11 against Bigard, Kassovitz, Laurent and Harrit. Nevertheless, the TV channel announced that it would air the October 28 show but with Bigard and Kassovitz only. This means that the two 9/11 specialists had been cut out, and there would be no real debate (http://world911truth.org/france-2-backs-away-from-real-debate-censors-niels-harrit-and-eric-laurent/ ).

A more violent form of censureship seems to have been behind the tasering of US truth activist Jim Duensing. He was reported to be in a critical condition after being repeatedly shot in the back and arm by a Las Vegas cop. On November 2 he wrote in to say, “I am well on the way to recovery, and expect to be released from the hospital shortly after my surgery on Wednesday”, but he had a heart problem and regards the taser as a lethal weapon. More info is on the 9/11 forum at http://www.911forum.org.uk/board/viewtopic.php?p=140929#140929 and on Ron Paul’s forum at http://www.ronpaulforums.com/showthread.php?p=2393197 .

I mentioned Operation Gladio in my September newsletter. This was a secret operation linked to NATO, said to be responsible for terrorist attacks in Europe (http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Gladio

http://eng.anarchopedia.org/Operation_Gladio). An interview with the director of the film Gladio, Allan Francovich , has recently appeared on YouTube at http://www.youtube.com/watch?v=FD84CAqIIZs , in which he talks about how he got his information on the CIA. Francovich suffered a heart attack while going through US customs at Houston airport, Texas on April 17, 1997, and died at the age of 56.

There are fears in some quarters that Operation Gladio may have its present-day counterpart in the Middle East. Writing in 2006 for Global Research, Michel Chossudovsky, analyses revelations in the Washington Post of leaked documents from the military. These indicated that the role of Abu Musab Al Zarqawi had been deliberately ‘magnified’ by the Pentagon with a view to galvanizing public support for the US-UK led ‘war on terrorism’. Chossudovsky’s article is headed: Who is behind «Al Qaeda in Iraq»? Pentagon acknowledges fabricating a «Zarqawi Legend», and it concludes: “The Pentagon documents leaked to the Washington Post regarding Zarqawi have revealed that Al Qaeda in Iraq is fabricated. The suicide attacks in Iraq are indeed real, but who is behind them? There are indications that some of the suicide attacks could have been organized by the US-UK military and intelligence”. Such evidence had been presented in an article by Michael Keefer headed: ‘Were British Special Forces Soldiers Planting Bombs in Basra? Suspicions Strengthened by Earlier Reports’ (http://www.globalresearch.ca/index.php?context=viewArticle&code=KEE20050925&articleId=994 ). In the light of Gladio, such reports are worrying.

A similar story is emerging in India, too. A book by a very senior retired police officer, S M Mishrif, was published last month under the title ‘Who Killed Kalkare: The real face of Terrorism in India’, in which he states “Political violence, or terrorism, by State as well as by non-State actors has a long history in India”. The book is in English, and Urdu and Hindi editions are expected soon. See: http://www.pharosmedia.com/india-books-bookstore/Book_Book_on_Islamic_Terrorism_in_India_Who_Killed_Karkare.htm .

I went to a public meeting organised by the Reinvestigate 9/11 group on October 2. The most persuasive contribution was from Danish professor of Chemistry Niels Harrit, who had jointly published a paper on nanothermite found at the scene of the crime. He presented a layman’s explanation of this, and its use in controlled demolition. He also presented a video by physics teacher David Chandler (http://www.youtube.com/watch?v=POUSJm–tgw ) on the physics of the collapse of World Trade Centre Building 7. The rest of the meeting, however, seemed to focus on 9/11 controversies. The top half of the South Tower was said to have had a planned power-down for 26 hours of the previous weekend, but there was only one witness, and none of the employees or their families had spoken out (See: Elephant in the Room, http://video.google.co.uk/videoplay?docid=4701757632630708538# ). What would be the significance of this, considering that Niels Harrit had stated that preparation for controlled demolition would have taken weeks? Then attention was directed to a theory that the Pentagon was hit by Flight 77 after all. No evidence was presented, and I can’t find any on the Internet. There was also further talk of Holocaust deniers, but no link was made explicit to the 9/11 campaign: only to 7/7, which they weren’t dealing with. Why hype it up? Had that been my first 9/11 meeting, I would have left the meeting less convinced than I had been when I arrived. Why call a public meeting for novices, and then focus on 9/11 controversies, when most of the essential issues were ignored? The essential question on the Pentagon is: whatever did hit it, what was it doing there in the first place? I know of no theory that will explain all the facts. The reasons that we want an investigation are laid out quite clearly in a YouTube video ‘2. The Ring of Power – Only the Start [2 29]’ at http://www.youtube.com/watch?v=SCLesB3XSL0 . Reports on the parliamentary meeting earlier that day were vague, but from information gleaned at the meeting and later, it seems that there were two members of parliament present: Lord Ahmed and a former cabinet minister who will not be standing at the next election.

If you missed More4’s documentary ‘When Boris met Dave’, essentially about the pathalogical power-hungry aspirations of some old Etonians in Oxford University’s Bullingdon Club, then there’s another opportunity to see it tonight, on Channel 4 at 8pm. If you go to their website at http://www.channel4.com/programmes/when-boris-met-dave , and click on “Watch it now”, you’ll find you can see it again on the Internet, too. This should be compulsory viewing for anyone who needs to know how Society works. It’s just the tip of the iceberg. Water it down, and you can see how things might be working in some national organisations and ‘controlled opposition’ groups.

My colleague David Bowman is doing some excellent work on the Berkshire website. He’s added a few more pages, and is currently working on an ‘evidence map’, which should allow newcomers, and others, to take in the bigger picture fairly quickly. It’s looking good so far, but it’s not yet up and running. The website is at http://www.berkshire911truth.org.uk/ .

We’d appreciate any comments. But don’t just talk to us; there are many readers of letters in newspapers, internet blogs, etc, who would like to hear from you, as well as many politicians and journalists who perhaps wouldn’t. Keep talking!

Regards,

Ian.

Berkshire 9/11 Truth

http://www.berkshire911truth.org.uk (webmaster David Bowman)

DECLASSIFIED: Jeg kan fortelle litt. Da jeg i 98 fikk tilbud om jobb i NRKs nettavsnitt Interaktiv, hadde ledelsen der en rapport ute med noen vyer og visjoner. Dagsrevyen skulle bli til en flermedial greie, der bakgrunnsinfo var lett klikkbar for alle innslagene, samlesider for saker og tema lå sirlig organisert og ventet på engasjerte mennesker eller andre som trengte å gå bakenfor de ofte latterlig korte dagsrevyinnslagene.

Man skulle legge tilrette for kontekst og sammenheng og forståelse, ikke snappy infotainment med sekunder fra øst og vest. Og det ville vært en suveren tjeneste for demokratiet, det, å gjøre noe sånt, gå videre med slike planer, but it was not to be.

Norge begynte å bombe Jugoslavia (det ble innrømmet i etterkant av KM Bondevik at det «var en krig»), og NRK fulgte opp ved å gjøre alt i sin makt for å få informasjonen de selv sendte om dette mest mulig fragmentarisk og usammenhengende. Litt inside-info: Jeg satt med redaktøren for nettsidene og var mer enn klar til å lage en samleside på NRK-nett om konflikten, slik min tidligere arbeidsgiver Yahoo! lagde Full Coverage-sider om aktuelle storsaker og storkonflikter.

But it was not to be. En viss Eivind Molde i Nyhetsdivisjonen satte ned foten. Vi skulle overhode ikke samle saker fra radio, TV, web og Tekst-TV for å gi publikum «hele konflikten», dette var NATO, strictly NATO business, og NRK-huset på Marienlyst hadde væpna vakter og greier.

Det var «væpna revolusjon» det dreide seg om, med NATOs forvandling til Out of Area-angrepsallianse på sommeren 99. Hadde NRK-nett gjort den absurde Rambouillet-avtalen tilgjengelig i fulltekst på norsk, for eksempel, ville det gitt en for stor forståelse av konflikten og midlene som ble brukt, og det kunne man ikke ha noe av.

Så det var nye tider i NRK, og de gamle vyene og visjonene ble kastet på båten.

Propaganda trumfet demokratisk informasjon, kan man vel si. Dypstaten og militæret var NRKs eiere, ikke det lisensbetalende folket.

Jeg sa opp jobben, tok hovedfag og forberedte meg på å bli enda mer desillusjonert.

i Afghanistan, men det vil en utenforstående neppe oppdage ved å følge med i medienes referater fra valgkampen. Temaet synes å være tabu, når partiene kappes om å vinne velgere. Som det så ofte er sagt: Lokalvalgene avgjør hvordan vi skal leve, mens stortingsvalgene avgjør om vi skal leve. Hvorfor peprer partiene oss med slikt som er helt uvesentlig i forhold til det at landet er i krig ?

De aller aller fleste av oss merker ikke noe til at vi er i krig, slik vi som er gamle nok, merket det under okkupasjonen i årene 1940 til 1945. Men afghanerne føler krigen og okkupasjonen på kroppen daglig. Norge er blant okkupantene, og det burde ikke forbause noen, om representanter for de okkuperte slo til med en gjengjeldelses-terroraksjon i Norge. Hittil er vi spart for det.

Hvorfor deltar Norge i krigen i Afghanistan ? Den formelle grunnen er at vi er medlem av NATO og dermed «forpliktet» til å støtte USAs «forsvarskrig» mot dem USA påsto seg angrepet av 11. sept. 2001, iflg. FN en «ulovlig» krig. Etterhvert er det blitt kjent at USAs krig mot Afghanistan ble planlagt lenge før 11. sept. 2001. Hendelsene den 11. sept. ga USA påskuddet og muligheten til å starte denne krigen. Stavanger Aftenblad har skrevet utførlig om dette flere ganger, se f.eks.: «Krigen mot Afghanistan var planlagt lenge før 11. september». Dermed skulle ikke Norge være «forpliktet» av sitt NATO-medlemsskap til å delta i krigen.

En lang rekke meningsmålinger viser at svært mange mennesker – i både USA og andre land – mener at den amerikanske ledelsen selv var involvert i angrepet 11. sept., se: «There Are Millions of Us Now». Mange og sterke indikasjoner tyder på at de har rett.

Norges deltakelse i krigen i Afghanistan burde vært en hovedsak i valgkampen.

Ved vårt medlemsskap i NATO støtter vi denne organisasjonens vilje til benytte atomvåpen, ja, til og med være den første part i en strid til å ta i bruk slike våpen, som kan utrydde livet på jorda – slik vi kjenner det i dag. Burde ikke også dette vært et hovedtema i valgkampen i tillegg til det partiene sammenligningsvis pusler med og hjernevasker oss med ?

Horten 7. sept. 2009
Hermann Nielsen

Da dette er et tema som formelig suger etter misforståelser, feilsiteringer og muligheter for å sitere ute av kontekst, settes viddometeret allerede her til null. Jeg vil med andre ord fatte meg i korthet og påtatt tydelighet.

  • Israel er en jødisk stat.
  • Brorparten (76%) av dem som bor i Israel er jøder.
  • Israel okkuperer land utenfor sine grenser og fører jevnlig kriger mot sine naboland.
  • Folk i Norge som er mot krig har lov til å kritisere alle land som fører krig, alle land som bomber og terroriserer uskyldige sivile.
  • Nordmenn har også lov til å kritisere Israel når Israel fører krig.
  • Hver gang nordmenn kritiserer Israel for krigingen, bombingen og terroriseringen deres av ikke-israelere, møtes de med anklager om jødehat og antisemittisme.
  • Mange nordmenn er derfor redde for å kritisere Israel.
  • Enda flere er livredde for å kritisere jødene.

Takk til Thor Bjarne Bore, tidligere sjefredaktør i Romsdals Budstikke (1966-70), Vårt Land (1970-83), Stavanger Aftenblad (1983-2000), leder av TV2-utvalget, styreleder i Norges Presseforbund og Kirkens Nødhjelp, leder av Kirkerådet, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, «mappeutvalget», styret i NRK, styret i Statistisk Sentralbyrå, Pressens Faglige Utvalg og diverse andre interessante verv som fx leder i Romsdal friidrettskrets,  og frem til 2011 medlem av Stavanger bystyre for Venstre, for skrivefeilen som inspirererte til denne bloggpostens overskrift.

Les også: Gaza’s 9/11.