Skip navigation

Tag Archives: COP15

Klimapolitikk er selvsagt først og fremst politikk og bare i liten grad klimarelatert. I så måte er det ikke til å undres over at NATOs kommende fiende – Kina – nå av våre NATO-medier manøvreres inn i et hjørne som Den Store Syndebukken som sørger for det store sammenbruddet i de velmente samtalene.

Lille Norge, for eksempel, en av verdens største utsugere av hydrokarboner fra jordskorpen, har selvsagt intet høyere ønske enn å få til reduksjonsforpliktelser som svir på pungen. Samme sak med UK, USA og so bortetter. Vi ønsker alle å få til så harde utslippskutt at det moderne samfunn mer eller mindre vil stanse opp – at den økonomiske aktiviteten i våre nasjoner så å si legges død.

Bremseklossen i disse no doubt selvoppofrende og ungdommelig idealistiske bestrebelsene fra oss selv og våre allierte, er Kina. Tilfeldigvis samme makt som «vi» prøver å omkranse med militærbaser og stående styrker i Vest- og Sentralasia. Kineserne er onde, kineserne ønsker et klimasammenbrudd.

Er det håp for verden?

Her er forøvrig en glimrende klippet video fra den britiske avisen The Guardian, som viser høydepunkt fra Reclaim Power-marsjen i København igår, onsdag 16. desember (ikke mulig å embedde).

Advertisements

 
Arbeidet med denne boken startet for min del for ganske nøyaktig et halvår siden, da jeg på Lillehammer bibliotek fikk mail fra Christopher Bollyn med de første kapitlene av Solving 9/11. Jeg lå i telt i skogen rett over Bankgata under litteraturfestivalen der i mai. På dagtid var jeg nedom sentrum for å dele ut flyers for lørdagen. Litteraturfestivalens tema var «Sannhet», og 9/11 Truth Norge hadde invitert professor Niels Harrit, nanokjemiker ved Københavns Universitet, til å komme og holde foredrag om sprengningen av World Trade Center 7 og funnet av sprengstoffet nanotermitt i støvet på Manhattan.

3000 dager etter den 11. september 2001 er massemedia såvidt begynt å snuse på saken. De har ment og ment og ment i åtte år at det måtte være Osama bin Laden og al-Qaida som konspirerte for å ramme New York og Pentagon. Bevisene peker imidlertid i en litt annen retning.

Kan det ha vært Ehud Barak og Mossad som sto bak historiens grusomste terrorhandling? Christopher Bollyn stiller i alle fall spørsmålet, og fremlegger et hav av indisier for at planene ble klekket ut i Israel. Bollyn var blant de aller første som begynte å gå 9/11 nærmere etter i sømmene, og hans grundighet, utholdenhet og ståpåvilje er det bare å ta av seg hatten for. Idag lever Chicago-mannen Bollyn, som også har studert ved Universitetet i Bergen, som politisk flyktning i Estland, sammen med kone og barn. La oss håpe det ikke blir så lenge til de kan vende tilbake til hjemlandet.

For oss aktivister som ønsker oss en bedre verden, startet 00-tallet, tiåret vi nå snart har lagt bak oss, med Seattle-opptøyene den 30. november 1999. Det var her folk klarte å stenge et WTO-toppmøte for første gang, og det var også her aktivistnettverket Indymedia ble født. Slagordet dengang var «Don’t hate the media – become the media».

I lys av de 3000 dagene som nå er gått siden 9/11, der massemedia bare har overgått hverandre i oppgulp av George W. Bushs gamle konspirasjonsteorier, og i hån og forakt mot alle som våget å stille kritiske spørsmål, er det åpenbart at det gamle aktivistslagordet må revurderes. Vi bør forakte og avsky massemedier som ikke tør grave i århundrets største skandale. Og vi kan ikke lenger overlate centercourten og samfunnsdebatten til de største løgnerne blant oss. Vi må slutte å narre oss selv med at vi har ytringsfrihet på de mange bittesmå bloggene våre, og forlange pressedekning av viktige saker.

Når WTO har åpnet sitt Geneve-møte på tiårsdagen for Seattle, og når aktivistene litt senere og litt lenger nord blir bøtelagt og fengslet under Klimatoppmøtet i København, er det aktivistiske 00-tallet over. Både 9/11 og sannhetsbevegelsen har i stor grad satt sitt preg på det, men den revolusjonære avsløringen og endringen kommer nok først på 10-tallet. Mediene har all grunn til å skamme seg over dette.

Torstein Viddal
Oslo 28. november 2009