Hopp over navigasjon

Tag Archives: Brennpunkt

Statsadvokat Helge Olav Thue, aktor under Orderud-saken, lyver åpenbart når han til Romerikes Blad idag hevder at det «var nytt for ham» og at «Dette er første gangen jeg hører at det navngis personer som skulle vært på gården under drapene». Opplysningene er flere ganger tidligere – helt tilbake til 2001 – gitt til politi og påtalemakt, noe som også fremgår av samme artikkel i Romerikes Blad:

Informasjon fra Sandberg er i flere omganger gitt som delopplysninger til gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med sakene til Per og Veronica Orderud. Ifølge Sandberg skal sporet om svenske torpedoer tidligere være gitt politiets etterforskere.

– Espen Orderud, Per Orderuds fetter, ga i 2001 opplysninger til etterforskerne i saken om at det skulle ha vært tre torpedoer på 24-timersoppdrag fra Sverige som skulle ha begått drapene. Dette er, så vidt jeg vet, aldri blitt etterforsket, sier Sandberg.

En alternativ forklaring på statsadvokatens ignorans kan være – som Tore Sandberg også antyder – at politiet aktivt har sabotert hver lille innlevering og innrapportering av navn og bevis i saken. I så fall burde dette få konsekvenser for flere personers stillinger, da disse medvirker til at kriminelle går fri og uskyldige straffes.

Verdens Gangs anonyme leder for torsdag 5. november tåkelegger det hele ved å angripe Brennpunkt for å grave frem skjulte opplysninger. Dette blir nokså ironisk, både fordi pressen selv – hvori opptatt VG – offisielt skal avdekke skjulte opplysninger, og fordi Brennpunkts motto er nettopp «å fortelle deg ting du bør vite om, men som noen forsøker å skjule».

VG på sin side forsøker å tåkelegge:

Orderud-makkverk

Innslaget i NRK Brennpunkt tirsdag kveld om angivelige nye bevis i Orderud-saken, var et journalistisk makkverk. Gjennom løse påstander og ufunderte og dårlig sammenhengende slutningsrekker ble det antydet at angivelige drapsmenn hadde tilknytning til jugoslavisk mafia, og at trippeldrapene på Orderud gård hadde sammenheng med oppdrag Per Paust og Anne Orderud Paust skulle ha hatt for Etterretningstjenesten.

Lignende tips ble grundig sjekket og forkastet av politiet allerede under etterforskningen av de to attentatforsøkene mot ekteparet Orderud Paust forut for drapene. Heller ikke ekteparet selv hadde noen tro på dette, til tross for at en fetter av Per Paust overfor Brennpunkt nå i sen ettertid løselig antyder det motsatte. Derimot mente ekteparet, særlig Anne Orderud Paust, at attentatene måtte ha sammenheng med familiefeiden og konflikten om Orderud gård. Tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, som etterforsket attentatene, bekreftet overfor Dagbladet i går at ekteparet hadde en slik mistanke.

Brennpunkt berørte overhodet ikke det som var de sentrale bevismomentene i Orderud-saken, og som førte til at Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød i to rettsinstanser ble dømt for medvirkning til drapene. Bevisene ble kjent for offentligheten gjennom den intense mediedekningen av saken. Det dreier seg blant mye annet om drapsplanlegging i et juleselskap på Orderud, overlevering av våpen til ekteparet Orderud, vådeskuddet og tekniske bevis som knytter våpnene til drapene.

Innslaget i Brennpunkt er åpenbart blitt til i nært samarbeid med privatetterforsker Tore Sandberg, som også medvirket i programmet. Sandberg arbeider på oppdrag for og er betalt av Per og Veronica Orderud. I den grad de løse påstandene i innslaget i det hele tatt vedrører Orderud-saken, er de alle egnet til å ta oppmerksomhet bort fra Per og Veronica Orderud, samtidig som de konsentrerer og forsterker mistanker mot Kristin Kirkemo.

Ikke minst den tendensiøse måten innslaget ble redigert og presentert på, bidrar til dette. Det er grunn til å sette et tydelig spørsmålstegn ved dømmekraften til dem som har redaktøransvaret for Brennpunkt.

Så kan man jo selvsagt spørre seg hvem det er som redigerer Verdens Gang, samt hva det er E-tjenesten, politiet og en samlet tabloidpresse tåkelegger og har tåkelagt i ti år, dersom Brennpunkt har rett i at materiale eksisterer i E-tjenestens arkiver på Lutvann som peker ut av landet; til Balkan og Malmö-traktene.

Hvorfor brukte for eksempel «fredsnasjonen» Norge 1,8 milliarder på få uker i Kosovo i 1999?

Og kan vi leve med at EOS-utvalget som skal overvåke og kontrollere E-tjenesten bare får lov til å overvåke og kontrollere E-tjenesten når denne selv ønsker et slikt innsyn?

Brennpunkt-programmet på tirsdag reiser etter min mening en rekke dypt alvorlige spørsmål, og tabloidpressen prøver etter beste evne å avfeie hele argumentrekken, nettopp for å slippe å forholde seg til disse naturlig påfølgende spørsmålene.

Reklamer