Skip navigation

Category Archives: rovdyr

Ikke bra, tenkte hun. Svor er ikke bra. Mye fett. Fedme. Han må passe seg nå. De har sagt det nede på legesenteret. Blodtrykket. Kolesterolen. Fettet kan rett og slett blokkere årene til Trygve. Hvis det skjedde kunne hun bare ta kranførerbeviset hans og spyle ned i dass. Ikke flere penger fra den krana. Slutt på turene til Kreta og de elleville lørdagene på Lørensenteret. Alvor, tenkte hun. Blodig alvor.

svor

Før Trygve kom settende i den nye kadetten sin skar hun av svoren med en forskjærskniv. Passet på å få med alt fettet under den sprø svoren. Kastet den ut i snøen fra kjøkkenvinduet, til alle dompapene og kjøttmeisene der ute. Tenkte på Trygve igjen, det neket, som alltid glemte småfuglene. Hadde han kjøpt julenek i år, kanskje? Nei. Og presangene rasket han alltid med seg i kadetten på en halvtime etter jobb julaften. Her hun sto på kjøkkenet kunne hun ikke huske hvorfor hun en gang hadde falt for Trygve.

Svorjøden sto og trippet i den våte snøen utenfor kjøkkenet. Kjente svorlukten. Strakte hals mot kjøkkenvinduet. Det åpnet seg! Svor, tenkte han. Kommer det svor nå? Her? Svoren svevde i perfekt ballistisk bane ut fra vinduet. Han svor nå. Gledestårene spratt og han bannet og svor over perfeksjonen i kastet hennes, og hele settingen med den nye svorrampen. Aldri før hadde det vanket svor på denne gården. Nærmeste rampe var en gård godt på andre siden av lensene. Andre siden av Glomma. Men han hadde været svor her, svorjøden. Hadde det. Magefølelsen sa svor. Intuisjon er alfa-omega, tenkte han, mens han bykset frem gjennom snømassene mot nedslagspunktet. Alltid vært det for oss.

Kjøttmeisene lagde et svare leven, hun hørte det. Hun måtte smile. Da er det i alle fall noen som får en gledelig jul, tenkte hun. De mesket seg i fettet nå. Var først på svoren. Dompapene kastet seg inn i basketaket i samlet flokk et øyeblikk etter. Svor, tenkte de. Det svartnet for dem ved synet av kjøttmeisene som danset rundt i svorfettet. Svømte i førsterangs svor. Lot svor være svor så lenge, og gikk rett mot synet på meisene. To eller tre mot en. De var overtallige, og kjøttmeisene var snart forvist fra svorplassen.

Kadetten svingte inn på tunet i halvmørket, men han merket seg alle dompapene. Jul! tenkte Trygve. Så husket han juleneket. Spant ut igjen på glattisen og gjorde en snartur nedom Shell for å raske med seg det hersens juleneket. Gunhild ville gå helt koko igjen om han glemte det en gang til. Hadde mast om det siden oktober. Trygve skjønte ikke hvorfor hun ikke bare kjøpte det jævla neket selv, om det var så viktig for henne. Et nek kostet tross alt bare skrukorken på en av kremene hun stadig vekk smurte seg inn med. Gned seg inn med, tenkte Trygve. Men måtte medgi at hun luktet godt, og at han elsket den myke huden hennes, da han parkerte kadetten for godt for julekvelden.

Han hadde nesten svoren i sin hule hånd, svorjøden, da han så noe rødt komme settende fra det gamle stabburet. Hadde stupt den siste meteren inn mot nedslagspunktet. Skremt opp alle dompapene, i en rød sky av småfugl. Føkkings fjøsnisser, tenkte han, før han lå baset ned i snøen. Uten svor. Utmanøvrert av nisser! En saftig hebraisk ed kunne høres dypt nede fra snøen.

Men inne i huset dro det seg nå mot kveldens høydepunkt. Årets høydepunkt, på sett og vis. Med grantre og svibel og julestjerne. Ribbe på bordet, og etterpå åpning av gavene. Knut-Ivar var kommet i en politibil, fått juleperm. Det var tilløp til harmoni, og flaskene med juleøl gled glatt ned i høyt tempo, hos karfolket.

Reven lå under birkerot, bare et steinkast fra kårhuset. Gnog svor.

– Men i ville hællvette, da, kjerring! Har du spist all svoren selv?! Trygve var sprengrød i trynet og hadde hoppet opp fra stolen ved synet av den skamferte familieribba. Nå har det klikka fullstendig for henne, tenkte han, gjennom akevitten og juleølrusen. – Jeg ga den til dompapene, sa hun kjølig og tilkjempet behersket. Det knøt seg i henne og bruste i blodet. Nå har jeg gjort det, tenkte hun. Nå er helvete ute. – Du gadd jo aldri kjøpe det neket vi pratet om…

Da ambulansen kom, så portørene revespor i snøen foran kjøkkenet.

Et nettsted om kriminalpolitikk fra Universitetet i Oslo har nå publisert en «Ukens spalte» om politiets upopulære forbud mot å ytre seg mot pels i deler av Oslo sentrum. Innlegget retter kritisk søkelys mot politiets svært betenkelige og repressive praksis overfor en utpekt politisk aktivistgruppe.

Spalten

Uke 23

Når ytringsfriheten håndteres som ordensproblem

av Rune Ellefsen og Kari Weille Rekdal

Etter tidligere diskusjoner om ytringsfrihet, blant annet i forbindelse med Dagbladets offentliggjøring av Mohammed-tegningene, er det uttrykt bred enighet i Norge om at ytringsfriheten er en viktig og grunnleggende rettighet i et moderne demokrati, og at det skal mye til før den kan begrenses. Politiet i Oslo ser imidlertid ut til å være av en annen oppfatning. Ved flere anledninger i høst og vinter er dyrevernere blitt anholdt, bortvist, ID-sjekket og bøtelagt for å ha delt ut løpesedler med argumenter mot pelsdyroppdrett og mot salg av pels, i nærheten av pelsbutikker i Oslo sentrum.

I Aftenposten Aftens artikkel «Forbudt å demonstrere mot pels» (18. mars i år, s. 24) bekrefter politiadvokat Kai Spurkland at Oslo-politiet nå nedlegger forbud mot å ytre seg mot pels innen en radius av 250 meter fra Oslos pelsbutikker. Nærmere enn dette risikerer en arrestasjon og bøter. I praksis betyr dette at store deler av Oslo sentrum blir forbudssone for pelsmotstandere. Politiet sier at 250-metersonen er en del av de nye retningslinjene som er utarbeidet spesielt for å håndtere personer som ytrer seg kritisk til pels i Oslo.

Som en reaksjon på det stedlige ytringsforbudet og de uvanlige retningslinjene har aktivister delt ut løpesedler i Oslo sentrum til forsvar for ytringsfriheten, en ytringsform som politiet igjen har stoppet med henvisning til 250-meterssonen. Hvilke andre politiske grupperinger møtes med slike særregler og alvorlige begrensninger på retten til å ytre sine oppfatninger? Politiets inngripen framstår her som politisk kriminalisering av en utvalgt gruppes lovlige engasjement, og ikke som en normal forvaltning av politimyndighet. Amnesty International har bedt politiet om en redegjørelse for den nye praksisens rettslige grunnlag, noe Amnesty begrunner med at politiets bestemmelser her er såpass spesielle at de bør undersøkes nærmere.

Pelsbutikker driver lovlig næringsvirksomhet. På linje med andre lovlige virksomheter må også pelsbransjen tåle at enkeltpersoner eller grupper er uenige i den virksomheten de driver, og at de offentlig uttrykker det og forsøker å informere offentligheten om disse synspunktene. Uenighet og kritikk av denne typen har for eksempel tobakksindustrien måttet leve med de siste tiårene. Spørsmålet blir derfor hva slags hjemmel politiet påberober seg når de ilegger visse grupper forbud mot å ytre seg i sentrale deler av Oslo. Hva ønsker politiet å oppnå ved å prioritere ressurser til å motarbeide den alminnelige ytringsfriheten på denne måten?

Politiets fortolkning og håndhevelse av Grl. § 100 er i dette tilfellet særdeles underlig. En politiadvokat ved Oslo politidistrikt skriver i et brev til en av de omtalte aktivistene at politiet ikke lenger vil tillate demonstrasjoner utenfor pelsforretninger, fordi politiets plikt til å verne om ytringsfriheten her kommer i konflikt med plikten til å ivareta ro og orden samt å verne om lovlig virksomhet. Mener politiet virkelig at ro og orden forstyrres om noen deler ut løpesedler i nærheten av en pelsbutikk, og at dette representerer en så alvorlig trussel mot lovlig virksomhet at Grunnloven må vike? Politiadvokaten skriver avslutningsvis i brevet: «Uavhengig av om en markering holdes innenfor de rammene som politiet setter eller ikke, vil politiet gripe inn og anmelde klare ordensforstyrrelser og handlinger som fremstår som skremmende/plagsomme/hensynsløse overfor andre.» Hvordan kan Politiet for ramme alvor mene at fredelig utdeling av løpesedler mot pels og for ytringsfrihet er så skremmende, plagsomt eller hensynløst overfor andre at det må forbys?

Som kjent er en av politiets oppgaver å opprettholde «ro og orden”. Fredelig utdeling av løpesedler representerer verken uro eller uorden, og uavhengig av politiets nye definisjoner må løpeseddelutdeling være langt innenfor ytringsfrihetens grenser. Retten til å ytre seg fritt er forankret både i Grunnlovens § 100 og i Menneskerettighetskonvensjons artikkel 10. Begrensninger i retten til å ytre seg krever et særlig rettsgrunnlag. Det er vanskelig å se at Oslo-politiets henvisning til opprettholdelse av ro og orden her representerer et slikt særlig rettsgrunnlag.

Hensynet til særskilte næringsinteresser kan ikke få legge premisser for hvor ytringsfriheten skal gjelde. Å definere yttergrensene for ytringsfriheten i Norge kan og skal ikke være politiets oppgave. Slike avgjørelser må tas på et høyere plan i et demokrati, og angår hele samfunnet. Denne saken handler derfor ikke om å være for eller mot pels og pelsdyroppdrett, men om det prinsipielle i hvorvidt eller når enkeltpersoners eller gruppers ytringsfrihet kan begrenses, og om hvem som eventuelt skal vurdere og foreta en slik begrensning. Ytringsfrihet innebærer at vi alle må tåle å høre meninger vi ikke liker eller som vi er uenige i. At Oslo-politiet behandler ytringsfrihetens grenser som et ordensproblem, ligner mer på praksisen i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Den begrensningen av ytringsfriheten som politiet i Oslo foretar i tilfellene over, står ikke i forhold til de fredelige handlingene som forbys. Er dette en akseptabel standard for framtidens ytringsfrihet i Norge? Vi synes absolutt ikke det. Hva tenker justisminister Knut Storberget om opprettelsen av soner hvor visse politiske ytringer er forbudt?

Rune Ellefsen er rettssosiolog og vit.as. ved IKRS. Kari Weille Rekdal er jurist og filolog.

———————————

Da mothafuckin saga continues: Det tidligere SV-organet Ny Tid er kjøpt opp av en gruppe internasjonale investorer. En av dem er den omstridte «menneskeretts-aktivisten» Thor Halvorssen, som er mest kjent i Norge som arrangør av Oslo Freedom Forum. Klassekampen 10. mai

Globalfokuserte Ny Tid får internasjonale eiere: Hunter Image Media er eid av blant annet lederen for Oslo Freedom Forum, norsk-venezuelanske Thor Halvorssen. Da konferansen ble arrangert i Oslo fra 26. til 29. april i år, høstet den kritikk fra flere hold etter at den venstreorienterte tankesmia Manifest Analyse i en rapport hevdet at tre av konferansens latinamerikanske talere har vært involvert i eller aktivt støttet opp om militærkupp. Dagbladet 10. mai

Tyske kolleger av Halvorssen i Nürnberg på 1930-tallet.

Hvis jeg fortalte deg at Oslo i dagene mandag til torsdag denne siste uken i april 2010 huset et arrangement kalt ‘Oslo Freedom Forum’ – en konferanse om menneskerettigheter og ytringsfrihet – der viktige støttespillere for militærkuppene i Caracas i Venezuela i 2002 og i Honduras i 2009 skulle prate om deres kamp for det frie ord og våre grunnleggende rettigheter som mennesker, ville du helt sikkert tro jeg spøkte, eller siterte fra et dystopisk romanprosjekt.

Din overbevisning om at vi var i fiksjonens verden ville befestes av at jeg fulgte opp informasjonen med en liste over aktører som støtter konferansen: Amnesty International, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter (ledet av Kjell Magne Bondevik), Nobels fredssenter (Geir Lundestad som styreleder), Den norske Helsingforskomité, Stiftelsen Fritt Ord, UD og Oslo kommune.

Like fullt: Slik er det. Verden er sannelig gått fullstendig av hengslene. Ikke bare er krig fred, men det har alltid vært fred.

Jeg leste meg opp om den pågående ‘Oslo Freedom Forum’ (26-29 april) fordi vår visepolitimester Sveinung Sponheim nettopp har bekreftet i et svar på en klage at det rent faktisk er forbudt å dele ut løpesedler for grunnlovens paragraf 100 – ytringsfrihetsparagrafen – i hele Oslo sentrum. Dette gjorde en gruppe mennesker som jeg filmet lørdag 27. februar i år. Grunnen til at vi aksjonerte for ytringsfrihet, var at andre folk som hadde delt ut løpesedler mot pelsindustrien hadde blitt bøtelagt med saftige 11.000 kroner bare for å dele ut papir i Oslo sentrum.

Jeg tenkte at når ingen jævla journalist gidder å ta i denne stinkende saken, så kunne kanskje ‘Oslo Freedom Forum’ være en arena. Nå er jeg bare enda mer kvalm enn jeg var i utgangspunktet.

Det er trolig kun fordi jeg kjenner Norge bedre enn de andre landene, men akkurat nå tenker jeg at Norge må være den verste, mest hyklerske drittnasjonen av dem alle. Eller for å si det på oslosk: Den beste, mest humanitære fredsnasjonen på den grønne planeten Gaia.

I really don’t know what I’m doing here
I really think I should’ve gone to bed tonight but…
«Just one drink
And there’re some people to meet you
I think that you’ll like them
I have to say we do
And i promise in less than than an hour we will honestly go…
Now why don’t I just get you another
While you just say hello… »

Yeah just say hello…

So I’m clutching it tight
Another glass in my hand
And my mouth and the smiles
Moving up as I stand up
Too close and too wide
And the smiles are too bright
And I breathe in too deep
And my head’s getting light
But the air is getting heavier and it’s closer
And I’m starting to sway
And the hands all on my shoulders don’t have names
And they won’t go away
So here I go
Here I go again…

Falling into strangers
And it’s only just eleven
And I’m staring like a child
Until someone slips me heaven
And I take it on my knees
Just like a thousand times before
And I get transfixed
That fixed
And I’m just looking at the floor
Just looking at the floor
Yeah i look at the floor…

And I’m starting to laugh
Like an animal in pain
And I’ve got blood on my hands
And I’ve got hands in my brain
And the first short retch
Leaves me gasping for more
And I stagger over screaming
On my way to the floor
And I’m back on my back
With the lights and the lies in my eyes
And the colour and the music’s too loud
And my head’s all the wrong size
So here I go
Here I go again…

Yeah I laugh and I jump
And I sing and I laugh
And I dance and I laugh
And I laugh and I laugh
And I can’t seem to think
Where this is
Who I am
Why I’m keeping this going
Keep pouring it out
Keep pouring it down
Keeping it going
Keep pouring it down
And the way the rain comes down hard…
That’s the way I feel inside…

I can’t take it anymore
This it I’ve become
This is it like I get
When my life’s going numb
I just keep moving my mouth
I just keep moving my feet
I say I’m loving you to death
Like I’m losing my breath
And all the smiles that I wear
And all the games that I play
And all the drinks that I mix
And i drink until I’m sick
And all the faces I make
And all the shapes that I throw
And alll the people I meet
And all the words that I know
Makes me sick to the heart
Oh I feel so tired…

And the way the rain comes down hard…
That’s how I feel inside…

Du sitter der og komponerer viktige mailer i Gmail, og det underliggende systemet som lyder navnet Vista får ordene dine til å sprette rundt på skjermen slik at du må ut og hente de tilbake til sin rette sammenheng og sine rette setninger, sin rette setting, og er du en datavegrer tenker du kanskje bare at du må huske å holde deg langt unna data heretter, at gode gamle brev tross alt er bedre, håndskrevne eller forfattet på skrivemaskin, med skrivehode og rettetast, og er du gjennomsnittlig teknisk begavet – og under tredve – tenker du nok at du – aldri mer, aldri fokking mer! – skal sitte i Vista når du er ute fra dette kontoret, der de tvinger på deg elendigheten, du tenker på Linux, OSX og hva som helst – fokking hva som helst – DOS – bare ikke dette, for det er jo så absurd idiotisk at noen 30 år etter at de selv ga ut DOS og 25 år etter den første Windows-versjonen skal klare å hakke meg slippe et produkt som fandens oldemor ville vært den eneste sannsynlige frivillige brukeren av, gitt et samfunn med fri presse og fri og åpen meningsdannelse blant folket, forbrukerne, dog tenker du strengt tatt bare at de er absurd dårlige og elendige til å kode der inni M$-helvete, det er dette du tenker og slår deg til ro med, mens du forbereder et snøskred av hatmeldinger overfor dine venner mot dette klart absurd tilbakestående operativsystemet, til milliarder av dollar, og som altså bygger på en håndfull tiår med research and development, og hvis og bare hvis du er i stand til å tenke kritiske tanker om store stater og store selskaper, storebrorstater og storebrorselskaper, er du kapabel til å tenke at dette overtydelig absurde må ha en annen forklaring, at det stikker andre ting under, at statene stikker sine tvilsomme kodesekvenser under panseret på maskinen din.

Bare slik er det mulig å tenke seg Vistas absurd elendige natur som en konsekvens av naturlig utvalg i Microsoft. Det lønner seg rett og slett mer for dem å motta bestikkelser og stikke inn luguber kode fra myndighetene, enn å gå ut der og lage et bedre system enn de selv laget for 30 år siden.

Det høres helt absurd ut, og du tenker dette kan ikke skje her. Ikke i Norge! Ikke i Oslo! Men så skjer det likevel: Aktivister som deler ut løpesedler om ytringsfriheten og retten til å dele ut løpesedler(!) i Oslo sentrum, blir truet med skyhøye bøter og arrestasjon. Politiet har allerede en diger forbudssone rundt byens pelsbutikker hvor løpesedler om pels ikke får deles ut – og der folk har fått bøter på 10.800 kr for stille og fredelig å ha delt ut flyere til forbipasserende. Og nå sist uke lot politiet som om denne nye undertrykkende loven også gjaldt for løpesedler om selve ytringsfriheten, paragraf 100…


Lørdag 20. februar delte vi ut den samme løpesedlen om ytringsfriheten – Grunnlovens § 100 – og etpar-tre pelsaktivister ble likevel nektet å dele den ut. Politiet gjorde ingen forskjell på antipels-løpesedler og løpesedler for ytringsfrihet. Vi mener selvsagt at begge løpesedlene må være delbare i et demokrati – men lørdag 27. vil vi dele ut ytringsfrihetsflyeren én gang til. Denne gangen vil vi også konfrontere politiet med harde spørsmål og videoopptak, dersom de prøver å nekte oss å dele ut flyere.

Lørdag 6. februar ble tre aktivister fra Nettverk for dyrs frihet arrestert og forelagt bøter på 10.800 kr hver for å ha delt ut løpesedler med et anti-pels budskap. Oslo-politiet har rett og slett lagt ned forbud mot politisk aktivisme – inkludert utdeling av løpesedler – utenfor eller i nærheten av pelsforretninger. Hvis du deler ut en anti-pels-løpeseddel nærmere en pelsbutikk enn 250 meter, risikerer du arrest og bot(!).

Forbudet er ganske hinsides absurd, det betyr blant anna at man ikke kan være utad anti-pels i store deler av Oslo sentrum, inkludert nesten hele Karl Johan.

Du kan lese mer på sidene til NFDF.

EVENEMENTET:

Vi møtes som sist på Egertorvet kl 13.00, der vi fordeler løpesedler og oss selv rundt i byen. Se etter de snille menneskene ved rekkverket til T-banestasjonen.

A5-flyeren (tosidig) ligger her, hvis noen vil lage flere:
https://viddal.files.wordpress.com/2010/02/ytringsfrihet-a5-f27.pdf

I forbindelse med 250-årsdagen mandag for den engelske forfatteren og feministen Mary Wollstonecrafts fødselsdag, kan det være interessant å se på hennes tanker om oppdragelsen og kjønnsrollene. Wollstonecraft mener pikebarn og guttebarn er født like frie, kreative og selvstendige, men at oppdragelsen, skolen og samfunnet penser pikene inn i de typiske kvinneroller, og guttene inn i mannsroller. Altså er det ifølge Wollstonecraft ikke noe utpreget naturlig over den moderne kvinnes manierte pynting, shopping og skjønnhetsfokus, selv om det helt sikkert både føles og oppleves som noe helt naturlig.

På samme vis kan vi si at barn av begge kjønn innkjørves i noen av samfunnets aller mest befengte illusjoner og livsløgner gjennom oppdragelsen og skolen. Om vi ser bort fra besøkene ved brannstasjonen, er både det hyggelige møtet med den lokale banken, som gir dem banklinjaler, sparegriser og bankpenner, og de ditto trivelige møtene med politiet og lokalavisen, alt i skolens regi, løgnaktige introduksjoner til institusjoner som ulikt brannvesenet ikke driver med det barnet får høre at de driver med.

tomlinson

Drapet på Ian Tomlinson. 
 

Samfunnet aler altså frem rollebevisste unge menn og kvinner med en nærmest grenseløst naiv tiltro til samfunnets bærende institusjoner, kort sagt det samlebåndsindustrielle monetære system, der de subber rundt i en lykkelig rødrussdrøm om at alt dette er til for dem, for deres eget beste, når det hele i virkeligheten er bygget opp rundt den lokale industrien og den internasjonale kapitalen, som eier massemediene, bankene og politiet, mens disse purunge menn og kvinner tror de gjør seg opp sin egen selvstendige mening i et såkalt likestilt og rettferdig demokrati, i en fredselskende og bærekraftig miljønasjon.

Dette er vel ikke mye av en verdensteori, men det kan kanskje likevel danne et slags utgangspunkt for videre tenkning.

Climate change explained – the impact of temperature rises
av Mark Lynas, The Guardian, tirsdag 14. april 2009

Under 2 grader

Havisen i arktis forsvinner, isbjørnen blir hjemløs og jordens energibalanse forandres dramatisk når reflekterende is erstattes av mørkere havoverflate i sommermånedene. Ventes nå i 2030 eller før.

Tropiske korallrev gjennomgår alvorlige og gjentatte blekningsepisoder på grunn av varmere sjøvann, som dreper de fleste korallene og gir et nådestøt til det marine artsmangfoldet.

Tørkeepisoder spres gjennom subtropene, sammen med hetebølger og intense skogbranner. Verst rammet er Middelhavsområdet, det sørvestre USA, Sør-Afrika og Australia.

skogbrann

2-3 grader

Sommerlige hetebølger som den i Europa i 2003, som drepte 30.000 mennesker, blir årvisse hendelser. Ekstrem tørke med temperaturer helt opp på 40-tallet i Sør-England.

Amazonas-regnskogen krysser «vippepunktet» der ekstrem hete og mindre nedbør gjør skogen utsatt – store deler brenner og erstattes av ørken og savanne.

Oppløst CO2 gjør havene stadig surere, ødelegger gjenværende korallrev og slår ut mange planktonarter som danner grunnlaget for den marine næringskjeden. Flere meters stigning i havnivået er nå uunngåelig fordi Grønlands iskappe forsvinner.

3-4 grader

Bre- og snøsmelting i verdens fjellkjeder utarmer ferskvannsstrømmene til lavtliggende byer og jordbruksland. Mest rammet er California, Peru, Pakistan og Kina. Global matproduksjon trues da viktige kornkamre i Europa, Asia og USA lider under tørke, og hetebølger reduserer avlingenes toleranse.

Golfstrømmen svekkes betydelig. Nedkjøling i Europa er lite sannsynlig på grunn av global oppvarming, men havstrømmene endrer værmønstre og fører til større havnivåstigning enn gjennomsnittet i Øst-USA og Storbritannia.

4-5 grader

Enda et vippepunkt får massive mengder metan – en potent drivhusgass – til å slippe ut når den sibirske tundraen smelter, noe som gir økt global oppvarming. Mye av bosetningen i Sør-Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og andre subtropiske områder blir umulig som følge av ekstrem varme og tørke. Sivilisasjonens fokus flyttes mot polene, der temperaturene holder seg kjølige nok for avlinger, og nedbøren fortsetter – om enn med alvorlige oversvømmelser. All havis er borte fra begge polene. Fjellbreene er forsvunnet i Andes, Alpene og Rocky Mountains.

5-6 grader

Globale gjennomsnittstemperaturer er nå høyere enn på 50 millioner år. Arktis har langt større temperaturøkninger enn gjennomsnittet – opptil 20 grader – noe som betyr at hele Arktis nå er isfritt året rundt. Mesteparten av tropene, subtropene og selv lavere tempererte soner er nå for varme for bosetning. Havnivåstigningen er nå rask nok til at kystbyer verden over for det meste forlates.

6 grader og over

Fare for «løpsk oppvarming», kanskje ansporet av utslipp av metanhydrater fra havene. Kan jordoverflaten bli som Venus, totalt ubeboelig? Det meste av livet i havet er vekke. Flyktninger holder seg helt og holdent til høytliggende områder og til polarområdene. Menneskelig bosetning er drastisk redusert. Kanskje er 90% av artene utdødd, noe som grenser til de verste utryddelsesepisoder i jordens 4,5 milliarder år lange historie.

Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere planet».

Det sies at norske politiuniformer ikke må skjemmes og belemres med polititjenestemennenes egne effekter og symboler for politisk og religiøs overbevisning. Som til dømes skaut, nærmest skriker det fra underteksten, for dette handler først og fremst om det foreløpig siste i en uendelig rekke av stort oppslåtte saker der muslimene er slemme, skumle og farlige. Snart har de tatt over hele Europa, må vite.

Kristen-fascistisk tidslinje for dummies:

  • 1929: Dagens norske politisymbol ble foreslått av en komité for helhetlig uniformering av politiet.
  • 1933: Den snasne plakaten over ble laget som propagandaplakat for de italienske fascistene.
  • 1935: Politiets bruk av fascismens symbol – kors & fasces – ble godkjent ved kongelig resolusjon.

 
Wikipedia kan fortelle at kors-fasces-kombinasjonen skal symbolisere fascismens enhet med kristendommen (as shown by a crucifix being held alongside a fasces, the symbol of Italian Fascism).

Vi må gå ut fra at kombinasjonen skal symbolisere den samme enheten i Norge og på de norske politidraktene, politibilene og brevarkene. Heil Mussolini!

snut

Mye bedre med rene kristenkors og ren fascisme enn politisk-religiøse symboler som hijab / skaut, eller hur?

Jødeutryddelsene – Holocaust – skjedde som vi alle vet i de tyske leirene, og vi kan på en måte forstå at det kunne skje skjult for de fleste tyskere under det strenge regimet. Men som den jødiske forfatteren og Midtøsten-eksperten Norman Finkelstein er inne på skjedde folkemordet på palestinerne rett foran øynene på Europa og hele verden nå i januar, med vår tillatelse, og med våre moderne medier og distribuerte sosiale nettverk blir dette en slags «Holocaust 2.0».

Vi er alle tilskuere, vi er alle kommentatorer, vi er alle medskyldige, vi er alle jøder.

Ergo må også hver og én av oss gå aktivt ut og ta avstand fra de israelske grusomhetene, hvis vi har noen som helst empati overfor lidende mennesker.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

zionism

«Holocaust 2.0»


klasebomber-gaza