Skip navigation

Den drevne kommentator Karsten Johansen påpeker en rekke interessante trekk ved vår samtid og forhistorie i dette innlegget på KK-forum 21. september:

«Överfallet på en Sverigedemokrat i Malmö som fick ett hakkors inristat i pannan ifrågasätts. Starka skäl talar för att skadan är självförvållad, skriver en läkare vid rättsmedicinalverket i Lund i ett utlåtande.»

<http://svt.se/2.128339/1.2152552/lakare_hakkors_ristades_in_sjalv>

Pussig at dette ikke har fått noen større mediedekning her, eller ikke så overraskende?

Metoden her er på ingen måte ukjent i slike kretser. Her er det nok å nevne:

1) Mussolini, som fikk arrangert «overfall» på seg sjøl ved flere anledninger.

2) «Pepperoverfallet» på Quisling, etter all sannsynlighet arrangert etter ide fra Mussolinis arrangementer. Ingen spor etter noen gjerningsmann ble noengang funnet.

3) Den tyske Riksdagsbrannen 1933, som Göring under krigen nazi-internt skrøt av å ha arrangert. Det sterkeste indisium på riktigheten er at han som innenriksminister hadde forberedt arrestasjonslistene over kommunister, sosialdemokrater og fagforeningsfolk over en uke før brannen. Det ble også hørt livlig trafikk gjennom en hemmelig gang mellom Görings bolig ved siden av Riksdagen og Riksdagen natten hvor brannen(e) (det brant mange plasser som var antent samtidig, hvilket gjør det umulig at den neddopete nederlandske anarkist van der Lubbe kunne gjort dette på egen hånd, og særlig ikke i sin uklare og nok neddopete tilstand) ble påsatt.

4) Mordet på Kirov 1934, som viste at Stalin også her lærte av nazistene, ved å iverksette dette som påskudd for Moskvaprosessene.

5) (idet jeg hopper over en lang rekke tilfeller) Muligens det meget spektakulære angrepet på Berlusconi for ca. et år siden, som minner påfallende om Mussolinis arrangementer. Angrepet skapte ny popularitet for Berlusconi på et tidspunkt hvar han var ved å bli trengt.

Det bør av lignende ting også nevnes Tonkinbuktepisoder, 11. sept. osv. og nå seinest en lang rekke falske terroralarmer, der f.eks. de som angivelig skulle ha «truet paven» i London nå, straks måtte settes på fri fot igjen, og jeg tipper at det ikke forholder seg meget annerledes med den «knivmann» (på 73 år) som meget bekvemt «ble sett i nærheten av Reinfelt» i løpet av valgets siste timer (nyheten forsvant fort igjen). Attentater på høyreledere lykkes så å si aldri (de er dessuten ekstremt få etter at anarkismens periode ebbet ut før første verdenskrig), mens attentater på venstreledere nesten alltid gjør det (og sjelden blir oppklart). Dette viser i all enkelhet, at statsapparater og mediemakt alltid står til høyre (både under kapitalisme og «kommunisme»), og at det meste av politikkens dramatiske «begivenheter» ofte er arrangert mediepropagandistisk teater eller forskjellige former for likvidasjon av opposisjon og/eller avvikere som oppfattes som truende (det gjaldt f.eks. også den østerrikisk-ungarske tronfølgeren i 1914, som var fredsvennlig og forhatt i keiserfamilie og politi for sine relativt moderne synspunkter).

Med «demokratiet» (demokratiet er en glimrende ide, som aldri har fått lov å bli realisert unntatt i korte historiske øyeblikk) er samfunnets styring blitt totalitært teater i en medieregissert og «frivillig» form, som viser det velkjente gjennom hele menneskehetens triste historie, at verden vil bedras. Menneskearten ligger uhjelpelig under for sine psykopater, og den såkalte offentligheten vil neppe noengang bli annet enn det Strindberg kalte «den offentlige løgn». Det som skjer i tider som denne, er at denne løgns kvalitet synker med lynets hast mot bunnen: den møysommelig opparbeidete kulturen undergraves og oppløser seg for våre øyne i rent bedrag og iscenesettelse av bedrag.

Når de dominantes bedrag nå kommer i konflikt med balansen i naturen og med opprettholdelsen av det naturlige grunnlaget for menneskelige samfunns økonomi, ser vi at bedraget bare forsterkes frivillig mot vuvuzelakakafonisk nivå. Det viser, sammen med et vell av andre forhold, at artens overlevelsesevne er sviktende, fordi den lar seg dominere totalt av sine farligste og dummeste eksemplarer.

Nesten alt tyder på at kampen for et bare noenlunde rimelig samfunn er totalt håpløs, simpelthen fordi menneskene flest er som de er. Det ville tatt dem årmillioner bare å bli enige om sjøl de mest åpenbare fakta om arten sjøl og dens situasjon på jorda. Derfor er historien «ikke et blomsterbedd, men en slaktebenk» (Hegel). Habermas’ og andres drøm om «herredømmefri kommunikasjon» osv. er en drøm og intet annet. Realiteten er groteskt infame hersketeknikker, galskap osv. som brer seg mer og mer.

Vh. KJ.

I norsk sammenheng mener jeg det er interessant å også ta med Haymarket-affæren i Chicago 4. mai 1886 – omtalt av Hamsun i Fra det moderne Amerikas Aandsliv i 1889 – der politiet var påfallende uinteressert i å ta de skyldige, men beleilig nok hadde en liste klar med fremtredende anarkister både i og utenfor Chicago som skulle pågripes og henges. Hamsun merker seg spesielt ved at den amerikanske offentlighet er fornøyd med at anarkistene er terrormistenkte, og at politiets mistanke altså i dette landet allerede da fikk passere som fasit. (Osama bin Laden ble som svært mange nå har fått med seg aldri annet enn mistenkt i 9/11-angrepet, selv om folk flest Vesten over idag synes å mene at nettopp mistanke må holde i massevis). Episoden skal ifølge Wikipedia visstnok også være opphavet til de mer kontrollerte 1. mai-demonstrasjonene verden over fra og med 1. mai 1890.

Siden politiet – ifølge anarkisten Knut Hamsun – fikk kastet dynamitt inn på Høytorget i Chicago, og det også sprenges med dynamitt i Hamsuns egen roman Pan i 1894, finner jeg det naturlig å tenke på denne delen av Pan som en kommentar til Haymarket-affæren. Det er her løytnant Glahn selv som sprenger dynamitten, fra en fjellknaus over skipet der hans ulykkelige kjærlighet Edvarda ventes å passere, men handelsmannen Mack – Edvardas far – glemmer en ring på denne knausen før sprengningen, noe som røper Macks vellykkede plan der Glahns nye flamme blir drept av raset etter å ha blitt kommandert til å reparere en båt like nedenunder.

Jeg er uenig med Johansen i at kampen for et noenlunde rimelig samfunn er totalt håpløs, og sier heller med Vold: Det er håpløst, og vi gir oss ikke!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s