Skip navigation

Erik Tangen – journalist i gratisblekka Lokalavisen.no – retter en rekke feilaktige anklager og påstander mot Askehaug i en sak publisert tirsdag 23. mars.

Selv om det grenser til hyggelig å bli omtalt i pressen, syns jeg følgende må kommenteres:

«Askehaug har sågar gitt ut en norsk versjon av 9/11-koden, hvor den amerikanske journalisten Christopher Bollyn argumenterer for at Ehud Barak og Mossad kan ha stått bak terrorhandlingene mot World Trade Center i 2001.»

I og for seg korrekt, men Erik Tangen velger her å fokusere på kun én bok av hittil fem – seks om to dager – som han konstruerer båssettingsoverskriften «9/11-skeptikere» utfra – mens Askehaugs romaner ikke nevnes med ett ord: «Åndenød» av Magne Karlsen, «Kongen» av Espen Holm, «Gløtt» av Jens Magnus og nå på fredag «Trygdesnylterboken» av Eskil Aasmul.

Men greit, «9/11-koden» er et fint eksempel på en bok ingen norske papirforlag ville våget å utgi i bokform, på grunn av den angstkultur som hersker i den norske offentligheten rundt terrorisme og stormakters strategiske bruk av falskflaggterrorisme. Med andre ord et ypperlig eksempel på en utgivelse som ville vært umulig uten e-boken, lesebrettene og digitale utgivere som Askehaug.

«Aschehougs konserndirektør Erik Holst sier at at forlaget prinsipielt verner om sitt merkenavn.
– Jeg tror Askehaug har valgt navnet sitt fordi det er grunnlag for misforståelser. Det synes vi er ubehagelig. Utover det har jeg ingen kommentarer, sier han på telefon til Lokalavisen.»

Hva denne Erik Holst tror eller ikke tror får bli fullstendig opp til ham selv. Saken er at Askehaug-navnet bygger på dagligtalen, der en askehaug er en haug med aske. Familienavnet Aschehoug skriver seg fra en gård ved en haug der det vokste ask. Du kan ikke patentere hverken ild, bål, ved eller aske.

«Forlagsgiganten varsler søksmål mot gratisforlaget Askehaug, som drives av en tidligere ansatt.»

«Pek mot gammel arbeidsgiver?
I følge bransjenettstedet LinkedIn har Viddal jobbet som redaksjonssekretær for nettopp Aschehoug fra januar 2005 til januar 2006.
Kan det tenkes at navnevalget – som nå ser ut til å by på problemer – kan være et småuskyldig pek til sin gamle arbeidsgiver?»

Det blir mye spekulasjon her om smålige motiver, ikke bare fra Aschehougs konserndirektør, men også fra journalist-Erik selv. Det stemmer at jeg jobbet som redass for Samtiden i et års tid, og jeg har også vært konsulent for Aschehoug for potensielle debutromaner, men jeg har aldri vært ansatt hos Aschehoug.

Jeg har sogar også jobbet for Bonnier, Deichman, Kunnskapsforlaget, Telenor, Origo, Kvasir, Yahoo!, NRK, Indymedia, Morgenbladet, Institutt for samfunnsforskning, Le Monde diplomatique, Gyldendal, StoryWorks og utdanningsetaten i Oslo kommune, uten å rette publisistiske pek mot disse institusjonene.

Jeg hadde en fin tid på Sehesteds Plass – selv om min redaktør Knut Olav Åmås spøkefullt truet med å kaste meg i fontenen mellom Aschehoug og Gyldendal for å ta «vannprøven» på meg, etter mine utlegninger om heksenatten / valborgsmessen 30. april 2005 – så det kunne ikke falle meg inn å utsette Aschehoug for noe «småuskyldig pek» med bakgrunn i mine opplevelser der i årene 2005-2007.

One Trackback/Pingback

  1. By Forbud mot gravejournalistikk « Vidd on 28 Mar 2010 at 12:11 pm

    […] Vidd Vidunderlig vidsynte tanker på vidvanke Om « Lokalavisen.no om Askehaug […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s