Det sykelige ved antisemittisme-sirkuset

Den skal ha levd langt inni en snøhule langt borte fra folk som i vinter ikke har fått med seg det absurde hylekoret om antisemittisme hver gang intellektuelle og andre debattanter har vært ute med kritikk av Israel og landets dominerende folkegruppe, jødene. Det kommer fra alle kanter og får fritt spillerom i massemedier som ikke lenger gjør forsøk på å fremstå som om de prioriterer det viktige og det vesentlige.

Jødene er i en særstilling, sier de, og for offentlig konsum begrunner de påstanden med at de led mer enn andre under nazismen. Det kan nok stemme, men det døde også 20 millioner russere i den samme krigen, noe vi sjelden hører om.

Som retorisk poeng er det åpenbart viktig at alle tilløp til generell kritikk av jødene drepes ved fødselen. Mellom linjene leser vi at dette er viktig for at det ikke skal «skje igjen». Og da tenker man seg at jødene igjen skal bli utsatt for hat, forfølgelse og i siste instans utryddelse. Det er to ting å merke seg her:

1. En slik repetisjon av nazismen vil aldri kunne skje så lenge Israel er en atommakt og i tillegg verdens 5. største militærmakt, alliert med USA og EU og det hele.
2. Denne retoriske bekymringen er 100% jødespesifik, og den strekker seg aldri til andre og reelt forfulgte og hatutsatte folkegrupper, som fx muslimene.

 
Disse to punktene alene burde få alle som ikke lider av angstisemittisme til å innse at det er tjukt av ugler i mosen ved denne retorikken. Man er ikke bekymret for folkemord, for da ville man engasjert seg mer for det muslimske folkemordet og alle krigsforbrytelsene mot muslimene. Og man er heller ikke bekymret for det spesifikt jødiske folkemordet, ettersom det maktmessig og i en realpolitisk verden er så godt som utenkelig.

Ergo, kunne man sagt da, hvis man ikke var stinn av angst for å bli nevnt i samme setning som andre som urettmessig er blitt stemplet som antisemitter, kan vi slutte at antisemittisme-sirkuset og det absurde hylekoret om antisemittisme hver gang Israel kritiseres, handler om makt – verbal og retorisk makt, mediemakt og realpolitikk.

Det er avslørt en rekke ganger allerede – så det skal ikke jeg gi meg inn på – at den israelske politiske og militære ledelsen planlegger og ruller ut en dobbel krig, der kun den ene foregår på slagmarken. Den andre foregår i alle mulige medier, og den er altså i høyeste grad profesjonelt koordinert av de israelske haukene.

Israel vil angripe Iran i løpet av 2009. Alle gode krefter må gjøre hva vi kan for å stanse dette. Vi har ikke tid til å la oss binde opp i tåpelige ordleker med israelske og proisraelske sirkusdirektører. Israel er en fascistisk nasjon og de mener alvor.