Skip navigation

Mens alle snakker om terrorkrigen, Guantanamo, PATRIOT Act, tortur, rendition, Afghanistan, Irak, Gaza, overvåkning, antiterrorlover og islamister, har norske massemedier forlengst bestemt seg når det gjelder 9/11:
 

  • Det var muslimene.
  • Vi trenger ingen beviser for det.
  • Vi må aldri tolerere alternative ytringer.
  • Vi må hjelpe stakkars USA mot muslimene.

 
Så mens verdens største supermakt sammen med verdens mektigste militærallianse på åttende året kjemper en blodig krig mot en gruppe militante gjetere i Afghanistan, har de norske mediene i virkeligheten erklært all reell 9/11-debatt som tabu.

Men hvordan kom vi egentlig dit? Jo, det ble få timer etter angrepet 11. september satt ut rykter i alle vestlige aviser om at jødene var advart og ikke møtte på jobb i Tvillingtårnene. Mossad-agenter kjørte rundt i New York og feiret og filmet tårnene og passet på å trekke til seg mest mulig oppmerksomhet, slik at de ble arrestert samme dag som angrepet. Det ble også lagt ut andre spor som pekte i retning av Israel, og som alle vet er dette et land det er vanskelig å kritisere offentlig i USA, for å si det forsiktig.

Så selv om Israel1 skulle være helt uten skyld i historiens mest spektakulære terrorangrep, er det lagt ut og publisert en lang rekke med indisier knyttet til Israel, Mossad, zionister, neocons2 og jøder, noe som gjør det særdeles lite lystbetont3 for vestlige journalister og redaktører å gå løs på denne materien med adekvate graveredskaper.

Og apropos graving: Fikk du med deg at Norge den 11. september 2008 arrangerte sin første globale konferanse for gravejournalistikk, og at de to fremste norske gravejournalistene – Kristin Aalen og Kim Bredesen – innenfor 9/11-syndromet under denne konferansen på syvårsdagen ble skjelt ut etter noter av NRKs nyhetssjef? Det ble de uansett. Hvorfor? Fordi de hadde gravd i4 9/11-materien.

Absurditeter og tabu er med andre ord the name of the game. Og det stopper selvfølgelig ikke der. Det startet med at ingen jagerfly forsvarte New York, selv om en rekke kaprede fly var på vingene. Det fortsatte med at det meste av stålet fra Tvillingtårnene og Bygning 7 ble fjernet fra åstedet for omsmelting i Asia, samtidig som åstedsgranskere ble nektet adgang til nettopp åstedet.

Og det skulle bare bli mer og mer hårreisende absurd. Det hvite hus satte ned foten for granskning, deretter beordret de begrenset granskning, for så etter årelangt press fra de dreptes etterlatte5 å utpeke den notoriske luringen og krigsforbryteren Henry Kissinger som leder for granskningskommisjonen, og så videre, og så videre.

De rapportene som kom ut etter nærmest uendelig trenering og en skammelig underbudsjettering sammenlignet med alle andre granskninger,6 var helt ute av stand til å forklare de lynraske kollapsene til verdenshistoriens tre eneste stålskjellettbygninger som har kollapset etter brann: Tvillingtårnene og Bygning 7.

Utregninger foretatt av skeptikere viser at takene til Tvillingtårnene7 og Bygning 7 falt uten oppbremsing i flere sekunder – altså gjennom et stort antall etasjer – noe som rett og slett ikke er mulig fordi hver etasje ville bremset fallet betraktelig. Vel å merke med mindre noe annet enn toppetasjene fikk disse underliggende etasjene til selv å begynne å falle, før toppetasjene rakk å falle ned på dem.

Verden måtte altså vente hele 7 år på rapporten om hvordan Bygning 7 kunne forsvinne på under 7 sekunder uten å være truffet av noen av passasjerflyene. Og da den behørig trenerte rapporten8 omsider kom, var den skjemmet av en beleilig skrivefeil. Her gikk man så visst ikke av veien for å vinne tid. Bygningen kollapset i jevn hastighet, sto det. Og det måtte et medlem av sannhetsbevegelsen9 til for at hvitvask-ekspertene skulle korrigere dette til kollaps i jevn akselerasjon, altså fritt fall, i flere sekunder. Men toppetasjene kan naturligvis ikke falle fritt gjennom stål og betong.

Her er det bare å begynne å nøste og grave, med andre ord, for brave norske journalister og redaktører med et minimum av respekt for seg selv og sitt fag. For hver dag som går uten graving i denne skjellsettende skandalen av verdenshistorisk format, mister de gamle mediene troverdighet og anseelse i forhold til bloggerne og de nye sosiale folkemediene.

Kom igjen! Det er på høy tid å dykke ned i det siste tabuet.

15 Comments

  1. Media vil aldri røre 911.
    Makta og media er i symbiose.
    Blogging blir kanskje forbudt heller, og da mest for å fjerne synliggjørelsen av medias svik.

  2. Under tre hundre dager igjen, før nrk har tidd i 3000 dager.

  3. Denne kommentaren er en gjenytelse for at bloggeren har gjort meg den store tjeneste å gi sin mening i en underlig sak jeg kom opp i. Altså:

    Denne teksten gir umiddelbart et frastøtende og usaklig inntrykk. Hvis jeg hadde kommet over den i et google-søk ville jeg raskt gått tilbake til søkelisten og valgt et annet treff. Hvorfor?

    -Kjenner meg ikke igjen i at “muslimene” fikk skylda for angrepet i norsk presse. Det var terrororganisasjoner med muslimsk basis som stod bak. Muslimene som gruppe ble ikke utpekt slik jødene som gruppe fikk skylden for riksdagsbrannen i Nazi-Tyskland.

    -At krigen i Afghanistan er “en blodig krig mot en gruppe militante gjetere” er feil. De er ikke dyrepassere med våpen. De er taliban, en organisasjon som står for et ekstremt kvinnesyn og kvinneundertrykking og ikke sjenerer seg for å vansire jenter som går på skolen for å få dem til å slutte med det.

    Teksten er aggresiv og det svekker. Jeg får meg ikke til å tro på den. Jeg må ta et google-søk på “Kristin Aalen” + “konferanse” for å se om det er noe hold i at sentrale pressefolk er opptatt av konspirasjonsteorier. Joda. Journalisten.no får fram at det går diskusjon om hvorvidt dette er “stoff”. Interessant å lese om dette hos journalisten.

    Avsnittet om tvillingtårnenes kollaps gir inntrykk av å være påstander fra en ensrettet person. Når jeg finner samme tema behandlet i newscientist så klarer jeg å lese om det og finne teoriene interessante uten å føle at noen prøver å hjernevaske meg.

    Konklusjon : terningkast 2.

  4. Kjære Tone.

    Skjønner ikke du at uhyre sterke krefter i det internasjonale massedrapssamfunnet har forsøkt å lure deg? Skjønner ikke du at dette er blitt din skjebne? Du er lurt, trill rundt, til å tro, ganske så blindt, på den offisielle sannheten at nitten «islamo-fascister» uten evne til å skjule særlig mange av sine spor, sto bak alt av skjebnessvangre hendelser, i New York City og Washington D.C., den 11. september 2001?

    Den bitre sannheten er nok den at du er ute av stand til å fatte noe så simpelt som at politiske, militære, religiøse og finansielle myndigheter lyver folk rett opp i øynene, og det faktisk uten å blunke.

    Du er naiv, og det er jo supert. – Ja, det synes i alle fall ethvert menneske (maskin, robot) som er administrativt ansatt det er. Akkurat for disse kreftene kan intet være bedre enn en befolkning bestående av troskyldige filantroper med sterk tro på den idé at det militært-industrielle komplekset faktisk ikke eksisterer, men at folk og samfunn er styrt av gode, demokratiske krefter som ønsker oss alle alt godt.

    Kjære Tone; jeg tror også at du lever i samfunn og en tid der alt er såre vel, og fullkommen rettferdighet er det som råder grunnen.

    Til illustrasjon: La meg fortelle deg at mer enn 230.000 norske borgere går på forskjellige trygdeordninger. Altså: mer enn 20% av den voksne, arbeidsføre befolkningen her i landet er skjøvet ut av arbeidsmarkedet og inn i en svært så nedverdigende rolle som klientifisert. Det er mange mennesker, det. Mye folk. Men hva gjør man ikke for å sørge for at de forskjellige «hjelperne» som har sitt virke i dette sosialdemokratiske drømmelandet fortsatt skal ha sitt å gjøre? Hjelperne må jo alltid ha noen å hjelpe. Dermed skaper man klienter, og gjør det en masse (ja, for å si det på fransk). Tragedien er den at ikke ett eneste daglig arbeidende menneske i her i landet opplever situasjonen som mye av et problem. De lever sine liv i en virkelighet der aktiv klientifisering, som fenomen, absolutt ikke fins.

    På samme måten er det med 9/11-løgnene. Daglig arbeidende mennesker (rutinerte tannhjul i samfunnets maskineri), ikke bare i USA, Storbritannia, lille Norge, etc., men verden over, gir vel faen i det faktum at noe av det som ble oss alle fortalt kanskje ikke stemte helt med virkeligheten. Nei, da er det bare å iføre seg et par av disse feteste av alle solbrillene, – idet man bestemmer seg for å stille seg lojalt bak alle de offisielle historieskribentene: Og da er det den internasjonale politiske kulturens seierherrer jeg tenker på. Det er bare å unnlate å tenke nøyere over hele saken, forholde seg til den offisielle versjonen, være litt redd for flyplassterror, og forvente at den høyst forståelige krigen mot terror må få lov til å gå sin gang så lenge som vår godhjertede politiske og militære herskere finner det fornuftig. Det kan være snakk om fem år. Det kan godt være snakk om ti. Og det skal ikke du, som helt vanlig velger, tenke videre over. Du skal bare sørge for å holde din sti ren, du. Og stole på at våre overmenn (ministrerne, generalene, prestene, de administrerende direktørene, de kloke diplomatene osv. helt sikkert vet hva de gjør. – Og ønsker oss alle alt vel.

    • Vidd
    • Posted 18. februar 2009 at 14.22
    • Permalink

    Magne og Tone: Som jeg har meddelt Tone, er jeg veldig takknemlig for denne ærlige og åpenhjertige tilbakemeldingen på teksten «The Sweetest Taboo». Det er i sannhet forfriskende – selv om man i første omgang ikke akkurat blir hoppende glad av slik kritikk – å på denne måten bli minnet om det som fortsatt er majoritetens syn i Norge: At vi er rabiate, hjernevaskede tullinger, og at 9/11 utspant seg om ikke 100% som fortalt i NRK, så i alle fall ikke langt unna.

    For meg personlig førte tilbakemeldingen fra Tone til noen nye og kanskje fruktbare betraktninger om målgruppe. Det er klart at for mennesker som aldri har opplevd eller erkjent en grov, enorm løgn fra staten og NRK som 9/11-løgnen, så blir det også utenkelig at de samme maktorganene skulle lyve oss rett opp i ansiktet om Madrid- og Londonbombene, om Mumbai-angrepet og om hvorfor Norge er i krig med Afghanistan. Men disse menneskene er kanskje heller ikke i min målgruppe i det hele tatt. Burde de være det?

    Nei, jeg skriver nok heller for det flertallet av aktive norske nettbrukere som allerede vet eller aner at det er noe fryktelig galt ved verden, for å låne en frase fra Matrix. For disse skeptikerne er det i varierende grad – avhengig av legning og personlighet – interessant å få vite mer om hva som er galt ved verden, på hvilken måte det er galt og hvordan vi kan kommunisere og arbeide oss rundt både staten og NRK, siden disse har valgt feil side.

    Å kritisere NRK for deres konsekvent ensidige 9/11-dekning er åpenbart som å skvette vann på gåsa. NRK-gåsa blir ikke engang fuktig i fjærdrakten. Tvert imot skryter NRKs nyhetssjef av denne kritikken fra skeptikerne når hun opptrer på konferanser for gravejournalister. Det er et adelsmerke for NRK å være ensidig, løgnaktig og uetterrettelig. Altså er arbeid mot NRK som å stange hodet i veggen.

    Det ligger jo i foreningen 9/11 Truth Norge sine statutter at foreningen oppløses med umiddelbar virkning hvis eller når norske journalister begynner å gjøre jobben sin. Dermed er det ikke sagt at vi er eller skal være en gjeng tiggere som står med lua i handa og banker på ruta til NRK og de store avisene. Vi kan også kutte ut mellomleddet (medium betyr mellomledd) og jobbe direkte med menneskene, og derigjennom skape en situasjon der det blir naturlig for mediene å begynne å gjøre jobben sin. Eller der det blir umulig for dem å ikke gjøre jobben sin.

    Noen av oss skriver fortsatt leserinnlegg og kronikker til avisene, andre har sluttet med det for lenge siden. Den norske konsensusvirkeligheten er snever, naiv og preget av tung og innestengt luft, og for å være helt ærlig er det grenser for hvor interessant det er å lese mailer om Dagbladets, Morgenbladets eller Klassekampens lange kronikk-køer, som dessverre alltid gjør det umulig for dem å trykke det sannhetsbevegelsen har å komme med.

    De store riksmedienes taktikk er å få hver enkelt skribent fra vår side til å føle seg ensom, marginalisert og gal. I forhold til leserne er det maktpåliggende at disse bare skal høre kritikk av den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 på internett. Avisleserne er nemlig et konservativt folkeferd som stoler på papir, men som er skeptisk til alt som ligger der ute på internettet. På denne måten graver de gamle mediene sin egen grav.

    Målet er altså ikke mediene i seg selv, men menneskene man før kunne nå gjennom mediene. Når NRK-lisensen igjen kan betales uten kvaler, uten en vel begrunnet følelse av å sponse og finansiere vårt århundres største løgn, da kan vi begynne å prate om andre ting. Som hvordan vi redder planeten fra klimasammenbrudd, for eksempel. Det er evig nok å ta av, men noen ting er mer grunnleggende enn andre. Du kan for eksempel ikke jobbe demokratisk for en smartere klimapolitikk når det ikke er noe demokrati å jobbe innenfor, og når NATOs største andel av statsbudsjettet (ved siden av USA) går til å kjempe en 100% fiktiv krig mot terror.

    Det er den globaliserte 2000-tallsfascismen vi kjemper mot, og målet er ingen utopi, men demokrati.

  5. Det er, har alltid vært, og vil bestandig forbli min påstand at det planeten vår, som det ovale klimahelvetet den kan påstås å være, trenger nå, og først og fremst, er fred, ro og opparbeidelse av et kunnskapsbasert samarbeidsklima mellom folk og stater, regioner, religioner og kulturer; for å nevne noe. Ja, altså, for meg er dette den største banaliteten av dem alle. Jeg må være en av verdens største idioter som bare ikke kan fatte og begripe hvordan en verden som ligger i krig etter krig skal kunne reddes, rent fysisk, rent praktisk, fra alle mulige økologiske misforhold. For meg er krig noe svært barnslig noe. Noe infantilt. Noe dumt. Noe åndssvakt. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Men så er det heller ikke noe jeg hater mer, og undrer meg mer over, enn dette som Bismarck i sin tid kalte Realpolitik. Så dum er jeg.

    Dette kan være en av grunnene til at den svært så kompakte majoriteten som utgjør det norske mediasamfunnet ikke er i stand til å forholde seg saklig til noen av de argumentene jeg, og hva jeg antar må ære en hel rekke andre, har å si om noen sak som helst. Ja, det faktum at jeg ikke kan skjønne meg på dette med å krige seg vei inn i ei lang og framgangsfattig framtid bestående av felles katastrofer av det økologiske slaget. Noe så dumt! Noe så barnslig! Noe så forbannet altzheimeraktig! Det er til å bli sprø av, og sprø, vel, det er vel noe av det første og enkleste jeg er å betrakte som: Et håpløst tilfelle og en kjedelig sak, i en verden, en natur, som muligens er i ferd med å kaste hele menneskeheten av seg, for egen maskin. Bare det at det kommer til å ta en viss tid. Ja, det er fremdeles ikke tale om en undergang som skjer over natta. Men så lenge våre overmenn består av en gjeng søkkrike, krigslystne og økocidale fjotter, vel, vel, så får man kanskje roe seg litt ned først, ta seg en dram, ta seg én dram til, og siden kneppe sine hender og gi seg til å håpe?

    Hovedgrunnen til min pessimisme er da, rent faktisk, det faktum at verden er styrt av noen morderiske beist. Eller av en nokså liten klikk mennesker (som deg og meg) som gjør nøyaktig som Raga Rockers engang fikk det sagt, og bruker sine kredittkort som skjold mot verdens vold. Gjerne i beste sendetid.

    Ble dette for dumt? For naivt? – Sånn i all ærlighet, lissom? – Jovel. Jeg tror nok det.

    Men si meg: var det ikke nå vi skulle konsentrere oss om oppfyllelsen av FN`s tusenårsmål? Eller var det bare nok en løgn fortalt til oss alle av noen gode filantroper med relativt fri tilgang på hvite limousiner, luksuriøse jetfly og hotellopphold til 40.000 kroner natta? Akk ja.

  6. Kjære Magne,

    jeg er overrasket over hvordan du slår fast hvem jeg er. Naiv, troskyldig, vanlig velger.

    Du derimot, du er en subversiv kraft i cyberspace, en som ikke lar deg lure.

    Magnus, slik er min rolle også. Jeg arbeider ikke med storpolitikk, jeg jobber lokalt. Jeg deltar i debatter på Telemarkavisas nettsider. Der har jeg skrevet følgende presentasjon av meg selv: «Utenfor i Porsgrunn». Byen min har som motto «Sammen i Porsgrunn» og jeg har valgt et mot-motto. For jeg kjøper ikke alle løgnene som gjentas og gjentas fra propagandamaskineriet i Porsgrunn om hvor gjevt vi blir styrt og hvor forbilledlige vi er for andre kommuner. Jeg kaster stadig pepper når det kommer opp en Porsgrunn-sak på TA-plakaten.

    At folket bare vil ha rock som bør høres med ørepropper og at de som blir ufrivillige tilhørere må finne seg i det er en av løgnene jeg har kjempet hardest mot på TA-plakaten den siste tida. Facebook-dronningen som er informasjonssjef i Porsgrunn kommune var min tøffeste motstander.

    Stort sett er det miljøsaker som opptar meg mest. Jeg har havnet på sidelinjen i Naturvernforbundet fordi jeg ikke vil ha jernbanetunnell til Larvik. Det er ikke min sak å kjempe forat de stressa folka skal komme seg raskere til Oslo, jeg vil at livsnyterne skal få skue ut over Farrisvannet.

    Det verste jeg vet er grådighet. Jfr Ghandis ord «Earth provides enough to satisfy every man’s need, but not every man’s greed».

    Jeg er ikke lettlurt. Jeg gjennomskuer kjøpepress og konformitetspress. Synes folk burde gå ut ut i naturen istedetfor å sprade rundt i kjøpesentrene. Dette i seg selv er nok til at jeg ikke er et A4 menneske.

  7. Kjære Tone.

    Jeg beklager den lett sarkastiske tonen jeg la for dagen her, ovenfor. – Det er bare det at jeg er uhyre opptatt av det store bildet. Når jeg tenker mine tanker, gjør jeg det bestandig som verdensborger. Norge et fotballag for meg.

    I den grad jeg arbeider (jeg sitter jo bare omkring på internett og sprer min egen mot-propaganda), er det nok oftest storpolitikk det dreier seg om. Jeg er opptatt av å fredsløsninger som kan gi oss mennesker muligheten til å ta fatt på den omfattende innsatsen som kreves av oss alle, med tanke på den globale klimakatastrofen, og også med tanke på oppfyllelsen av FN’s åtte tusenårsmål.

    Én av de ting jeg kan si for sikkert, er at freden må gis en sjanse. La meg si det slik at jeg synes litt synd på Barack Obama, som har fått alle disse historiske 9/11-løgnene i arv fra den forrige amerikanske administrasjonen, og er nødt til å forholde seg til dem, som deler av den storpolitiske dealen. På grunn av 9/11-løgnene er Obama pent nødt til å fortsette krigen mot terror. Han har ikke noe valg. Alt annet enn fortsatt krig mot terror, i Afghanistan og Pakistan, vil ta seg ekstremt dårlig ut. Det vil jo nesten være som å komme med visse innrømmelser. Innrømmelsen av egne feil. Og det går ikke an. – Nei, tenk, det sier seg selv.

    • møkkulv
    • Posted 24. februar 2009 at 9.06
    • Permalink

    Hmmm….

    Tone har et kart som ikke stemmer med terrenget, og så påstår hun at terrenget er feil og kartet rett.

    Her er det fysiske beviset på at twin towers ble sprengt:

    Et fallende objekt vil alltid velge minste motstands vei. Og hvor ville det vært minst motstand for toppene av TT (over innslagshullene)? Ville det vært minst motstand rett ned gjennom all betongen, stålet og glasset, eller ville det vært minst motstand i all luften rett rundt? Svaret gir seg selv. Toppene skulle kanskje falt bittelitt ned og så tippet over på siden for å falle gjennom luften. Likevel ‘pløyer’ de seg gjennom all betongen helt ned til bakken. Det betyr bare en ting: Det fantes ingen motstand for dem nedover der. Ting ble sprengt bort.

    Prøv gjerne et eksperiment hjemme. Bygg et tårn av noe (stable gjerne noen øl-bokser oppå hverandre). Deretter slipper du noe tungt (f.eks en biljardkule) rett oppå det. Se om du får biljardkula til å pløye seg gjennom øl-boksene helt ned til gulvet, eller om biljardkula vil sprette av og falle gjennom luften ved siden av.

  8. Ha ha jeg ler av alle de som kaller folk som ikke tror ved første blikk naive :D

    Det er i den sanne skeptikerens natur å stille kritiske spørsmål og være misstenksom for skribentens motiver og kreve opprydding i argumentene.

    Skal man bare være kritisk mot de store slemme statsmaktene? Eller gigantiske mediekorporasjoner? Eller burde man alltid være like kritisk mot alle slik at man holder seg våken for bullshit uansett hvor det kommer i fra. En kritisk person betyr ikke en person som ikke tar til seg ny kunnskap. En kritisk person er en som er nøye på hvilken kunnskap som får feste seg der oppe. Og det tror jeg er en sunn kunnskap i en verden der informasjon kan genereres så fort som den kan i dag.

    Særlig personer som meg som har begrenset informasjon og kunnskap om hvordan slike ting fungerer vinner ingenting av å bli frelst av en bloggpost på nettet. Det er besnærende tankemat og jeg kan godt sette pris på det av den grunn. Men ikke kom å be meg om å bli overbevist med en gang, det er det bare religiøse fanatikere som ber meg om ellers.

    Apropos –

    oppfordringen til å drive bedre gravende journalistikk stiller jeg meg på ingen måte kritisk til.

    • Vidd
    • Posted 16. august 2009 at 11.00
    • Permalink

    Heisan, Martine!

    Hvilke argumenter er det du krever opprydding i, da? Syns det var en litt flåsete kommentar som kun går rundt grøten, men go ahead: Angrip mine argumenter i hovedinnlegget, i stedet for å lage deg en oppkonstruert stråmann som «ber deg om å bli overbevist med en gang» eller noe annet sludder.

    Og ja, dette er en blogg og den er på nettet. Du har selv en blogg som også er på nettet, så konseptet burde være velkjent. Om fire dager er det 2900 døgn siden NRK startet sin ensidige dekning av 11. september med sin kjære «muslimene sto bak»-teori – forøvrig i likhet med øvrige norske massemedier. Vårt århundres desidert mest ensidige dekning av en kriminalsak knyttet til massemord – der alle andre spor enn det NRK-godkjente «muslimsporet» avfeies som enten galskap, rasisme eller rasistisk galskap – presser disse alternative stemmene ut på nettet og bloggene, skjønner du. Vi har ikke en egen lisensfinansiert TV-kanal, Einstein.

  9. Hei. :)

    Martine: «Det er i den sanne skeptikerens natur å stille kritiske spørsmål og være misstenksom for skribentens motiver og kreve opprydding i argumentene.»

    Men det er altså i den samme skeptikerens natur å ikke stille seg undrende til noe av det som kommer fra offisielt politisk hold? Nei du. Du må begynne med å granske motivene til makthaverne, det er klart: Politikere, byråkrater, lobbyister, diplomater, industri-ledere, makroøkonomer, generaler, prester, mullaher, rabbier og brahminer – dvs. sånne folk, i sånne posisjoner i samfunnet, som er immune mot all kritikk. Da spesielt i tider som våre, preget av utmattelseskrig og evig elendighet rettet mot muslimer, hvor enn de holder til: I Gaza og Vestbredden, i Irak, i Afghanistan, i Pakistan, i Kashmir.

    F Minus: «When is this nightmare going to end?»

    Svaret er vel aldri. Ja, i alle fall ikke med det første; ja, ikke nå som amerikanske dignitarier av enhver art kan lukte seg fram til muligheten av den offisielle innføring av en amerikanskbevoktet New World Order, basert på en viss forståelse med nasjoner som Kina, India, Russland og hele EU; inkl. annerledeslandet Norge.

    – —

    Martine: «Særlig personer som meg som har begrenset informasjon og kunnskap om hvordan slike ting fungerer vinner ingenting av å bli frelst av en bloggpost på nettet.»

    — –

  10. Uff, jeg glemte meg:

    Kjære Martine. – Begrenset informasjon og kunnskap kan du gjøre noe med. Det finnes ingen grense for læring.

  11. Mm, jeg er visst litt uryddig i dag. Jeg irriterte meg mest over de andre i kommentarfeltet ditt.

    Apropos det andre, det er lite nytt der, og det var sikkert ikke meningen heller. Men jeg visste ikke det der om de norske journalistene og den globale konferansen for gravejournalistikk. Det er jo en ironisk liten detalj man ikke kan unngå å sette pris på.

    Jeg er enig med deg at det har vært utført et alt for dårlig granskningsarbeid i sammenheng med denne saken, men jeg ville være svært forsiktig med å antyde at det derfor automatisk må skjule seg noe muffens bak.

    Det overasker meg ikke at USA er klønete på å behandle situasjoner de ikke er vant med, infrastrukturene og systemene innad i det landet er ofte banalt kronglete og rotete selv etter flere tiår med erfaring. Det at det så blir en mengde med rot når de får en sak de ikke en gang trodde var mulig å komme opp i, ikke særlig overraskende på meg.

    At en kunstig modell avviker fra en faktisk hendelse som er mange ganger så sammensatt som modellen er vel helst et tegn på at modellen eller spørsmålet som stilles om den er for dårlig. Hm? Men det er kanskje det du påpeker, jeg er litt rotete i hodet i dag.

    M-

    • Vidd
    • Posted 16. august 2009 at 18.02
    • Permalink

    Gå tilbake til å skrive om hvorvidt menn og kvinner har ulikt kjønnsorgan, du, Martine. Her bare dummer du deg ut med din himmelropende naive inkompetanse.

    Du er IKKE søt når du er naiv.


2 Trackbacks/Pingbacks

  1. By Matrix og Max Manus « Vidd on 01 Jun 2009 at 2:53 am

    […] hatet muslimene. Jødene, både i og utenfor Israel, skulle settes opp med tydelige spor og en masse indisier mot seg for terrorangrepene, slik at det hele kunne kokes ned til enda en av de evig ufruktbare […]

  2. By Don’t go there « Idiotikritikk on 08 Mar 2010 at 6:32 am

    […] er tabu. Tabu, hører du?! Å begynne å pirke i disse tingene impliserer Israel-kritikk og betyr i siste instans […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s