Skip navigation

Ship of Fools ble opprinnelig skrevet av Ted Kaczynski. Dette er en norsk adaptasjon.

Det var en gang en kaptein og tre styrmenn på et skip som var så stolte av sitt sjømannsskap og så fulle av overmot at de ble gale. De styrte skipet mot nord og seilte til de møtte isfjell og drivis. De fortsatte å seile nordover inn i stadig farligere farvann, ene og alene for å få mulighet til å utføre stadig mer brilliante dåder og sjømannsskap. 

Skipet passerte breddegrad etter breddegrad og passasjerene og mannskapet følte seg mer og mer uvel. De begynte å krangle seg imellom og klagde på forholdene de levde under. 

«Splitte mine bramseil!» utbrøt en gammel sjøulk. «Dette må være den verste seilasen jeg noensinne har vært med på. Isen gjør dekket såpeglatt, og på utkikk blåser den iskalde vinden tvers gjennom jakka mi! Når jeg heiser forseilet fryser jeg fingra av meg, og alt jeg får igjen for det er lusne fem øre i måneden! 

«Du tror du har det ille!» sa en kvinnelig passasjer. «Jeg får ikke sove om natten på grunn av kulden. Damene på dette skipet får ikke like mange tepper som mennene. Det er urettferdig!» 

En spansk sjømann tok del i hylekoret: «¡Chingado! Jeg får bare halvparten av lønna de norske sjømennene får. Vi trenger rikelig med mat for å holde varmen i dette klimaet, og jeg får ikke min andel. Nordmennene får mer. Og det verste av alt er at styrmennene alltid gir meg ordrer på norsk i stedet for spansk.» 

«Jeg har større grunn til å klage enn alle andre,» sa en samisk sjømann. «Hadde det ikke vært for at nordmenn tok fra mitt folk vårt land og vårt levesett, ville jeg ikke engang vært på dette skipet, blant isfjell og iskald nordavind. Jeg ville ha nynnet fredelig på en joik ved et varmt bål i en lavvo. Jeg fortjener kompensasjon. I det minste burde kapteinen la meg organisere pokerspill så jeg kan tjene litt penger.» 

Båtsmannen kremtet: «Igår kalte førstestyrmannen meg ‘soper’ bare fordi jeg suger pikk. Jeg har rett til å suge pikk uten å få ukvemsord slengt etter meg!» 

«Det er ikke bare mennesker som blir behandlet dårlig på dette skipet,» avbrøt en dyrevenn blant passasjerene. Stemmen hennes skalv av indignasjon. «I forrige uke så jeg annenstyrmannen sparke skipsbikkja to ganger!» 

En av passasjerene var universitetsprofessor. Professoren vred hendene mens han ropte ut: «Dette er jo skrekkelig! Det er umoralsk! Det er rasisme, kvinnediskriminering, dyreplageri, homofobi og utbytting av abeiderklassen! Det er forskjellsbehandling! Vi må ha mer rettferdighet: Lik lønn for den spanske sjømannen, høyere lønn for alle sjømenn, kompensasjon for samen, like mange ulltepper til kvinnene og full rett til å suge pikk, og det må bli slutt på sparkingen av hunden!» 

«Ja, ja!» skrek passasjerene. «Aye-aye!» skrek mannskapet. Det er forskjellsbehandling! Vi må kreve vår rett! Kahyttsgutten rensket halsen. «Dere har alle gode grunner til å klage. Men det slår meg at det vi egentlig burde gjøre er å legge om kursen og seile sørover igjen. Fortsetter vi å seile nordover, vil nemlig skipet havarere før eller senere, og da vil dere ikke ha noen glede av hverken lønna, teppene eller retten til å suge pikk, for vi kommer til å drukne alle som en». 

Men ingen brydde seg om ham, for han var bare kahyttsgutt. 

Kapteinen og styrmennene hadde stått på brua og fulgt med på det hele. Nå smilte de og blunket til hverandre, og på signal fra kapteinen gikk tredjestyrmannen ned fra brua. Han slentret bort til passasjerene og mannskapet og albuet seg frem blant dem. Han tok på seg en alvorlig maske og talte: 

«Vi offiserer må innrømme at noen virkelig kritikkverdige ting har funnet sted på skipet. Vi visste ikke hvor ille situasjonen var før vi hørte klagene deres. Vi er menn av god vilje og vil behandle dere skikkelig. Men – dere skjønner  –  kapteinen er en nokså konservativ og bestemt mann, og han må nok vekkes opp litt før han er villig til å gjøre noen vesentlige endringer. Min personlige oppfatning er at om dere protesterer kraftig, men på en fredelig måte, og uten å bryte noen av skipets regler, så vil dere kunne riste kapteinen ut av hans tiltaksløshet og tvinge ham til å adressere de rettmessige problemene dere har beskrevet.» 

Etter å ha sagt dette gikk tredjestyrmannen tilbake til brua. Mens han var på vei opp, ropte passasjerene og mannskapet etter ham: «Moderat! Reformist! Skinnhellige liberalist! Kaptein-medløper!» Men når alt kom til alt gjorde de som han sa. De samlet seg i en gruppe foran brua, ropte slagord mot offiserene og krevde sin rett: «Jeg vil ha høyere lønn og bedre arbeidsforhold!» ropte den gamle sjømannen. «Like mange ulltepper til kvinnene!» ropte den kvinnelige passasjeren. «Jeg vil ha ordrer på spansk!» ropte spanjolen. «Jeg vil ha rett til å organisere pokerspill!» ropte samen. «Jeg vil ha meg frabedt å bli kalt ‘soper’!» ropte båtsmannen. «Ikke mer sparking av hunden!» ropte dyrevennen. «Revolusjon nå!» ropte professoren. 

Kapteinen og styrmennene kom sammen og konfererte en lang stund. De blunket, nikket og smilte til hverandre mens de pratet. Så kom kapteinen frem til fronten av brua, og i en storstilt demonstrasjon av velgjørenhet kunngjorde han at lønna til den gamle sjøulken ville bli hevet til seks øre i måneden, den spanske sjømannen skulle få to tredjedeler av de norske sjømennenes lønn og ordrer om å sette rev i forseilet ville bli gitt på spansk, kvinnelige passasjerer ville få utdelt et ullteppe til, samen skulle få organisere pokerspill på lørdagskvelder, båtsmannen skulle ikke bli kalt soper så lenge han holdt pikksugingen privat, og ingen skulle sparke hunden med mindre den gjorde noe veldig galt, som å stjele mat fra byssa. 

Passasjerene og mannskapet feiret disse innrømmelsene som en stor triumf, men neste morgen var de igjen utilfredse. 

«Seks øre i måneden er en slikk og ingenting, og jeg fryser fremdeles fingra av meg når jeg rever forseilet,» klaget den gamle sjøulken. «Jeg får fremdeles ikke samme lønna som nordmennene, og heller ikke nok mat for dette klimaet,» sa den spanske sjømannen. Vi kvinner har fremdeles ikke nok ulltepper til å holde oss varme,» sa den kvinnelige passasjeren. Resten av mannskapet og passasjerene ga uttrykk for lignende bekymringer, og professoren hauset dem opp. 

Da de var ferdig, sa kahyttsgutten – høyere denne gang så alle skulle høre det: 

«Det er virkelig forferdelig at hunden blir sparket for å stjele en brødbit fra byssa, at kvinnene har færre ulltepper og at den gamle sjømannen fryser fingrene av seg, og jeg kan ikke forstå hvorfor båtsmannen ikke skulle få suge pikk om det er det han vil. Men se hvor store isfjellene er nå, og kjenn hvordan vinden blåser sterkere og sterkere! Vi er nødt til å få vendt dette skipet sørover, for om vi fortsetter kursen mot nord vil vi havarere og drukne.» 

«Å ja,» sa båtsmannen. «Det er fælt at vi fortsetter nordover, men hvorfor skal jeg måtte suge pikk i skapet? Hvorfor skal folk kalle meg soper? Er ikke jeg like bra som alle andre?» 

«Å seile nordover er forferdelig,» sa den kvinnelige passasjeren. Men skjønner du ingenting? Det er nettopp grunnen til at kvinner trenger flere ulltepper for å holde varmen. Jeg krever like mange tepper til kvinnene nå!» 

«Det er helt sant,» sa professoren. «Kursen mot nord pålegger oss alle store ulemper. Men det å endre kurs mot sør er urealistisk. Vi kan ikke stille tilbake klokken. Vi må finne en moden måte å håndtere situasjonen på.» 

«Hør her,» sa kahyttsgutten. «Hvis vi lar de fire gærningene oppe på brua gjøre som de vil, så drukner vi alle sammen. Om vi noensinne får denne skuta i sikkerhet, så kan vi begynne å bekymre oss for arbeidsforhold, kvinnenes ulltepper og retten til å suge pikk. Men først må vi få dette fartøyet til å snu. Om et par av oss går sammen om å lage en plan, og viser litt mot, kan vi redde oss alle. Vi trenger ikke så mange – seks eller åtte mann er nok. Vi kan angripe brua, kaste gærningene på havet og vende skipet mot sør.» 

Professoren satte nesa i sky og sa strengt: «Jeg tror ikke på vold. Det er umoralsk.» 

«Det er uansett uetisk å bruke vold,» sa båtsmannen. 

«Jeg er livredd for vold,» sa den kvinnelige passasjeren. 

Imens hadde kapteinen og styrmennene fulgt med på samtalen. På signal fra kapteinen gikk tredjestyrmannen ned til hoveddekket. Han gikk rundt blant passasjerene og mannskapet og fortalte dem at det enda var mange problemer på skipet. 

«Vi har gjort store fremskritt,» sa han. «Men mye gjenstår. Arbeidsforholdene for den gamle sjømannen er fremdeles tøffe, spanjolen får ikke samme lønn som nordmennene, kvinnene har fremdeles ikke fullt så mange ulltepper som mennene. Samens pokerspill på lørdagskveldene er en ynkelig kompensasjon for våre overgrep mot hans folk. Det er urettferdig at båtsmannen må suge pikk i skapet, og fremdeles sparker folk  hunden rett som det er.» 

«Jeg tror kapteinen trenger en ny vekker, det ville hjelpe om dere arrangerte et nytt protestmøte – så lenge det foregår i fredelige og ikkevoldelige former.» 

Da tredjestyrmannen gikk akterut, skrek passasjerene og mannskapet slagord og ukvemsord etter ham, men de gjorde like fullt som han sa og samlet seg foran brua til en ny demonstrasjon. De hylte og skrek, hyttet med nevene og de kastet til og med et råttent egg mot kapteinen (som han dukket unna). 

Etter å ha hørt på klagene, samlet kapteinen og styrmennene seg til en konferanse, mens de blunket og flirte godt seg imellom. Så gikk kapteinen frem til fronten av brua og kunngjorde at den gamle sjømannen skulle få hansker for å holde fingrene varme. Den spanske sjømannen skulle få tre fjerdedeler av lønna til de norske sjømennene. Kvinnene skulle få nok et ullteppe, den samiske sjømannen skulle få organisere pokerspill både lørdags- og søndagskvelder og båtsmannen skulle få suge pikk offentlig etter mørkets frembrudd. Skipsbikkja skulle ikke sparkes av noen uten særskilt tillatelse fra kapteinen. 

Passasjerene og mannskapet kom i ekstase over denne store revolusjonære seieren, men allerede neste morgen var de igjen utilfredse og begynte å syte om de samme gamle problemene. 

Denne gangen ble kahyttsgutten sint. 

«Forbanna tosker!» skrek han. Fatter dere ikke hva det er kapteinen og styrmennene driver med? De holder dere igang med deres patetiske klaging om tepper og lønninger og sparking av hunden, slik at dere ikke skal tenke på hva som virkelig er galt med dette skipet – nemlig at det kommer stadig lengre mot nord og at de kommer til å drukne oss. Om bare et par av dere kunne ta til fornuften, gå sammen og angripe brua, så kunne vi snu denne skuta og berge oss. Men alt dere gjør er å syte og klage om deres egne smålige kjepphester, som arbeidsforhold og pokerspill og retten å suge pikk. 

Passasjerene og mannskapet ble fortørnet. 

«Smålige!» ropte spanjolen. «Syns du det er rimelig at jeg bare får tre fjerdedeler av lønna til norske sjømenn? Er det smålig?» 

«Hvordan kan du kalle saken min smålig?» skrek båtsmannen. «Vet du ikke hvor ydmykende det er å bli kalt soper?» 

«Sparking av hunden er ikke en ‘smålig kjepphest’!» skrek dyrevennen. «Det er hjerteløst, grusomt og brutalt!» 

«OK da,» svarte kahyttsgutten. «Disse sakene er ikke smålige og trivielle. Sparking av hunden er grusomt og brutalt, og det er ydmykende å bli kalt soper. Men sammenlignet med vårt virkelige problem – sammenlignet med det faktum at skipet fremdeles seiler mot nord – så er disse bekymringene smålige og trivielle, fordi vi kommer til å drukne alle sammen om vi ikke snart får endret skipets kurs.» 

«Fascist!» sa professoren. 

«Kontrarevolusjonær!» sa den kvinnelige passasjeren. Og resten av passasjerene og mannskapet stemte i den ene etter den andre, og kalte kahyttsgutten en fascist og en kontrarevolusjonær. De dyttet ham vekk og fortsatte å klage om lønn, og om tepper til kvinnene, og om retten å suge pikk, og om behandlingen av hunden. 

Skipet holdt kursen mot nord, og etter en stund ble det knust mellom to isfjell og alle druknet.

One Comment

  1. Sivilisasjonen i et nøtteskall.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s