LOLfascisme

Jeg har nylig opplevd å bli sensurert på en veldig «festlig» måte. Det vil si, alle tekstene jeg noensinne har skrevet på et visst nettsted er sensurert, og alt jeg skriver nå blir sensurert, og absolutt alle ler av dette – venner som motstandere – fordi denne sensuren som nevnt er utført på en så skrekkelig festlig og underholdende måte.

Ja, nettopp «underholdende» er vel det ordet som går igjen der inne. Fra som sagt både kjente, kjære, venner og uvenner.

Når jeg skriver mine ting der, omtaler de meg i tredjeperson som om jeg ikke var tilstede, sier «fyren trodde han skulle slippe unna ved å» gjøre sånn og sånn, i mine egne tråder. Det snakkes om «bekjempelse» av sånne som meg, sånne som utfordrer etablerte sannheter.

Best av alt gis det ingen sammenhengende fornuftig redegjørelse for hvorfor alt jeg har skrevet og skriver der inne nå på død og liv må sensureres på denne hyperfestlige måten.

Dog hintes det mellom en masse «bla-bla» og «mumle-mumle» at det har noe med «9/11» og altså mine politiske skriverier der inne om terrorisme og undersøkelse av hva som skjedde da tårnene ble sprengt i New York og T-banen i London.

Med andre ord er det – mellom alle latterkulene så å si alle andre får der inne – virkelig snakk om en skitten politisk sensur, mobbing og forfølgelse med utgangspunkt i mine politiske skriverier, som tydeligvis er over kanten idet de «utfordrer de etablerte sannhetene».

Det er kanskje bare et museskritt i retning av fascisme, men denne «LOLfascismen» de har lagt seg på fra ledelsens side, kan vise seg å være enda mer smidig enn andre og mer hardhendte former for fascisme og totalitarisme, jamfør den nevnte effekten der alle bare ler av det, nekter for at det er sensur, og generelt føler de har ledelsen i ryggen når de nå kommer med de enda mer løsslupne, hatske, hånende og injurierende utfallene sine, mot min person.

Omkvedet synes å være: «If I can’t laught to the fascist takeover, it’s not my fascist takeover.»

Verst av alt: Folk som allerede har vært tilbakeholdne med å skrive eller endog bare lese i noen av disse politiske diskusjonene fordi de har vært så skarpe på grunn av den hyperhatske tonen en rekke profiler der inne fører mot alt som lukter av skepsis mot falskflaggterror, noe som nettopp er meningen med den hyperhatske tonen, disse tilbakeholdne menneskene skremmes nå i enda sterkere grad fra å i det hele tatt nærme seg disse temaene, når de ser hvilken skjebne som vederfares meg som en av de mest artikulerte 9/11- og 7/7-skeptikerne.

Ringvirkningene av denne LOLfascismen blir altså ikke helt ulik ringvirkningene av at TV4 sist søndag først søkte å farge hele 9/11-skeptikerbevegelsen i et usselt og grelt jødehat-lys, for dernest å konfrontere Sveriges (og Nordens) eneste parlamentariker – Egon Frid – som til nå har våget å skrive under på et opprop for en uavhengig granskning av 9/11-angrepet, ansikt til ansikt med et TV-crew med en Gestapo-aktig intervjuer/kryssforhører som avkrevde ham svar på hans 9/11-skepsis og i løpet av minutter nærmest med gråten i øynene ble tvunget til å akseptere den offisielle 9/11-teorien, om en konspirasjon mellom Osama bin Laden og 19 arabere.

Et særdeles stygt kapittel i nordisk TV-historie, og den reneste zionistiske inkvisisjonen. Målet med operasjonen var selvsagt å vaksinere absolutt alle andre politikere i Sverige (og Norden) mot å engang kikke på sannhetsbevegelsens meget gode og grundige argumenter for gjenopptagelse.

Jeg legger ved videoen av Egon Frids kryssforhør her. Dette er svært grelle saker.

Statsadvokaten lyver og VG tåkelegger

Statsadvokat Helge Olav Thue, aktor under Orderud-saken, lyver åpenbart når han til Romerikes Blad idag hevder at det «var nytt for ham» og at «Dette er første gangen jeg hører at det navngis personer som skulle vært på gården under drapene». Opplysningene er flere ganger tidligere – helt tilbake til 2001 – gitt til politi og påtalemakt, noe som også fremgår av samme artikkel i Romerikes Blad:

Informasjon fra Sandberg er i flere omganger gitt som delopplysninger til gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med sakene til Per og Veronica Orderud. Ifølge Sandberg skal sporet om svenske torpedoer tidligere være gitt politiets etterforskere.

– Espen Orderud, Per Orderuds fetter, ga i 2001 opplysninger til etterforskerne i saken om at det skulle ha vært tre torpedoer på 24-timersoppdrag fra Sverige som skulle ha begått drapene. Dette er, så vidt jeg vet, aldri blitt etterforsket, sier Sandberg.

En alternativ forklaring på statsadvokatens ignorans kan være – som Tore Sandberg også antyder – at politiet aktivt har sabotert hver lille innlevering og innrapportering av navn og bevis i saken. I så fall burde dette få konsekvenser for flere personers stillinger, da disse medvirker til at kriminelle går fri og uskyldige straffes.

Verdens Gangs anonyme leder for torsdag 5. november tåkelegger det hele ved å angripe Brennpunkt for å grave frem skjulte opplysninger. Dette blir nokså ironisk, både fordi pressen selv – hvori opptatt VG – offisielt skal avdekke skjulte opplysninger, og fordi Brennpunkts motto er nettopp «å fortelle deg ting du bør vite om, men som noen forsøker å skjule».

VG på sin side forsøker å tåkelegge:

Orderud-makkverk

Innslaget i NRK Brennpunkt tirsdag kveld om angivelige nye bevis i Orderud-saken, var et journalistisk makkverk. Gjennom løse påstander og ufunderte og dårlig sammenhengende slutningsrekker ble det antydet at angivelige drapsmenn hadde tilknytning til jugoslavisk mafia, og at trippeldrapene på Orderud gård hadde sammenheng med oppdrag Per Paust og Anne Orderud Paust skulle ha hatt for Etterretningstjenesten.

Lignende tips ble grundig sjekket og forkastet av politiet allerede under etterforskningen av de to attentatforsøkene mot ekteparet Orderud Paust forut for drapene. Heller ikke ekteparet selv hadde noen tro på dette, til tross for at en fetter av Per Paust overfor Brennpunkt nå i sen ettertid løselig antyder det motsatte. Derimot mente ekteparet, særlig Anne Orderud Paust, at attentatene måtte ha sammenheng med familiefeiden og konflikten om Orderud gård. Tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, som etterforsket attentatene, bekreftet overfor Dagbladet i går at ekteparet hadde en slik mistanke.

Brennpunkt berørte overhodet ikke det som var de sentrale bevismomentene i Orderud-saken, og som førte til at Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød i to rettsinstanser ble dømt for medvirkning til drapene. Bevisene ble kjent for offentligheten gjennom den intense mediedekningen av saken. Det dreier seg blant mye annet om drapsplanlegging i et juleselskap på Orderud, overlevering av våpen til ekteparet Orderud, vådeskuddet og tekniske bevis som knytter våpnene til drapene.

Innslaget i Brennpunkt er åpenbart blitt til i nært samarbeid med privatetterforsker Tore Sandberg, som også medvirket i programmet. Sandberg arbeider på oppdrag for og er betalt av Per og Veronica Orderud. I den grad de løse påstandene i innslaget i det hele tatt vedrører Orderud-saken, er de alle egnet til å ta oppmerksomhet bort fra Per og Veronica Orderud, samtidig som de konsentrerer og forsterker mistanker mot Kristin Kirkemo.

Ikke minst den tendensiøse måten innslaget ble redigert og presentert på, bidrar til dette. Det er grunn til å sette et tydelig spørsmålstegn ved dømmekraften til dem som har redaktøransvaret for Brennpunkt.

Så kan man jo selvsagt spørre seg hvem det er som redigerer Verdens Gang, samt hva det er E-tjenesten, politiet og en samlet tabloidpresse tåkelegger og har tåkelagt i ti år, dersom Brennpunkt har rett i at materiale eksisterer i E-tjenestens arkiver på Lutvann som peker ut av landet; til Balkan og Malmö-traktene.

Hvorfor brukte for eksempel «fredsnasjonen» Norge 1,8 milliarder på få uker i Kosovo i 1999?

Og kan vi leve med at EOS-utvalget som skal overvåke og kontrollere E-tjenesten bare får lov til å overvåke og kontrollere E-tjenesten når denne selv ønsker et slikt innsyn?

Brennpunkt-programmet på tirsdag reiser etter min mening en rekke dypt alvorlige spørsmål, og tabloidpressen prøver etter beste evne å avfeie hele argumentrekken, nettopp for å slippe å forholde seg til disse naturlig påfølgende spørsmålene.

IFJ-protest mot militær klarering av journalister i Afghanistan

Journalists’ Groups Protest over US Media Vetting in Afghanistan

The International Federation of Journalists (IFJ) and United States journalists’ groups today condemned military vetting of journalists covering the Afghanistan conflict to see if they are sympathetic to the American cause.

Journalists and media people seeking to travel under the protection of US armed forces to report on the escalating military operations in Afghanistan may be screened by a Washington public relations firm commissioned by the Pentagon to determine whether media coverage portrays the US military in a positive light.

“This profiling of journalists further compromises the independence of media,” said Aidan White, IFJ General Secretary. “It strips away any pretence that the army is interested in helping journalists to work freely. It suggests they are more interested in propaganda than honest reporting.”

According to the American journal Stars and Stripes, journalists may be vetted by The Rendon Group, a notorious public relations firm which prior to the US invasion of Iraq helped create the Iraqi National Congress, an opposition group later blamed for spreading false information about Iraq’s supposed possession of weapons of mass destruction.

Two months ago, American army officials barred a Stars and Stripes reporter from embedding with a unit in Iraq because the reporter “refused to highlight” good news promoted by military commanders.

The IFJ affiliate organisations in the US have added their voices to the protest. Roberta Reardon, President of the American Federation of Radio and Television Artists, whose members include broadcast journalists said: “Many Americans rely on the unbiased information that journalists report to understand what is happening in the world and to make critical decisions. If the military pre-approves only certain journalists to report a specific point-of-view or agenda, our decisions cannot be made independently or freely and that threatens our democracy. I am deeply disturbed by this assault on quality broadcast journalism and on our freedom.”

Bernie Lunzer, President of TNG-CWA, and representing newspaper reporters joined the protest adding: “This practice would undermine our core value, the ability to report the truth objectively and without government censorship. Embedding has its own problems, but this is over the line.”

The IFJ says that the recent merger of US and NATO public relations work in Kabul has created a single source for media information and handling all requests from journalists to be embedded. This has reinforced the influence of The Rendon Group. According to official sources there are at present 60 media outlets – excluding Afghan media – on the ground with US and NATO forces.

“Bringing democracy to Afghanistan is a massive challenge,” said White. “But it will not be made easier by trying to manipulate media or encouraging journalists to show bias in favour of the military.”

For more information contact the IFJ at +32 2 235 2207

The IFJ represents over 600,000 journalists in 123 countries worldwide

David mot Goliat

Som David mot Goliat
palestinske steiner mot Barak og Sharon
URO

Pressas samfunnsrolle er å avdekke og ikkje bidra til å skjule.
Kjetil Haanes 2007-12-05
styreleiar i Norsk Presseforbund
nestleiar i Norsk Journalistlag (NJ)

Det er ikke mye han har å slå i bordet med, David Ray Griffin, når han kommer til Oslo og Litteraturhuset torsdag. Alt professoren bærer på er sannheten. De andre – media og politikerne – har makten, bukta og begge endene. Om de anser ham som for truende, kan de bare holde seg vekke, boikotte ham eller fabrikere enda flere giftige løgner om David, 9/11 Truth-bevegelsen og det vi står for.

Den vanligste strategien i forhold til David Ray Griffin er å ignorere ham helt og holdent. Det gjorde de under pressekonferansen i Kristiansand for to år siden, selv om NRK radio visstnok har opptak av Griffins foredrag.

Ser vi bort fra at makten ikke ønsker å ta innover seg det som bevegelsen for sannhet etter 11. september har på hjertet, er det rimelig klart at kronargumentene våre er sterke som stål:

• Bush-administrasjonen var en forbrytersk bande av løgnere.
• Deler av WTC7-kollapsen foregikk i fritt fall, noe som utelukker andre forklaringer enn spengning.
• Forskere har publisert funnene av nanosprengstoff i ruinstøvet etter Tvillingtårnene i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.

 
David Ray Griffin har samlet de aller klareste bevisene for at Bush-administrasjonen løy om 9/11 i en rekke bøker, bl.a The New Pearl Harbor, The 9/11 Commission Report : Omissions and Distortions og Debunking 9/11 Debunking. Bøkene er så godt som fullstendig ignorert i norske massemedier, til tross for at de er grundige, lettleste og ytterst velskrevne. Det de beviser er at Bush-administrasjonen var uærlig i sine umiddelbare forklaringer av det som skjedde 11. september og hvem som sto bak, samt i de senere rapportene og «uavhengige» granskningene.

Norske massemedier har hele tiden – faktisk – opptrådd 100% Bush-lojalt og Bush-dogmatisk i forhold til de offisielle forklaringene og teoriene om 9/11. Det spiller heller ingen rolle om avisen vi snakker om heter Fremskritt eller Klassekampen. Når det gjelder 9/11 har vi en unison Nasjonal Samling. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen sier det enklest og klarest, senest søndag 10. mai 2009:

«Ja, de hos oss som følger dette, har ikke noe tro på disse teoriene. Oversender innlegget til debattredaksjonen.»

Vi vet også så altfor godt hva debattredaksjonen gjør med slike innspill: Den opplyser høflig om at Klassekampen daglig mottar en rekke kronikker og leserinnlegg, noe som for 9/11-skeptiske skribenter med nødvendighet innebærer at ordene ikke kan komme på trykk. Den eneste logiske konsekvensen av dette må være at vi – for å komme på trykk i Klassekampen – må oppfordre alle andre i Norge til å slutte å sende inn tekster til debattredaksjonen. Noe som selvsagt blir helt absurd.

Det er denne Bush-lojale eller zionistiske kjempen David er oppimot. Det er lite annet vi kan gjøre enn å fortsette å slenge steiner mot Goliat. Han faller i alle fall i myten.

9/11 i norske medier

Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem å utvide «det muslimske» falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-området, gjennom å overtale resten av NATO-landene til å akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep på hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons på et angrep fra Sovjetunionen, men når den var gått i oppløsning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for å suge hele NATO inn i en meningsløs krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte på at sto bak 9/11.

Slik ble det også en selvfølge at norske medier – nå i krig – ikke kunne få skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne stå bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erklærte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 år at Osama bin Laden – den påståtte bakmannen for 9/11 – «for første gang» hadde tilstått å stå bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde på den første løgnaktige «tilståelsen», ville de kanskje tro på den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.

Det eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne – altså de såkalte 9/11-trutherne som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.

I tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene også bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 års unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useriøse konspirasjonsteorisider fra den før nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede gærningene, mens de selvsagt først og fremst er ute etter å ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidløftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-besøk til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte å fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte på.

Men fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene – noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene – med på laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt også blinket seg ut de få ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstrådene. Her bruker de et slikt lavmål av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk – som ulver – for å ta alle som stiller ekte og oppriktige spørsmål ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.

Formålet med alt dette? Hvorfor skulle så mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde – så mange mennesker som ikke har noe å utsette på den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 år via TV og aviser – hvorfor skulle så mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og klør? 8 år etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.

Det som skjer når ethvert åpent og folkelig ordskifte om 9/11 får degenerere til hatefull drittslenging – vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt også fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker – er selvfølgelig at den store hopen av folk som sitter på gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig våger å ta stilling eller kaste seg inn i det svært så betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner ønsker å være med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et så til de grader giftig debattklima.

Stoda etter 8 år er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har svært gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med løgn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne møte med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor søker også de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere å mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, altså for disse gærningene som kommer på forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere på Youngstorvet 1. mai for «ren luft» og mot «chemtrails».

Det er en skitten debatt og mye står på spill for myndighetene og NATO. Vi få som har navnene våre i den offentlige sfære og som står opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge å få lov til å legge frem våre svært gode beviser for urent spill og andre hendelsesforløp den 11. september uten å bli slått med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten å bli flankert av alskens gærninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.

The gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi må avsløre taktikken deres. Det er på tide å nevne navn. Vi må sette hale på grisen.

I krig og kjærlighet er alt lov.

Rikets hemmelighet

Takk og superkudos til Trond Klykken for knalltips med historisk sus!

Visste du at sjefen til Kjakan, lederen for det største avsnittet i Milorg, Oslo D13, major O. H. Langeland, ga ut to bøker – i 1948 og 1949 – som begge ble forbudt på grunn av sitt kritiske innhold?

Her er noen scans fra den første boken – Dømmer ikke – og begge skal visstnok være å få tak i hos antikvariatene.

PS: Jeg har sjekka og 9. april 1940 var en tirsdag. Det vil si at regjeringen tirsdag morgen ga ordre om delvis mobilisering først torsdag 11. april, to dager etter at tyske militærstøvler trampet ned Karl Johan.

PPS: MILORG-sjefen i Oslo er tydeligvis ikke verd en egen artikkel hverken i Wikipedia eller Store Norske Leksikon.