Viser vei i klimasaken

SVikerpartiets miljøklovn Erik Solheim ville vise verden hvor fort han kunne klippe hull på svarte ballonger med «CO₂» på, da han fant på en litt annen vri. Han klippet seg like godt i armen så blodet sprutet, trolig for å vise velgerne hvor det må kuttes for at kloden og klimaet skal komme til hektene igjen.

Klima: Konsekvensene av stigende temperatur

Climate change explained – the impact of temperature rises
av Mark Lynas, The Guardian, tirsdag 14. april 2009

Under 2 grader

Havisen i arktis forsvinner, isbjørnen blir hjemløs og jordens energibalanse forandres dramatisk når reflekterende is erstattes av mørkere havoverflate i sommermånedene. Ventes nå i 2030 eller før.

Tropiske korallrev gjennomgår alvorlige og gjentatte blekningsepisoder på grunn av varmere sjøvann, som dreper de fleste korallene og gir et nådestøt til det marine artsmangfoldet.

Tørkeepisoder spres gjennom subtropene, sammen med hetebølger og intense skogbranner. Verst rammet er Middelhavsområdet, det sørvestre USA, Sør-Afrika og Australia.

2-3 grader

Sommerlige hetebølger som den i Europa i 2003, som drepte 30.000 mennesker, blir årvisse hendelser. Ekstrem tørke med temperaturer helt opp på 40-tallet i Sør-England.

Amazonas-regnskogen krysser «vippepunktet» der ekstrem hete og mindre nedbør gjør skogen utsatt – store deler brenner og erstattes av ørken og savanne.

Oppløst CO2 gjør havene stadig surere, ødelegger gjenværende korallrev og slår ut mange planktonarter som danner grunnlaget for den marine næringskjeden. Flere meters stigning i havnivået er nå uunngåelig fordi Grønlands iskappe forsvinner.

3-4 grader

Bre- og snøsmelting i verdens fjellkjeder utarmer ferskvannsstrømmene til lavtliggende byer og jordbruksland. Mest rammet er California, Peru, Pakistan og Kina. Global matproduksjon trues da viktige kornkamre i Europa, Asia og USA lider under tørke, og hetebølger reduserer avlingenes toleranse.

Golfstrømmen svekkes betydelig. Nedkjøling i Europa er lite sannsynlig på grunn av global oppvarming, men havstrømmene endrer værmønstre og fører til større havnivåstigning enn gjennomsnittet i Øst-USA og Storbritannia.

4-5 grader

Enda et vippepunkt får massive mengder metan – en potent drivhusgass – til å slippe ut når den sibirske tundraen smelter, noe som gir økt global oppvarming. Mye av bosetningen i Sør-Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og andre subtropiske områder blir umulig som følge av ekstrem varme og tørke. Sivilisasjonens fokus flyttes mot polene, der temperaturene holder seg kjølige nok for avlinger, og nedbøren fortsetter – om enn med alvorlige oversvømmelser. All havis er borte fra begge polene. Fjellbreene er forsvunnet i Andes, Alpene og Rocky Mountains.

5-6 grader

Globale gjennomsnittstemperaturer er nå høyere enn på 50 millioner år. Arktis har langt større temperaturøkninger enn gjennomsnittet – opptil 20 grader – noe som betyr at hele Arktis nå er isfritt året rundt. Mesteparten av tropene, subtropene og selv lavere tempererte soner er nå for varme for bosetning. Havnivåstigningen er nå rask nok til at kystbyer verden over for det meste forlates.

6 grader og over

Fare for «løpsk oppvarming», kanskje ansporet av utslipp av metanhydrater fra havene. Kan jordoverflaten bli som Venus, totalt ubeboelig? Det meste av livet i havet er vekke. Flyktninger holder seg helt og holdent til høytliggende områder og til polarområdene. Menneskelig bosetning er drastisk redusert. Kanskje er 90% av artene utdødd, noe som grenser til de verste utryddelsesepisoder i jordens 4,5 milliarder år lange historie.

Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere planet».

Kolberg: Muslimene vil overta hele NATO

Arbeiderpartiets valgkampkontor: På bare 45 minutters varsel kan muslimene overta generalsekretær Jaap de Hoop Scheffers stilling, og admiral Giampaolo di Paolas stilling som styreleder for NATOs militærkomité, kort sagt alle de sentrale posisjonene i den transantlantiske forsvarsalliansen.

Det er koordinator for Arbeiderpartiets valgkamp-einsatzgruppe, Martin Kolberg, som kommer med denne sjokkerende brannfakkelen i en NTB-melding. Arbeiderpartiet vil derfor knuse radikal islam, som han sier.

Vi i Fremskrittspartiet tar denne såkalte brannfakkelen fra Kolberg med knusende ro, som det paniske forsøket det er på å kapre noen av våre rasiststemmer. Vi mener også å kunne bevise at Kolberg har forregnet seg: Det vil ta minst halvannen time for muslimene å vinne kontroll over en så stor og mektig militærallianse som NATO.

Det er selvsagt en ren tilfeldighet at Aps 45-minuttersutspill kommer samme dag som gallupen viser 8,5 prosentpoengs fremgang for Fremskrittspartiet.

En udemokratisk systemfeil

Kommunal Rapports politiske kommentator Aslak Bonde påpeker 24. februar ganske riktig at systemets handlekraft er «påfallende» når det gjelder finanskrisen, men «relativt puslete» når det kommer til klimakrisen.

Bonde er imidlertid meget forsiktig i sin ordbruk. Det eneste systemet gjør på klimasiden, er jo å gå inn med enorme og paniske summer av våre penger for å motvirke den utslippsnedgangen som følger helt naturlig av finanskrisen.

For å si det enda mer tydelig: Det er den velfungerende globaliserte økonomien og det normalt høye forbruket som utgjør hele vårt humane bidrag til klimakrisen.

Den rødgrønne regjeringens tiltak kan sammenlignes med en far som søndag gir sin tenåringsdatter en ukes husarrest, men som mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag likevel ender opp med å jobbe som privatsjåfør for den unge frøkna ved hennes mange klubb- og discobesøk.

Ethvert familiemedlem ville miste all respekt for en slik autoritetsløs og vinglete far.

Bonde fortsetter så med å unnskylde politikerne. Ingenting er deres feil, det er systemet, må vite, som er synderen. Bonde mener det er «liten tvil om at klimakrisen er mer truende enn økonomikrisen», men at det er kortsiktigheten som får politikerne til å velge økonomien.

Men det er ikke det det er snakk om i det hele tatt. Det er ikke kortsiktig av faren å kjøre dattera til sentrum, det er det eksakt motsatte av å iverksette husarresten.

Altså handler dette om vilje. Vil man ta fatt på klimautfordringene, eller vil man sette alt inn på å fortsette med en vekstbasert og uhyre destruktiv industriell økonomi?

Jeg skriver «man» her, og ikke «vi», da det er åpenbart at vi ikke snakker om folket. De som har bestemt seg for at økonomien må fortsette å vokse i det uendelige, på bekostning av absolutt alle andre hensyn, er akkurat den styrtrike eliten som selv har mest å tjene på at økonomien vokser og vokser, og absolutt mest å tape på at man velger det motsatte, nemlig å ta fatt på klimaproblemene på en ansvarlig måte.

Det er jo nettopp derfor klimakrisen er et så pivotalt veivalg for livet på jorden: Det er et reelt fokking veivalg der vi ikke kan fortsette i begge retninger samtidig. Vi må helt enkelt velge vei.

Aslak Bonde mener også at vi «i det minste kan starte diskusjonen om hvordan man i et moderne mediesamfunn kan ha et langsiktig innrettet politisk system». Det er helt riktig, og det er en god start. Jeg skal gi en kort skisse til løsning:

• Fjern den globale og antidemokratiske makteliten gjennom en global informasjonskampanje i de nye mediene og et rettsoppgjør som får alle tidligere tribunaler til å blekne ved sammenligning.
• Innfør folkestyre i alle verdens land og regioner.
• Inndra alle konsesjoner til å drive massemedier og opprett nye, kollektivt eide og tversgjennom demokratiske og demokratiunderstøttende massemedier.
• Opprett en serie statlige institusjoner hvis eneste mandat er å hindre utglidning til det ikke-transparente og udemokratiske. Det er veldig mye smartere å bruke intellektuelle til dette, i stedet for å sette dem i konsentrasjonsleire eller intrikate NAV-regimer.
• Hold valg der kunnskap og informert debatt råder grunnen, og ikke partiske og kommersielle medier, reklamekampanjer og elitære pengeinteresser.

 
Den store bonusen ved denne løsningen for dagens politikere, er at det blir mye mer inspirerende å drive med politikk innenfor et reelt demokrati, enn det var under potemkindemokratiet. I tillegg har vi altså etter en slik omlegging en reell mulighet til å begrense og kanskje til og med overleve klimakrisen.

Vi må slutte å late som om vi har et demokrati og en klimastrategi så lenge verden helt åpenbart styres av en styrtrik elite som utelukkende meler sin egen kake.