Hopp over navigasjon

Stikkordarkiv: oppvarming

Oslo har nå vært over en grad varmere i 8 år på rad.

I og med at mange i den hjemlige klimadebatten ville ha skreket opp, fektet med armene og erklært at vi var inne for en ny istid dersom Oslo for første gang i vår levetid hadde vært over en grad kaldere i 8 år på rad, føler jeg for å rope et lite varsku om det motsatte: Oslo har i 2009 for 8. år på rad vært over en grad varmere enn normalen, og dette har aldri før inntruffet mens noen av mine lesere har levd.

Nå har jeg og meteorologene rett nok bare tall for Blindern tilbake til 1937, og enkelte av dere er kanskje eldre enn dette, men her er i alle fall resultatlisten for tiårene så langt:

  • 1930-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1940-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1950-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1960-tallet: Ingen år med over 6,7°C
  • 1970-tallet: 2 år på rad med over 6,7°C
  • 1980-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 1990-tallet: 1 år på rad med over 6,7°C
  • 2000-tallet: 8 år på rad med over 6,7°C

(Fra 1989 til 1990 og 1999 til 2000 var det rett nok 2 år på rad med over 6,7°C.)

Og faktisk er 9 av de 10 årene på 00-tallet over én grad varmere enn normalen. Unntaket er 2001, som bare var 0,4 grader varmere enn normalen. Uten dette unntaket, ville alle de 11 årene fra 1999 til 2009 vært over én grad varmere.

Så kan man selvsagt innvende at det ikke spiller noen rolle om disse varme årene forekommer på rad og rekke; at det kan skjule seg inntil fem år for hvert tiår som er varmere enn 6,7°C, bare at disse ikke kommer på rad. Men slik er det ikke; det er i hovedsak snakk om enkeltår for hvert tiår før 1970.

Legg til dette at de varmeste 30 påfølgende månedene i den samme perioden fra 1937 var 2,1 grader varmere enn normalen og løp fra juli 2006 til desember 2008, og du får et rimelig klart bilde av en tydelig oppvarmingstrend for de lange løp og de lange periodene.

De såkalte klimaskeptikerne ynder jo å hyle til hver gang det faller litt snø i Oslo eller kvikksølvet faller under 10 eller 20 kuldegrader over en dag eller to. Men dette er VÆR, folkens, ikke klima. Klima er de lange linjenes vitenskap, og i det lange løp blir det uvegerlig varmere i hovedstaden.

I snitt var de 8 årene 1,5 grader varmere enn normalt, og tiåret som sådan var også 1,5 grader varmere enn normalt. Det varme nittitallet var til sammenligning bare 0,7 grader varmere enn normalt.

30-månedersperioden fra juli 2006 til desember 2008 er Oslos hittil varmeste, med sine jevnt over 2,1°C over normalen. Den aller varmeste av disse månedene var februar 2008, som hadde middeltemperatur 1,9°C, 5,9°C over normalen for februar.

20
2006.7
18,1
2006.8
15
2006.9
8,5
2006.10
4,1
2006.11
2,4
2006.12
-0,9
2007.1
-3,2
2007.2
4,2
2007.3
7,6
2007.4
10,9
2007.5
17
2007.6
16,1
2007.7
16,5
2007.8
11
2007.9
6,9
2007.10
1,5
2007.11
-1,4
2007.12
0,9
2008.1
1,9
2008.2
0,9
2008.3
6,7
2008.4
12,3
2008.5
15,8
2008.6
18,3
2008.7
15,2
2008.8
10,8
2008.9
6,8
2008.10
2,1
2008.11
-0,6
2008.12

kaldere varmere
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4
normal

Så langt i 2009 er året 0,9°C varmere enn normalt, med april 2009 som måneden med størst avvik (7,7°C, 3,2°C varmere enn normalt for april).

Meteorologisk institutt har meldt «væromslag» fremover, så 2009 ender trolig opp som det hittil 8. året på rad med over 1°C oppvarming på årsbasis. Sist et år i Oslo var kaldere enn normalen var i 1996, da temperaturen lå 0,4°C under normalen. Før det igjen må vi tilbake til 1987 for å finne et slikt år, i 1987 var Oslo 1,4°C kaldere.

Andre perioderekorder på denne siden av årtusenskiftet er:

  • 2,2°C over 28 mnd (april 2006—juli 2008)
  • 2,3°C over 26 mnd (juni 2006—juli 2008)
  • 2,4°C over 24 mnd (juni 2006—mai 2008)
  • 2,5°C over 22 mnd (juli 2006—april 2008)
  • 2,7°C over 14 mnd (mai 2006—juni 2007)
  • 2,8°C over 13 mnd (juni 2006—juni 2007)
  • 3,0°C over 12 mnd (mai 2006—april 2007)
  • 3,1°C over 11 mnd (juni 2006—april 2007)
  • 3,4°C over 10 mnd (september 2006—april 2007)
  • 3,6°C over 7 mnd (juli 2006—januar 2007)

 

Alle disse perioderekordene er vel å merke på oppvarmingssiden. Det er ingen perioderekorder for nedkjøling på denne siden av årtusenskiftet.

Denne tabellen viser sammenhengende perioder med to graders oppvarming eller mer i Oslo. Tallene viser månedsmiddeltemperatur i forhold til normalen fra 1961 til 1990.

En måned med 2,0 eller mer er alltid farget rød, men også kjøligere måneder som inngår i en sammenhengende periode med i snitt to grader eller mer, fx 5,0 / -0,1 / 1,6 i jan-mar 1983, der snittet er 2,2.

Kolonnen til høyre viser oppvarming eller nedkjøling for året som helhet.

Alle som måtte ønske å argumentere for at det er blitt kaldere i Oslo og/eller at oppvarmingen har stanset opp i hovedstaden, er fri til å gjøre det nedenfor i kommentarfeltet.

bilde-5

Climate change explained – the impact of temperature rises
av Mark Lynas, The Guardian, tirsdag 14. april 2009

Under 2 grader

Havisen i arktis forsvinner, isbjørnen blir hjemløs og jordens energibalanse forandres dramatisk når reflekterende is erstattes av mørkere havoverflate i sommermånedene. Ventes nå i 2030 eller før.

Tropiske korallrev gjennomgår alvorlige og gjentatte blekningsepisoder på grunn av varmere sjøvann, som dreper de fleste korallene og gir et nådestøt til det marine artsmangfoldet.

Tørkeepisoder spres gjennom subtropene, sammen med hetebølger og intense skogbranner. Verst rammet er Middelhavsområdet, det sørvestre USA, Sør-Afrika og Australia.

skogbrann

2-3 grader

Sommerlige hetebølger som den i Europa i 2003, som drepte 30.000 mennesker, blir årvisse hendelser. Ekstrem tørke med temperaturer helt opp på 40-tallet i Sør-England.

Amazonas-regnskogen krysser «vippepunktet» der ekstrem hete og mindre nedbør gjør skogen utsatt – store deler brenner og erstattes av ørken og savanne.

Oppløst CO2 gjør havene stadig surere, ødelegger gjenværende korallrev og slår ut mange planktonarter som danner grunnlaget for den marine næringskjeden. Flere meters stigning i havnivået er nå uunngåelig fordi Grønlands iskappe forsvinner.

3-4 grader

Bre- og snøsmelting i verdens fjellkjeder utarmer ferskvannsstrømmene til lavtliggende byer og jordbruksland. Mest rammet er California, Peru, Pakistan og Kina. Global matproduksjon trues da viktige kornkamre i Europa, Asia og USA lider under tørke, og hetebølger reduserer avlingenes toleranse.

Golfstrømmen svekkes betydelig. Nedkjøling i Europa er lite sannsynlig på grunn av global oppvarming, men havstrømmene endrer værmønstre og fører til større havnivåstigning enn gjennomsnittet i Øst-USA og Storbritannia.

4-5 grader

Enda et vippepunkt får massive mengder metan – en potent drivhusgass – til å slippe ut når den sibirske tundraen smelter, noe som gir økt global oppvarming. Mye av bosetningen i Sør-Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og andre subtropiske områder blir umulig som følge av ekstrem varme og tørke. Sivilisasjonens fokus flyttes mot polene, der temperaturene holder seg kjølige nok for avlinger, og nedbøren fortsetter – om enn med alvorlige oversvømmelser. All havis er borte fra begge polene. Fjellbreene er forsvunnet i Andes, Alpene og Rocky Mountains.

5-6 grader

Globale gjennomsnittstemperaturer er nå høyere enn på 50 millioner år. Arktis har langt større temperaturøkninger enn gjennomsnittet – opptil 20 grader – noe som betyr at hele Arktis nå er isfritt året rundt. Mesteparten av tropene, subtropene og selv lavere tempererte soner er nå for varme for bosetning. Havnivåstigningen er nå rask nok til at kystbyer verden over for det meste forlates.

6 grader og over

Fare for «løpsk oppvarming», kanskje ansporet av utslipp av metanhydrater fra havene. Kan jordoverflaten bli som Venus, totalt ubeboelig? Det meste av livet i havet er vekke. Flyktninger holder seg helt og holdent til høytliggende områder og til polarområdene. Menneskelig bosetning er drastisk redusert. Kanskje er 90% av artene utdødd, noe som grenser til de verste utryddelsesepisoder i jordens 4,5 milliarder år lange historie.

Mark Lynas er forfatter av boken «Seks grader: Vår fremtid på en varmere planet».

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.