Hopp over navigasjon

Stikkordarkiv: klimapolitikk

Vulkanen Eyjafjallajökull våknet i kveldstimene 2. pinsedag endelig til liv igjen, etter at hun hadde brukt søndagen som hviledag.

Mens Eyja hvilte, så norske journalister sitt snitt til å komme med sårende frekkheter som:

  • «viser ingen aktivitet» (Sjur Øverås Knudsen, NRK)
  • «minimal eller ingen aktivitet» (Janne Bjergli, Nettavisen)
  • «bare damp og ingen aske» (Marthe Haugdal, VG)

 
Den fortsatte aktiviteten er spesielt hyggelig fordi den inspirerer menneskene til innsats mot den pågående klimakatastrofen. Flere eksemplarer av den intelligente dyrearten skal ha valgt å holde seg i ett og samme land i opptil flere dager som følge av Eyjafjallajökulls beroligende og stresslindrende virksomhet.

I stedet for å fly like ofte, ringer menneskene nå sine familier, arbeidsgivere og tabloidmedier mens de mumler noe om at de er «askefast». For som alle nå vet, kan ikke det intelligente pattedyret redusere sine klimagassutslipp uten å tvinges til det.

Europas såkalte miljøvernministre gjør hva de kan for å øke klimagassutslippene og klare All Time High hvert eneste år, gjennom å fornye industriens utslippstillatelser, samt sette igang ny forurensende virksomhet med helt nye tillatelser. Bare finanskollapser og islandske vulkaner kan stanse disse morderiske skurkene, som sleipt nok prøver å innbille oss andre at det er de som har fått til utslippsreduksjoner som asken og industrikonkursene i virkeligheten har æren for.

Det burde vært straffbart, men la oss for enkelhets skyld kalle det politikk og journalistikk.

I stedet for å gjøre noe med de norsk klimagassutslippene – altså noe for å få dem ned, ikke opp – velger vår statsminister å bygge flere gasskraftverk uten rensing, og han er frekk nok til å kalle dette en «månelanding» for klimaet. Jeg har ikke ord, bare magesaft som vil opp og ut.

Og i stedet for å bygge lyntogtrasé over Haukeli – som vil gi en reisetid Oslo-Bergen på 2½ time og seriøst sabotere flytrafikken mellom våre to største byer – velger vår statsminister å trenere hele saken ved å sette ned et saktearbeidende utvalg, som skal «vurdere» om vi trenger lyntog i Norge!

Det saktearbeidende utvalget skal vurdere lyntog i egne traseer som ett av fire alternativer, så mesteparten av tiden og ressursene deres vil gå til å drodle rundt status quo (videreføring av dagens «jernbanepolitikk»), utbygging «også utenfor Østlandet» og lyntog på eksisterende banenett. Og de skal selvsagt holde på med denne meningsløse treneringen helt frem til 1. februar 2012, hvorpå de skal bruke over et år på å vurdere om noe av dette skal skrives inn i den nasjonale transportplanen i 2013. Stortinget vedtok nemlig våren 2009 at lyntog skulle utredes… Om ikke akkurat øyeblikkelig, så i det minste i tidens fylde.

Det burde vært klimafengsel – eksempelvis på Jan Mayen – for vår statsminister for lenge siden, og ikke minst for dette enorme sviket. Der burde han få selskap av Norges godt over 10.000 journalister:

Blant alle artiklene som er skrevet om den nye lyntogtreneringen, blant annet av Mari Rollag Evensen, Bjarne Bringeland, Ingvild Sættem Beltesbrekke, Even Nielsen, Lars Martin Gimse, Truls Tunmo, Anders Engen Sanden, Njål Svingheim, Olav Johannes Bøthun, Julie Ørum og Mona Strande, er det kun én som (nesten) nevner Haukeli og lyntogutredningen Deutsche Bahn allerede har laget for Norsk Bane. Det er som om denne utredningen ikke eksisterer, og som om internasjonale lyntogeksperter ikke allerede har gjort mye av det arbeidet som trengs for å fatte en viktig klimabeslutning NÅ.

PS: Hvis du er glad i ting som går supersakte, kan du søke jobb i Jernbaneverket her.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.