Loose Change 9/11 – An American Coup

BT

The Sweetest Taboo

Mens alle snakker om terrorkrigen, Guantanamo, PATRIOT Act, tortur, rendition, Afghanistan, Irak, Gaza, overvåkning, antiterrorlover og islamister, har norske massemedier forlengst bestemt seg når det gjelder 9/11:
 

• Det var muslimene.
• Vi trenger ingen beviser for det.
• Vi må aldri tolerere alternative ytringer.
• Vi må hjelpe stakkars USA mot muslimene.

 
Så mens verdens største supermakt sammen med verdens mektigste militærallianse på åttende året kjemper en blodig krig mot en gruppe militante gjetere i Afghanistan, har de norske mediene i virkeligheten erklært all reell 9/11-debatt som tabu.

Men hvordan kom vi egentlig dit? Jo, det ble få timer etter angrepet 11. september satt ut rykter i alle vestlige aviser om at jødene var advart og ikke møtte på jobb i Tvillingtårnene. Mossad-agenter kjørte rundt i New York og feiret og filmet tårnene og passet på å trekke til seg mest mulig oppmerksomhet, slik at de ble arrestert samme dag som angrepet. Det ble også lagt ut andre spor som pekte i retning av Israel, og som alle vet er dette et land det er vanskelig å kritisere offentlig i USA, for å si det forsiktig.

Så selv om Israel¹ skulle være helt uten skyld i historiens mest spektakulære terrorangrep, er det lagt ut og publisert en lang rekke med indisier knyttet til Israel, Mossad, zionister, neocons² og jøder, noe som gjør det særdeles lite lystbetont³ for vestlige journalister og redaktører å gå løs på denne materien med adekvate graveredskaper.

Og apropos graving: Fikk du med deg at Norge den 11. september 2008 arrangerte sin første globale konferanse for gravejournalistikk, og at de to fremste norske gravejournalistene – Kristin Aalen og Kim Bredesen – innenfor 9/11-syndromet under denne konferansen på syvårsdagen ble skjelt ut etter noter av NRKs nyhetssjef? Det ble de uansett. Hvorfor? Fordi de hadde gravd i⁴ 9/11-materien.

Absurditeter og tabu er med andre ord the name of the game. Og det stopper selvfølgelig ikke der. Det startet med at ingen jagerfly forsvarte New York, selv om en rekke kaprede fly var på vingene. Det fortsatte med at det meste av stålet fra Tvillingtårnene og Bygning 7 ble fjernet fra åstedet for omsmelting i Asia, samtidig som åstedsgranskere ble nektet adgang til nettopp åstedet.

Og det skulle bare bli mer og mer hårreisende absurd. Det hvite hus satte ned foten for granskning, deretter beordret de begrenset granskning, for så etter årelangt press fra de dreptes etterlatte⁵ å utpeke den notoriske luringen og krigsforbryteren Henry Kissinger som leder for granskningskommisjonen, og så videre, og så videre.

De rapportene som kom ut etter nærmest uendelig trenering og en skammelig underbudsjettering sammenlignet med alle andre granskninger,⁶ var helt ute av stand til å forklare de lynraske kollapsene til verdenshistoriens tre eneste stålskjellettbygninger som har kollapset etter brann: Tvillingtårnene og Bygning 7.

Utregninger foretatt av skeptikere viser at takene til Tvillingtårnene⁷ og Bygning 7 falt uten oppbremsing i flere sekunder – altså gjennom et stort antall etasjer – noe som rett og slett ikke er mulig fordi hver etasje ville bremset fallet betraktelig. Vel å merke med mindre noe annet enn toppetasjene fikk disse underliggende etasjene til selv å begynne å falle, før toppetasjene rakk å falle ned på dem.

Verden måtte altså vente hele 7 år på rapporten om hvordan Bygning 7 kunne forsvinne på under 7 sekunder uten å være truffet av noen av passasjerflyene. Og da den behørig trenerte rapporten⁸ omsider kom, var den skjemmet av en beleilig skrivefeil. Her gikk man så visst ikke av veien for å vinne tid. Bygningen kollapset i jevn hastighet, sto det. Og det måtte et medlem av sannhetsbevegelsen⁹ til for at hvitvask-ekspertene skulle korrigere dette til kollaps i jevn akselerasjon, altså fritt fall, i flere sekunder. Men toppetasjene kan naturligvis ikke falle fritt gjennom stål og betong.

Her er det bare å begynne å nøste og grave, med andre ord, for brave norske journalister og redaktører med et minimum av respekt for seg selv og sitt fag. For hver dag som går uten graving i denne skjellsettende skandalen av verdenshistorisk format, mister de gamle mediene troverdighet og anseelse i forhold til bloggerne og de nye sosiale folkemediene.

Kom igjen! Det er på høy tid å dykke ned i det siste tabuet.

Somliga går med trasiga skor…

Somliga går med trasiga skor
säg vad beror det på
gud fader som i himmelen bor
kansken vill ha det så.

Gud fader som i himmelen bor,
blundar och sover sött.
Vem bryr sig om ett par trasiga skor,
när man är gammal och trött

Vem bryr sig om hur dagarna går
de vandrar som dem vill.
Medborgare om etthundra år,
finns du ej längre till.

Då har nån annan tagit din stol
det vet du inte av
du känner varken regn eller sol
ner’ i din mörka grav

vem bryr sig om hur nätterna far
jag bryr mig inte ett spår
Bara jag får ha mitt ansikte kvar
Dolt i min älsklings hår.

Jag är en tvivelaktig figur.
Duger ej mycket till.
Bakom ett hörn står döden på lur.
Han tar mig när han vill.

Somliga går med trasiga skor,
tills de har slutat gå.
Djävulen som i helvetet bor
får sig ett gott skratt då.