Jeg er for første gang blitt
tagget av en kompis som vil ha meg til å gi mitt besyv med i ett eller annet ærend eller temaområde.
Det er ingen ringere enn forfatteren og skribenten Amos Keppler som har vært ute og tagget. Hans ærend er at vi må si nei til den fremmedfrykten og den fryktens politikk som «Rasistpartiet» står for (hvorfor ikke «Fryktpartiet»?). Samt at vi må ta en alvorsprat med venner og kjente som stemmer eller vurderer å stemme Frp.
Nå trenger jeg ikke gå så veldig langt for å ta en slik prat. Tilfeldighetene gjorde at jeg uken før Keppler tagget meg meldte meg inn i Fremskrittspartiet. Slik møter jeg vel egentlig meg selv i døra, og der er jeg nå altså tvunget til å slå av en prat.
La meg først starte med å slå fast at du ikke bør frykte noe annet enn frykten selv. Frykten er et middel og en metode som eliten bruker for å fjerne forstanden din, for å få deg til å gå fra forstanden og godta hva som helst. Hitler brukte frykt. McCarthy brukte frykt. Bush og Blair brukte frykt. Og Fører Jensen bruker altså også frykt.
En fjær som blir til fem høns, er det munnhellet som best beskriver metoden man øker og bygger opp frykten og hatet gjennom. Løgn, usannheter og bakvaskelser, og ikke minst overdrivelser. I tillegg trenger man massemedier for å få fryktkampanjen til å gå på skinner. Disse mediene må dekke saken dag ut og dag inn i årevis.
I England og USA har man i tillegg gått til det skritt å bruke terroraksjoner, mot egne borgere, for å banke inn budskapet om frykt. Man legger helt enkelt skylden på den folkegruppen man ønsker å bygge opp frykt for og hat mot. Alle fra denne folkegruppen er tikkende bomber, er budskapet vi kan lese mellom linjene.
Denne lesingen mellom linjene er det folket – du og jeg – som må stå for. Staten sier aldri at alle muslimer er morderiske banditter. Aldri rett ut og i rene ord. I stedet bygger resten av frykt- og hatkampanjen på det skjellettet – om du vil – som disse traumatiske terroraksjonene utgjør. Og så legges det stadig mer kjøtt på beinet.
Antisemittisme kan ikke skapes i et vakuum, sa Josef Goebbels. Han var Hitlers propagandaminister, og visste hva han pratet om. Antisemittismen var hans fag og portefølje. Avisene gis et daglig emne, som han sa det, der jøden er skurken, som kan bli brukt. Ukebladene trengte ikke å hoppe på disse, bare ta dem som et stimulus.
Men jeg lovte altså innledningsvis å ta en alvorsprat med meg selv om hvorfor jeg har meldt meg inn i Fremskrittspartiet, og hvorfor jeg etter alle solemerker kommer til å gi min stemme til Fremskrittspartiet ved stortings- og sametingsvalget i september. Og, kjære leser, jeg skal ikke holde deg på pinebenken stort lenger.
De styrende – eller eliten, om du vil – har invitert Fører Jensen inn i maktens midte. Tøffe-Siv skal ta over styringen i provinsen Norvegia. Og for å få dette regimeskiftet til å virke demokratisk, må den ovenfor nevnte kampanjen i massemedia gå på skinner. Alle bør derfor stemme Fremskrittspartiet for å unngå terroraksjoner i Norge.
Jeg tagger videre: Audun Lysbakken, Brumlebass, Erik Kamfjord, Hans Rustad, Kenneth Johansen, Konrad og Leni.