Klimapolitikk er selvsagt først og fremst politikk og bare i liten grad klimarelatert. I så måte er det ikke til å undres over at NATOs kommende fiende – Kina – nå av våre NATO-medier manøvreres inn i et hjørne som Den Store Syndebukken som sørger for det store sammenbruddet i de velmente samtalene.

Lille Norge, for eksempel, en av verdens største utsugere av hydrokarboner fra jordskorpen, har selvsagt intet høyere ønske enn å få til reduksjonsforpliktelser som svir på pungen. Samme sak med UK, USA og so bortetter. Vi ønsker alle å få til så harde utslippskutt at det moderne samfunn mer eller mindre vil stanse opp – at den økonomiske aktiviteten i våre nasjoner så å si legges død.

Bremseklossen i disse no doubt selvoppofrende og ungdommelig idealistiske bestrebelsene fra oss selv og våre allierte, er Kina. Tilfeldigvis samme makt som «vi» prøver å omkranse med militærbaser og stående styrker i Vest- og Sentralasia. Kineserne er onde, kineserne ønsker et klimasammenbrudd.

Er det håp for verden?

Her er forøvrig en glimrende klippet video fra den britiske avisen The Guardian, som viser høydepunkt fra Reclaim Power-marsjen i København igår, onsdag 16. desember (ikke mulig å embedde).

 
Arbeidet med denne boken startet for min del for ganske nøyaktig et halvår siden, da jeg på Lillehammer bibliotek fikk mail fra Christopher Bollyn med de første kapitlene av Solving 9/11. Jeg lå i telt i skogen rett over Bankgata under litteraturfestivalen der i mai. På dagtid var jeg nedom sentrum for å dele ut flyers for lørdagen. Litteraturfestivalens tema var «Sannhet», og 9/11 Truth Norge hadde invitert professor Niels Harrit, nanokjemiker ved Københavns Universitet, til å komme og holde foredrag om sprengningen av World Trade Center 7 og funnet av sprengstoffet nanotermitt i støvet på Manhattan.

3000 dager etter den 11. september 2001 er massemedia såvidt begynt å snuse på saken. De har ment og ment og ment i åtte år at det måtte være Osama bin Laden og al-Qaida som konspirerte for å ramme New York og Pentagon. Bevisene peker imidlertid i en litt annen retning.

Kan det ha vært Ehud Barak og Mossad som sto bak historiens grusomste terrorhandling? Christopher Bollyn stiller i alle fall spørsmålet, og fremlegger et hav av indisier for at planene ble klekket ut i Israel. Bollyn var blant de aller første som begynte å gå 9/11 nærmere etter i sømmene, og hans grundighet, utholdenhet og ståpåvilje er det bare å ta av seg hatten for. Idag lever Chicago-mannen Bollyn, som også har studert ved Universitetet i Bergen, som politisk flyktning i Estland, sammen med kone og barn. La oss håpe det ikke blir så lenge til de kan vende tilbake til hjemlandet.

For oss aktivister som ønsker oss en bedre verden, startet 00-tallet, tiåret vi nå snart har lagt bak oss, med Seattle-opptøyene den 30. november 1999. Det var her folk klarte å stenge et WTO-toppmøte for første gang, og det var også her aktivistnettverket Indymedia ble født. Slagordet dengang var «Don’t hate the media – become the media».

I lys av de 3000 dagene som nå er gått siden 9/11, der massemedia bare har overgått hverandre i oppgulp av George W. Bushs gamle konspirasjonsteorier, og i hån og forakt mot alle som våget å stille kritiske spørsmål, er det åpenbart at det gamle aktivistslagordet må revurderes. Vi bør forakte og avsky massemedier som ikke tør grave i århundrets største skandale. Og vi kan ikke lenger overlate centercourten og samfunnsdebatten til de største løgnerne blant oss. Vi må slutte å narre oss selv med at vi har ytringsfrihet på de mange bittesmå bloggene våre, og forlange pressedekning av viktige saker.

Når WTO har åpnet sitt Geneve-møte på tiårsdagen for Seattle, og når aktivistene litt senere og litt lenger nord blir bøtelagt og fengslet under Klimatoppmøtet i København, er det aktivistiske 00-tallet over. Både 9/11 og sannhetsbevegelsen har i stor grad satt sitt preg på det, men den revolusjonære avsløringen og endringen kommer nok først på 10-tallet. Mediene har all grunn til å skamme seg over dette.

Torstein Viddal
Oslo 28. november 2009

30-månedersperioden fra juli 2006 til desember 2008 er Oslos hittil varmeste, med sine jevnt over 2,1°C over normalen. Den aller varmeste av disse månedene var februar 2008, som hadde middeltemperatur 1,9°C, 5,9°C over normalen for februar.

Så langt i 2009 er året 0,9°C varmere enn normalt, med april 2009 som måneden med størst avvik (7,7°C, 3,2°C varmere enn normalt for april).

Meteorologisk institutt har meldt «væromslag» fremover, så 2009 ender trolig opp som det hittil 8. året på rad med over 1°C oppvarming på årsbasis. Sist et år i Oslo var kaldere enn normalen var i 1996, da temperaturen lå 0,4°C under normalen. Før det igjen må vi tilbake til 1987 for å finne et slikt år, i 1987 var Oslo 1,4°C kaldere.

Andre perioderekorder på denne siden av årtusenskiftet er:

• 2,2°C over 28 mnd (april 2006—juli 2008)
• 2,3°C over 26 mnd (juni 2006—juli 2008)
• 2,4°C over 24 mnd (juni 2006—mai 2008)
• 2,5°C over 22 mnd (juli 2006—april 2008)
• 2,7°C over 14 mnd (mai 2006—juni 2007)
• 2,8°C over 13 mnd (juni 2006—juni 2007)
• 3,0°C over 12 mnd (mai 2006—april 2007)
• 3,1°C over 11 mnd (juni 2006—april 2007)
• 3,4°C over 10 mnd (september 2006—april 2007)
• 3,6°C over 7 mnd (juli 2006—januar 2007)

Alle disse perioderekordene er vel å merke på oppvarmingssiden. Det er ingen perioderekorder for nedkjøling på denne siden av årtusenskiftet.

My friend, Andrew McIntyre, puts it very well:

However, much of the massive change needed to address our climate bankruptcy can only come from new rules, laws and policies on a systemic level.

And I agree, totally. You simply have to outlaw driving, and taking weekend trips by air to remote leasure resorts.

It just won’t do. We cannot have that anymore. We have but one planet, and what you do is highly destructive.

Now, I’ve been living as if you had such laws in place for over 20 years. I don’t have a car, I fly 2 trips a decade by air. Look where it’s gotten me! I’m poor, they’re filthy rich. They should be behind bars for what they’ve done.

Behind bars. I’m not kidding.

December this year will see the Eye of the Hurricane over Copenhagen, not Oslo.

While US President Barak Hussein Obama has said he will travel to Norway to pick up his Nobel Peace Prize on December 10, neighboring Denmark will host the biggest and most important Climate Change Conference ever from December 7 to 18.

Obama has declared he will NOT go to Copenhagen to take part in these most important talks. Can you imagine that?!

As I’ve already pointed out very thoroughly, all the motivations given from the Nobel Committee for awarding Mr Obama the Peace Prize are 100% invalid. While we can argue and discuss whether his presidency thus far has been a peaceful one or not, it CANNOT BE ARGUED that it took place in 2008. And the Statutes for the Prize are very clear: The work that qualifies for the Peace Prize MUST be done by December 31, 2008. It says so in the very first paragraph – §1 – and its very first sentence. So there is absolutely no doubt that Alfred Nobel considered this crucial point to be an important one.

The good work had to be DONE, it was not to be a wishy-washy vision of something one MIGHT have done if one had the time and resources, somewhere in the future.

So dear Mr Obama, you do not deserve this prize. Not at all. Not because your presidency is not a peaceful one – that remains to be seen – but simply because it did not take place in 2008 or any past years that could qualify for such a golden prize.

And even though you may end up going to Oslo anyhow, not to upset those Norwegians who gave you this honor, you should at least make a day-trip down south to Copenhagen, to show the world that you actually care enough about the Climate Crises and Our Common Future on this planet to actually be present.

If only for a snappy photo op with leaders from the rest of the world.

This Blog takes part in the Blog Action Day 2009.

vi skal ende slaveri
skrote alle atomvåpen
og utrydde karbonutslipp
sa den amerikanske presidenten

men først en herlig flytur til nepal
og tur til everest med ti sherpaer
mens mine staute generaler
dropper bomber i iran

[...]

we shall end slavery
shed all nuclear bombs
exterminate carbon emissions
promised the american president

but first my lovely air trip to nepal
a trip to everest with ten sherpas
while my brave generals
drop bombs in iran

For our international readers: The police believe the near-fatal stabbing Saturday of Norway’s Minister for Environment and Development, Erik Solheim, in downtown Oslo, was an inside-job. Their prime suspect for this brutal act of terrorism against one of Norway’s top officials is… Norway’s Minister for Environment and Development, Erik Solheim.

The Norwegian «Zapruder-film».

SVikerpartiets miljøklovn Erik Solheim ville vise verden hvor fort han kunne klippe hull på svarte ballonger med «CO₂» på, da han fant på en litt annen vri. Han klippet seg like godt i armen så blodet sprutet, trolig for å vise velgerne hvor det må kuttes for at kloden og klimaet skal komme til hektene igjen.

Aktivister fra Kvamskogen ELF skal ikveld ha satt fyr på et skianlegg på Kvamskogen utenfor Bergen. Mødalstrekket, som ligger like ved riksvei 7 over Kvamskogen, skal angivelig være brent helt ned til grunnen.

I en e-post fra Amos Keppler, talsmann for Kvamskogen ELF, heter det at alver fra ELF (Earth Liberation Front) har satt foten ned. Korrupte politikere setter så visst ikke grenser, men grensen er der jo likevel. Dette skianlegget brukes som salgsargument for disse hyttepalassene.

Keppler runder av med å minne om at ELF har andre våpen enn bare fyrstikker. Blant annet termitter, som i motsetning til miljøvernerne er veldig glad i gigantiske hytter.