Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem å utvide «det muslimske» falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-området, gjennom å overtale resten av NATO-landene til å akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep på hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons på et angrep fra Sovjetunionen, men når den var gått i oppløsning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for å suge hele NATO inn i en meningsløs krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte på at sto bak 9/11.
Slik ble det også en selvfølge at norske medier – nå i krig – ikke kunne få skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne stå bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erklærte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 år at Osama bin Laden – den påståtte bakmannen for 9/11 – «for første gang» hadde tilstått å stå bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde på den første løgnaktige «tilståelsen», ville de kanskje tro på den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.
Det eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne – altså de såkalte 9/11-trutherne som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.
I tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene også bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 års unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useriøse konspirasjonsteorisider fra den før nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede gærningene, mens de selvsagt først og fremst er ute etter å ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidløftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-besøk til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte å fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte på.
Men fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene – noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene – med på laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt også blinket seg ut de få ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstrådene. Her bruker de et slikt lavmål av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk – som ulver – for å ta alle som stiller ekte og oppriktige spørsmål ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.
Formålet med alt dette? Hvorfor skulle så mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde – så mange mennesker som ikke har noe å utsette på den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 år via TV og aviser – hvorfor skulle så mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og klør? 8 år etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.
Det som skjer når ethvert åpent og folkelig ordskifte om 9/11 får degenerere til hatefull drittslenging – vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt også fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker – er selvfølgelig at den store hopen av folk som sitter på gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig våger å ta stilling eller kaste seg inn i det svært så betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner ønsker å være med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et så til de grader giftig debattklima.
Stoda etter 8 år er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har svært gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med løgn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne møte med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor søker også de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere å mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, altså for disse gærningene som kommer på forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere på Youngstorvet 1. mai for «ren luft» og mot «chemtrails».
Det er en skitten debatt og mye står på spill for myndighetene og NATO. Vi få som har navnene våre i den offentlige sfære og som står opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge å få lov til å legge frem våre svært gode beviser for urent spill og andre hendelsesforløp den 11. september uten å bli slått med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten å bli flankert av alskens gærninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.
The gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi må avsløre taktikken deres. Det er på tide å nevne navn. Vi må sette hale på grisen.
I krig og kjærlighet er alt lov.
