Skip navigation

Category Archives: etymologi

Mange av oss – som fx Ole Christian Juvet Herup – er med rette oppgitt over mennesker som fx John Færseth, Øyvind Strømmen, Asbjørn Dyrendal og Geir Hongrø, og denne oppgittheten er knyttet til argumentasjonen rundt konsepter som antisemittisme, zionisme og konspirasjonsteorier.

Jeg vil her forsøke å utrede og klare opp disse tingene. Det kjedeligste jeg vet er ting som går i ring og aldri kommer til døra, som klokken i den berømte gåten. Og kjedsomhet er som kjent kreativitetens og inspirasjonens fremste motor.

Hva er grunnen til at disse menneskene virker så irriterende tilbakestående i disse diskusjonene? Én grunn er selvsagt deres klippekort hos redaksjonene, der de liksom er på den rette siden av ond/god-skillet, noe vi andre ikke akkurat er 100% enige i. Vi ser oss ikke som slemme, som Rive-Rolf (jeg har nettopp vært i barnebursdag etter et kinobesøk).

Hovedgrunnen er nok likevel at disse menneskene argumenterer på en religiøs måte. Jeg skal forklare hva jeg mener med dette. Menneskene jeg har eksemplifisert ovenfor har pekt seg ut et knippe med Satan-entiteter, som da blir absolutt onde i deres religiøse forestillingsverden. Andre skribenter blir da for dem å anse som å «stå i ledtog med Satan» dersom de sier eller skriver eller mener noe som kan minne om noe som Satan har sagt, skrevet eller ment.

Rasjonelle, skeptiske mennesker vil selvsagt trekke i tvil selve utpekelsen av disse Satan-entitetene, og spørre om de virkelig er 100% onde, eller om det kanskje er disse religiøst argumenterende menneskene – la oss kalle dem «de argumentasjonsretarderte» – som gjennom sine religiøse og irrasjonelle tankeprosesser (egentlig følelsesprosesser) har stemplet relativt uskyldige og velmenende mennesker som sataniske (les: Absolutt Onde).

Et lite eksempel: Ahmadinejad = Satan. Ahmadinejad snakker om zionisme. Torstein Viddal snakker om zionisme. Ergo står Viddal i ledtog med Satan.

Ahmadinejad er for det første ingen satan, men et menneske av kjøtt og blod som har tvilsomme og negative sider som alle statsledere. Det lyves over en lav sko om Ahmadinejad, og Ahmadinejad er selvsagt ikke så ond og fæl som han fremstår som dersom en faktisk tror på disse ondsinnede propagandaløgnene om Ahmadinejad.

Hvorfor snakker Ahmadinejad om zionisme? Kan det være fordi en av de absolutt fremste fiendene av og truslene mot det Iran han er statsleder for, er den erklært zionistiske staten Israel? Ser vi for oss at en leder som Ahmadinejad ikke skal ha lov til å prate om sin og sitt folks aller verste fiende? Skal han ikke få lov til å nevne zionismen? Det blir selvfølgelig helt absurd.

Det blir som om nordmenn under okkupasjonen ikke skulle få lov å nevne tyskerne eller nazismen. Det får være grenser for okkupasjon, om ikke okkupantene også skulle okkupere selve språket og sinnene til de okkuperte.

Vi har da allerede mer eller mindre avsatanisert Ahmadinejad. Han vil ikke utrydde jødene selv om zionistene hevder det i sine propagandaløgner. Det er avslørt for mange år siden i bl.a Guardian at dette er en ren propagandaløgn. Ahmadinejads Iran har heller ikke atomvåpen eller noe atomvåpenprogram, tvert imot ønsker de å forsyne seg selv med atomenergi, noe de har all rett til utfra selve statuttene til IAEA – atomenergibyrået. Hele poenget med IAEA er å utbre atomenergi, men USA og zionistene har sørget for å presse IAEA og skifte ut lederne deres slik at de nå liksom er imot iransk atomenergi, which is utterly absurd. Ingen land er i IAEAs historie blitt inspisert så mange ganger av IAEA uten at IAEA har funnet noen som helst tegn til at de prøver å utvikle atomVÅPEN.

Så vil disse argumentasjonsretarderte menneskene hevde at Viddal her virker mistenkelig opptatt av å avsløre disse zionistiske løgnene, og at Viddal dermed må ha et særskilt horn i siden til zionistiske løgner, og følgelig zionister, og følgelig jøder. Kanskje vil også Viddal utrydde hver siste jøde?

10 poeng til den som greier å få øye på svakheten i DET resonnementet!

Men likevel, for alle dem som ikke oppnår 10 poeng her: Nei, jeg ønsker ingen utryddelse av noe folkeslag, jeg vil bare ut av denne irriterende stillestående argumentasjonsbakevjen. Jeg vil avsløre disse absurd irriterende argumentasjonsmåtene for å bringe noen viktigere ordskifter litt videre, slik at de ikke blir stående i stampe.

De argumentasjonsretarderte peker seg altså først ut en Satan som de så finner folk som liksom står i ledtog med. Det er en religiøs fremgangsmåte som vi kjenner igjen fra den mørke middelalder, og ikke minst fra hekseprosessene. Metoden er basert på tro, overtro og frykt. Vi skal alle sammen liksom frykte og skjelve ved tanken på å bli satt i bås med og mistenkes for å stå i ledtog med, disse feilaktig utpekte Sataner.

Det er ikke de eksemplifiserte norske personene nevnt over som har funnet opp denne forkvaklede metoden. Selvfølgelig er det ikke det. Den er gammel som alle haugene. Og i vår tid springer den først og fremst utfra Amerika.

I Amerika, eller rettere sagt i Amerikas kolonier, som den ved Guantanamo på Cuba, har uskyldige sittet fengslet under tortur i over et tiår fordi de «mistenkes for å stå i ledtog med» Osama bin Laden og al-Qaida. Man skulle tro at de etter et tiår ville ha noen form for beviser for at de faktisk sto i ledtog med disse Sataner, men nei. Man skulle også tro at de ville ha beviser for at Osama bin Laden faktisk var Satan – her: at ObL faktisk sto bak 9/11. Det har de ikke greid å bevise. Det innrømmer de selv.

Lignende argumentasjonsretarderte metoder brukes når det gjelder konspirasjoner, konspirasjonsteorier og de såkalte «konspirasjonsteoretikerne».

For å ta det siste aller først: Det er fullstendig idiotisk å kalle noen mennesker for konspirasjonsteoretikere. Først og fremst fordi alle mennesker er det, og fordi begrepet slik sett ikke skiller én gruppe mennesker fra resten av menneskeheten. Det blir med andre ord like teit som å kalle visse mennesker for vanndrikkere, når hvert eneste menneske på denne planeten drikker vann og er fullstendig avhengig av vann for å leve fra dag til dag. Når det ikke eksisterer mennesker som IKKE drikker vann, blir det vrøvl å kalle en liten minoritet av menneskene for vanndrikkere (generelt sett, man kan selvfølgelig kalle dem det i en viss setting, som på en bar, dersom de kun drikker vann og slik sett ikke bidrar til stedets økonomi).

Hvorfor er alle tenkende mennesker i hele verden konspirasjonsteoretikere? Jo, fordi alle tenkende mennesker i hele verden har konspirasjonsteorier. Alle tenkende mennesker i hele verden mener terrorangrepene mot New York og London ble begått av to eller flere usle kjeltringer. Det er ingen som tror det var én eller null kjeltringer som utførte disse massemordene. Uenigheten går ikke på det, men på hvilken bande av kjeltringer. Altså holder alle tenkende mennesker i hele verden seg med minst én konspirasjonsteori, og de kunne dermed kalles «konspirasjonsteoretikere», hvis det altså ikke var slikt et komplett meningsløst begrep.

De argumentasjonsretarderte later ofte som om de ikke forstår dette. De later som om «konspirasjonsteoretikerne» er en ørliten forskrudd minoritet. De later som om konspirasjonsteorier allerede i utgangspunktet må være feilaktige og teite (det blir som å si at alle lovbrudd må begås av enkeltpersoner som handler og planlegger handlingene sine helt på egenhånd, og at alle teorier om samarbeid med andre personer er feilaktige og teite). Og de later ikke minst som om de tror en konspirasjon (et samarbeid om noe ulovlig) er det samme som en konspirasjonsteori (en teori om et samarbeid om noe ulovlig).

Avslutningsvis om antisemittisme: De argumentasjonsretarderte later som om de tror kritikk av en rasistisk ideologi er rasisme. Altså at zionismekritikk = jødehat. Den faller på sin egen urimelighet, men like fullt er det slikt sludder som serveres fra de argumentasjonsretarderte toskene, hver eneste dag året rundt.

Dagsrevyen – hva er det egentlig?

Bryn, Dagsrevyen

Det er jo i hovedsak en nedarvet greie, et nedarvet konsept som sikkert i sin tid fikk navn etter Ukerevyen eller Filmavisen på kino, du vet disse halv-propagandistiske filminnslagene der fortelleren snakker så fort og femtitallsoptimistisk at du får lyst til å løpe ut og bli med på dugnad med det samme. («Disse glade guttene lot ikke regnværet være noen hindring!»)

Nyhetssendingen skulle være en kjapp «revy» over dagens hendelser. Tittelen henviste til Ukerevyen (Filmavisen) på kinoene.

Sannheten er vel fortsatt at vi ikke helt vet hva den er, selv om vi har sett tusenvis av episoder, men i dagens egenreklame heter det i alle fall at den er «Norges viktigste nyhetssending».

I disse dager – fra mandag 4. januar 2010 – utvides Dagsrevyen til 45 minutter – andre kan sikkert fylle inn kunnskapen jeg ikke besitter, om hvor lenge det er siden sendingen var så lang.

Konseptet er vel videre at Dagsrevyen bringer «de viktigste saker fra inn- og utland», og her er vi elegant over i illusjonen om Dagsrevyen. For i stor grad dreier jo dette seg om en form for svartmaling gjennom øyeblikksreportasjer om alt av ulykker, kriminalitet og drap – påfallende ofte av en type vi ikke kan lære noe som helst av, eller gjøre noe med. Det siste tiåret er den også blitt en kanal for spredning av frykt, spesifikt terrorfrykt, frykt for at muslimer skal sprenge flyet ditt eller T-banetoget ditt. Noen vil hevde den er terroristenes viktigste verktøy, i og med at «terrorisme» jo er spredning av frykt i befolkningen med det formål å påvirke samfunnet i en eller annen retning.

Kulturnyhetene dreier seg oftere enn ikke om såkalte kjendiser, et konsept Georg Johannesen nektet å forholde seg til, og som han tilskrev «østlendingene», da det ikke var noen i Bergen som snakket om «kjendiser», i alle fall ikke som begrep. Og i litt for stor grad drar Dagsrevyen på kulturbegivenheter eller lanseringer for grupper og kunstnere som overhode ikke trenger revyens økte oppmerksomhet, siden de allerede er bestselgere og mann-av-huse-fenomener, mens andre går for lut og kaldt vann.

Så kommer de såkalte «analysene», der Takvam eller andre «analytikere» skal gi ulike politikere terningkast etter en tale, debatt eller begivenhet, eller forklare det norske folk hvor redde vi skal være for terrorisme nå, etter de siste hendelsene, og hvor raskt al-Qaida rekrutterer selv i din egen bakgård.

Men fortsatt har Dagsrevyen altså en slik autoritet og et slikt grep om folk at de villig vekk tar en NRK-betalt taxi til studio på Marienlyst for å si sine 8-9 ord, som ekspert eller hva det nå er, i et hurtigintervju uten hverken dybde eller mening før programleder «må» haste videre til andre saker.

Ingenting av dette ser ut til å ha endret seg fra 09 til 10, men andre kan kanskje vise til ting som rent faktisk HAR endret seg?

Det er godt at Dagsrevyen er blitt lengre – det verden trenger mest av alt nå er mer dybde og forståelse, ikke kjapp-kjappe nyheter om ting ingen likevel kan påvirke eller gjøre noe med, eller fordomsfulle snapshots av sammenhenger som nesten alltid viser seg å være nokså annerledes enn det man får inntrykk av i det heseblesende tempoet sakene presenteres i.

Jeg har tidligere skrevet om et veivalg Dagsrevyen var i ferd med å ta – men likevel endte opp med å avvise og forkaste. Et veivalg der revyen i langt større grad skulle bli flermedial og bidra til dybde og økt forståelse, gjennom å researche frem stoff som seerne kunne gå videre inn i på nett etter sending. Her ble det sagt at de ideelle organisasjonene ville få en renessanse med økt fokus og flere medlemmer.

Mine besteforeldre valgte til min store forferdelse å se Jeopardy på TV2 da det var dagsrevytid i de siste leveårene før de for alvor begynte å bli skrale. Jeg kunne ikke forstå det da, men jeg kan det nå. For man lærer ikke nødvendigvis noe av Dagsrevyen lenger, man blir bare mer trist og fordomsfull.

Obama - fredsfyrste 2009

Tegningen er laget av Patrick Chappatte fra Geneve-avisen Le Temps. Overskriften er lånt fra Christopher Bollyn, forfatter av 9/11-koden, en 557-siders PDF-bok som du kan laste ned gratis her.

Christopher Bollyn
9/11-koden
557 s.
Askehaug, Oslo 1. desember 2009

lille
Styret til Litteraturfestivalen lovte å lage tidenes litteraturfestival da de la fram programmet i april. Denne uka får vi vite om de har fått det til.

I løpet av denne uken bør Litteraturfestivalen på Lillehammer overbevise oss om at årets viktigste diskusjoner ikke allerede har funnet sted, eller vil finne sted utenfor festivalprogrammet.

Fra og med i morgen samles forfattere, forlagsfolk, journalister og andre bokinteresserte til en uke med diktning og debatt og sene kvelder på Lillehammer. Årets festival er den 15. i rekken, og har etterhvert vokst til å bli Nordens største litteraturfestival, som kan slå seg på brystet med nasjonal knutepunktstatus og omtrent 200 ulike arrangementer, og enda flere besøkende forfattere på programmet.

Les resten av Annette Orres artikkel i Dagsavisen.

lilllitt

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er gått ut på dato, og vi krever et nytt trekløver, en ny treenighet å tro på.

sverd

I virkelighetens verden har vi plutokrati og statlig distribusjon av «illegale» narkotiske stoffer, samtidig som våre ledere gjør alt for å skremme oss med en terrorisme de selv står bak – via mellommenn. Dette er imidlertid en virkelighet som de ikke kan selge til folket – et folk som på sin side ugjerne vil høre en slik virkelighetsbeskrivelse. Den er jo for det første både nedslående og deprimerende.

Enter the new Trinity. Treenigheten av demokratitro, narkotikabekjempelsestro og terrorkrigtro. De tre er egentlig én og samme sak: Statstro. Etter denne liturgien er staten grunnleggende god. Staten er din venn. Staten vil deg vel, og staten vil beskytte deg mot narkotika og skumle terrorister, samtidig som du inviteres til alskens debatter og avstemninger om samfunnets retning. Vi må tro på dette for å holde ut med oss selv som sosiale insekter.

Dette er en republisering fra 18. mai i fjor.

Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem å utvide «det muslimske» falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-området, gjennom å overtale resten av NATO-landene til å akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep på hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons på et angrep fra Sovjetunionen, men når den var gått i oppløsning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for å suge hele NATO inn i en meningsløs krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte på at sto bak 9/11.

WTC ble sprengt

Slik ble det også en selvfølge at norske medier – nå i krig – ikke kunne få skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne stå bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erklærte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 år at Osama bin Laden – den påståtte bakmannen for 9/11 – «for første gang» hadde tilstått å stå bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde på den første løgnaktige «tilståelsen», ville de kanskje tro på den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.

Det eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne – altså de såkalte 9/11-trutherne som også tror på flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for å sykeliggjøre og redusere befolkningen, utenomjordiske besøkende og deres kornåkergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorpå de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende gærninger.

I tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene også bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 års unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useriøse konspirasjonsteorisider fra den før nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede gærningene, mens de selvsagt først og fremst er ute etter å ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidløftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-besøk til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte å fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte på.

Men fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene – noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene – med på laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt også blinket seg ut de få ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstrådene. Her bruker de et slikt lavmål av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk – som ulver – for å ta alle som stiller ekte og oppriktige spørsmål ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.

Formålet med alt dette? Hvorfor skulle så mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde – så mange mennesker som ikke har noe å utsette på den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 år via TV og aviser – hvorfor skulle så mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og klør? 8 år etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.

Det som skjer når ethvert åpent og folkelig ordskifte om 9/11 får degenerere til hatefull drittslenging – vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt også fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker – er selvfølgelig at den store hopen av folk som sitter på gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig våger å ta stilling eller kaste seg inn i det svært så betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner ønsker å være med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et så til de grader giftig debattklima.

Stoda etter 8 år er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har svært gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med løgn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne møte med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor søker også de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere å mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, altså for disse gærningene som kommer på forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere på Youngstorvet 1. mai for «ren luft» og mot «chemtrails».

Det er en skitten debatt og mye står på spill for myndighetene og NATO. Vi få som har navnene våre i den offentlige sfære og som står opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge å få lov til å legge frem våre svært gode beviser for urent spill og andre hendelsesforløp den 11. september uten å bli slått med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten å bli flankert av alskens gærninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.

The gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi må avsløre taktikken deres. Det er på tide å nevne navn. Vi må sette hale på grisen.

I krig og kjærlighet er alt lov.

Kritikken av zionismen blir gjerne best og mest presis når jøder selv skriver den. Både Jews Sans Frontieres og Lasse Wilhelmson er eksempler på dette.

lasse-wilhelmson

I et intervju med nevnte Wilhelmson kan du bl.a lese om de tette båndene mellom Karl Marx og Moses Hess, om Israels kontroll over svenske medier, samt om tysk og jødisk nasjonalsosialisme. Ifølge Wilhelmson var det den jødiske zionisten Moses Hess som oppfant begrepet nasjonalsosialisme, og da med betydningen jødisk sosialisme, i 1862.

Intervjuet snur litt opp-ned på etpar saker du trodde du visste alt om, bl.a Israels rolle i 9/11-angrepet som drepte 3000 amerikanere. Og sjefen din vil sikkert ikke like at du leser det på jobben.

Sionismen och antisemitismen är två sidor av samma mynt. Det är därför som sionister själva anstiftar judiska hatbrott, ja till och med skadar sig själva för att bevisa att antisemitism finns. En sån mentalitet är ju inte riktigt frisk.

Var 9/11-kapringene og London-bombene ekstrem-voldelig og rasistisk muslimhatende hetspropaganda utpønsket av israelske og amerikanske zionister? Wilhelmson synes å mene det. Massemediene er merkverdig tause.

I en videopodcast fra NRK søndag aften kommer følgende frem om det offisielle Norges syn på «radikal islam»:

Det finnes radikal islam i Norge, slo PST-sjefen fast på et dialogmøte, der også Kronprinsen deltok. […]

Det fins radikal islam i Noreg, det slo PST-sjefen, Jørn Holme, fast under ein debatt idag.

Det har den siste uken vært uenighet innad i Arbeiderpartiet om hvorvidt dette er et problem her i landet. […]

I dagens debatt slo PST-sjefen fast at det er radikal islam her i landet:

- Vi har det, dessverre. Det er heldigvis et lite problem, men når vi har det, så er det et alvorlig problem. Men vi håndterer det.

Ka e PST sin definisjon av radikal islam?

- Altså, radikal islamisme innebærer en form for ekstrem islamisme, som gjør at man vil bygge en religiøs stat med sharia-lovgivning, opprette det såkalte kalifatet og gjøre det med vold som virkemiddel. […]

- Det finnes altså ifølge PST den typen ekstremisme som kan føre til vold, det må vi ta sterkt avstand fra. [Jonas Gahr Støre]

demokrati

Staten Norge har til sammenligning en styreform som må kalles radikalt plutokrati, som gjør at man vil bygge en fascistisk stat med antiterror-lovgiving, opprette det såkalte diktaturet og gjøre det med vold som virkemiddel.

Jeg er på min side et eksempel på at det finnes radikalt folkestyre i Norge, idet jeg gjerne vil bygge en demokratisk stat med rettsstatslovgivning, og opprette det såkalte folkestyret, i ytterste konsekvens med vold som virkemiddel.

Og la oss være ærlige og realistiske her: En nasjon endrer aldri styreform over natten eller over et år uten at det kommer til situasjoner der vold brukes som virkemiddel. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skulle forundre noen: Den norske stat bruker vold daglig i de nasjoner Norge har okkupert, og det norske politiet bruker også vold døgnet rundt. Voldsbruk er bare et tegn på vilje, fx til å opprettholde en vedtatt orden.

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er gått ut på dato, og vi krever et nytt trekløver, en ny treenighet å tro på.

I virkelighetens verden har vi plutokrati og statlig distribusjon av «illegale» narkotiske stoffer, samtidig som våre ledere gjør alt for å skremme oss med en terrorisme de selv står bak – via mellommenn. Dette er imidlertid en virkelighet som de ikke kan selge til folket – et folk som på sin side ugjerne vil høre en slik virkelighetsbeskrivelse. Den er jo for det første både nedslående og deprimerende.

Enter the new Trinity. Treenigheten av demokratitro, narkotikabekjempelsestro og terrorkrigtro. De tre er egentlig én og samme sak: Statstro. Etter denne liturgien er staten grunnleggende god. Staten er din venn. Staten vil deg vel, og staten vil beskytte deg mot narkotika og skumle terrorister, samtidig som du inviteres til alskens debatter og avstemninger om samfunnets retning. Vi må tro på dette for å holde ut med oss selv som sosiale insekter.

I vidd f1 (norr vídd; av vid) omfang, storleik, lengd

II vidd f1 el. vidde f2 område, areal / vidt (flatt) ope landskap (til fjells) / kome på vidda vildre seg bort, kome langt heimanfrå / overf: talaren kom heilt ut på viddene heldt seg ikkje til emnet

III vidd n1 det å vere vittig, åndfull; åndrikdom; esprit la v-et sitt råke narreskapen

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.