Skip navigation

Et nettsted om kriminalpolitikk fra Universitetet i Oslo har nå publisert en «Ukens spalte» om politiets upopulære forbud mot å ytre seg mot pels i deler av Oslo sentrum. Innlegget retter kritisk søkelys mot politiets svært betenkelige og repressive praksis overfor en utpekt politisk aktivistgruppe.

Spalten

Uke 23

Når ytringsfriheten håndteres som ordensproblem

av Rune Ellefsen og Kari Weille Rekdal

Etter tidligere diskusjoner om ytringsfrihet, blant annet i forbindelse med Dagbladets offentliggjøring av Mohammed-tegningene, er det uttrykt bred enighet i Norge om at ytringsfriheten er en viktig og grunnleggende rettighet i et moderne demokrati, og at det skal mye til før den kan begrenses. Politiet i Oslo ser imidlertid ut til å være av en annen oppfatning. Ved flere anledninger i høst og vinter er dyrevernere blitt anholdt, bortvist, ID-sjekket og bøtelagt for å ha delt ut løpesedler med argumenter mot pelsdyroppdrett og mot salg av pels, i nærheten av pelsbutikker i Oslo sentrum.

I Aftenposten Aftens artikkel «Forbudt å demonstrere mot pels» (18. mars i år, s. 24) bekrefter politiadvokat Kai Spurkland at Oslo-politiet nå nedlegger forbud mot å ytre seg mot pels innen en radius av 250 meter fra Oslos pelsbutikker. Nærmere enn dette risikerer en arrestasjon og bøter. I praksis betyr dette at store deler av Oslo sentrum blir forbudssone for pelsmotstandere. Politiet sier at 250-metersonen er en del av de nye retningslinjene som er utarbeidet spesielt for å håndtere personer som ytrer seg kritisk til pels i Oslo.

Som en reaksjon på det stedlige ytringsforbudet og de uvanlige retningslinjene har aktivister delt ut løpesedler i Oslo sentrum til forsvar for ytringsfriheten, en ytringsform som politiet igjen har stoppet med henvisning til 250-meterssonen. Hvilke andre politiske grupperinger møtes med slike særregler og alvorlige begrensninger på retten til å ytre sine oppfatninger? Politiets inngripen framstår her som politisk kriminalisering av en utvalgt gruppes lovlige engasjement, og ikke som en normal forvaltning av politimyndighet. Amnesty International har bedt politiet om en redegjørelse for den nye praksisens rettslige grunnlag, noe Amnesty begrunner med at politiets bestemmelser her er såpass spesielle at de bør undersøkes nærmere.

Pelsbutikker driver lovlig næringsvirksomhet. På linje med andre lovlige virksomheter må også pelsbransjen tåle at enkeltpersoner eller grupper er uenige i den virksomheten de driver, og at de offentlig uttrykker det og forsøker å informere offentligheten om disse synspunktene. Uenighet og kritikk av denne typen har for eksempel tobakksindustrien måttet leve med de siste tiårene. Spørsmålet blir derfor hva slags hjemmel politiet påberober seg når de ilegger visse grupper forbud mot å ytre seg i sentrale deler av Oslo. Hva ønsker politiet å oppnå ved å prioritere ressurser til å motarbeide den alminnelige ytringsfriheten på denne måten?

Politiets fortolkning og håndhevelse av Grl. § 100 er i dette tilfellet særdeles underlig. En politiadvokat ved Oslo politidistrikt skriver i et brev til en av de omtalte aktivistene at politiet ikke lenger vil tillate demonstrasjoner utenfor pelsforretninger, fordi politiets plikt til å verne om ytringsfriheten her kommer i konflikt med plikten til å ivareta ro og orden samt å verne om lovlig virksomhet. Mener politiet virkelig at ro og orden forstyrres om noen deler ut løpesedler i nærheten av en pelsbutikk, og at dette representerer en så alvorlig trussel mot lovlig virksomhet at Grunnloven må vike? Politiadvokaten skriver avslutningsvis i brevet: «Uavhengig av om en markering holdes innenfor de rammene som politiet setter eller ikke, vil politiet gripe inn og anmelde klare ordensforstyrrelser og handlinger som fremstår som skremmende/plagsomme/hensynsløse overfor andre.» Hvordan kan Politiet for ramme alvor mene at fredelig utdeling av løpesedler mot pels og for ytringsfrihet er så skremmende, plagsomt eller hensynløst overfor andre at det må forbys?

Som kjent er en av politiets oppgaver å opprettholde «ro og orden”. Fredelig utdeling av løpesedler representerer verken uro eller uorden, og uavhengig av politiets nye definisjoner må løpeseddelutdeling være langt innenfor ytringsfrihetens grenser. Retten til å ytre seg fritt er forankret både i Grunnlovens § 100 og i Menneskerettighetskonvensjons artikkel 10. Begrensninger i retten til å ytre seg krever et særlig rettsgrunnlag. Det er vanskelig å se at Oslo-politiets henvisning til opprettholdelse av ro og orden her representerer et slikt særlig rettsgrunnlag.

Hensynet til særskilte næringsinteresser kan ikke få legge premisser for hvor ytringsfriheten skal gjelde. Å definere yttergrensene for ytringsfriheten i Norge kan og skal ikke være politiets oppgave. Slike avgjørelser må tas på et høyere plan i et demokrati, og angår hele samfunnet. Denne saken handler derfor ikke om å være for eller mot pels og pelsdyroppdrett, men om det prinsipielle i hvorvidt eller når enkeltpersoners eller gruppers ytringsfrihet kan begrenses, og om hvem som eventuelt skal vurdere og foreta en slik begrensning. Ytringsfrihet innebærer at vi alle må tåle å høre meninger vi ikke liker eller som vi er uenige i. At Oslo-politiet behandler ytringsfrihetens grenser som et ordensproblem, ligner mer på praksisen i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Den begrensningen av ytringsfriheten som politiet i Oslo foretar i tilfellene over, står ikke i forhold til de fredelige handlingene som forbys. Er dette en akseptabel standard for framtidens ytringsfrihet i Norge? Vi synes absolutt ikke det. Hva tenker justisminister Knut Storberget om opprettelsen av soner hvor visse politiske ytringer er forbudt?

Rune Ellefsen er rettssosiolog og vit.as. ved IKRS. Kari Weille Rekdal er jurist og filolog.

———————————

About these ads

One Comment

    • hmmmmmmmmm?
    • Posted 16. juni 2010 at 9.03
    • Permalink

    Storberget og Arbeiderpartiets justispolitikk er ikke alltid på trygg grunn i forhold til Grunnloven.

    Kanskje litt merkelig at domstolene ikke griper mer inn?

    Forresten var Labour i England også fæle til å kutte hjørner. Er dette en venstreside-greie, eller blir alt bare enda verre når H/Frp kommer til makten?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.