Kommentarer på: David Kelly Was Writing Book When He Was Murdered http://viddal.wordpress.com/2009/07/07/david-kelly-was-writing-book-when-he-was-murdered/ Vidunderlig vidsynte tanker på vidvanke Fri, 11 Dec 2009 18:48:54 +0000 http://wordpress.com/ hourly 1 Av: Magne Karlsen http://viddal.wordpress.com/2009/07/07/david-kelly-was-writing-book-when-he-was-murdered/#comment-360 Magne Karlsen Tue, 14 Jul 2009 09:37:59 +0000 http://viddal.wordpress.com/?p=650#comment-360 Sannheten er et aspekt her i livet, et aspekt her i verden, som på ingen måte må betraktes som en spøk. Meget sterke krefter i samfunnet vil all sannhet til livs; alt mens folk flest, stort sett, er mye mer opptatt fotball enn hva de er av en hvilken-som-helst form for sannhet som bryter med det offisielle, det formelaktige, det sentralt skisserte bildet: Dette nyhetsbildet som tilsier at alt er i den skjønneste orden, og at det skal forbli slik, til evig tid. Jeg mener: Folk flest (iallfall her i Norden) har tilsynelatende gitt opp enhver spire til håp om ei framtid som har noe positivt ved seg; så det er bare å se om Vålerenga, Rosenborg, Arsenal og Manchester United gjør det godt. Ja, det er bare å la seg lulle i søvn, alt mens politikere, byråkrater, diplomater og industriledere, generaler, admiraler, politimestere, bankfolk og FN-ansatte sitte seg gjennom møte etter møte, uten å komme til noen form for konstruktiv enighet. Bare utsettelser. Bare italiensk gourmétmat og vin. Latter og løye. Piss. Hovedproblemet er altså det faktum at folk flest ser ut til å ha godtatt at det skal være sånn. Sagt seg mer enn villig til å lystre her, vente og se. Men saken er altså den at det ikke blir mer. Meget sterke krefter i samfunnet har kommet fram til den usle, felles sannhet at verden faktisk ikke lar seg redde. De har bestemt seg for bare å la det stå til. Dette har saktens mannen i gata også gjort. Så han fortsetter å gå på fotballkamp, skrike og hoie og veive med skjerf. Sannheten er et aspekt her i livet, et aspekt her i verden, som på ingen måte må betraktes som en spøk. Meget sterke krefter i samfunnet vil all sannhet til livs; alt mens folk flest, stort sett, er mye mer opptatt fotball enn hva de er av en hvilken-som-helst form for sannhet som bryter med det offisielle, det formelaktige, det sentralt skisserte bildet: Dette nyhetsbildet som tilsier at alt er i den skjønneste orden, og at det skal forbli slik, til evig tid. Jeg mener: Folk flest (iallfall her i Norden) har tilsynelatende gitt opp enhver spire til håp om ei framtid som har noe positivt ved seg; så det er bare å se om Vålerenga, Rosenborg, Arsenal og Manchester United gjør det godt. Ja, det er bare å la seg lulle i søvn, alt mens politikere, byråkrater, diplomater og industriledere, generaler, admiraler, politimestere, bankfolk og FN-ansatte sitte seg gjennom møte etter møte, uten å komme til noen form for konstruktiv enighet. Bare utsettelser. Bare italiensk gourmétmat og vin. Latter og løye. Piss.

Hovedproblemet er altså det faktum at folk flest ser ut til å ha godtatt at det skal være sånn. Sagt seg mer enn villig til å lystre her, vente og se. Men saken er altså den at det ikke blir mer. Meget sterke krefter i samfunnet har kommet fram til den usle, felles sannhet at verden faktisk ikke lar seg redde. De har bestemt seg for bare å la det stå til. Dette har saktens mannen i gata også gjort. Så han fortsetter å gå på fotballkamp, skrike og hoie og veive med skjerf.

]]>