Peace Prize Protection

We are in Oslo, Fall 2007. Bottolf Grønnro from Innerdalen in Sunndal in Møre og Romsdal, Norway, has just won the Nobel Peace Prize for being a real peaceful chap. Not once has Bottolf harrassed even an irritating Innerdal fly.

Two sharp-dressed men from the British secret service MI6 knock on the door in Henrik Ibsen Street.

Secretary: Two civilian dressed gentlemen to see you, Geir!

Geir: Please let them in, Trine.

Secretary: Mr Dino Slaughtermeyer and Mr Luigi Slaughtermeyer.

(The Slaughtermeyer brothers enter. They wear Mafia suits and dark glasses.)

Dino: Good morning, Director.

Geir: Good morning gentlemen. Now what can I do for you?

Luigi: (Looking round office casually.) You’ve … you’ve got a nice Peace Institute here, Director.

Geir: Yes.

Luigi: We wouldn’t want anything to happen to it.

Geir: What?

Dino: No, what my brother means is it would be a shame if… (He knocks something off mantel).

Geir: Oh.

Dino: Oh sorry, Director.

Geir: Well don’t worry about that. But please do sit down.

Luigi: No, we prefer to stand, thank you, Director.

Geir: All right. All right. But what do you want?

Dino: What do we want, ha ha ha.

Luigi: Ha ha ha, very good, Director.

Dino: The Director’s a joker, Luigi.

Luigi: Explain it to the Director, Dino.

Dino: How many bookshelves you got, Director?

Geir: About five hundred altogether.

Luigi: Five hundred! Hey!

Dino: You ought to be careful, Director.

Geir: We are careful, extremely careful.

Dino: ‘Cos things break, don’t they?

Geir: Break?

Luigi: Well, everything breaks, don’t it, Director. (He breaks something on desk.) Oh dear.

Dino: Oh see my brother’s clumsy, Director, and when he gets unhappy he breaks things. Like say, he don’t feel the Peace Institute’s playing fair by him, he may start breaking things, Director.

Geir: What is all this about?

Luigi: How many men you got here, Director?

Geir: Oh, er … five board member, three stand-in members, and er, me and the secretary.

Luigi: Secretary, Dino.

Dino: Be a shame if someone was to set fire to her.

Geir: Set fire to her?

Luigi: Fires happen, Director.

Dino: Things burn.

Geir: Look, what is all this about?

Dino: My brother and I have got a little proposition for you, Director.

Luigi: Could save you a lot of bother.

Dino: I mean you’re doing all right here, aren’t you, Director?

Luigi: Well, suppose some of your bookshelves was to get broken and board members started getting lost, er, fights started breaking out during plenary sessions, like.

Dino: It wouldn’t be good for business, would it, Director?

Geir: Are you threatening me?

Dino: Oh, no, no, no.

Luigi: Whatever made you think that, Director?

Dino: The Director doesn’t think we’re nice people, Luigi.

Luigi: We’re your buddies, Director.

Dino: We want to look after you.

Geir: Look after me?

Luigi: We can guarantee you that not a single shelf section will get done over for fifteen bob a week.

Geir: No, no, no.

Luigi: Twelve and six.

Geir: No, no, no.

Luigi: Eight and six … five bob…

Geir: No, no, this is silly.

Dino: What’s silly?

Geir: No, the whole premise is silly and it’s very badly written. I’m the senior officer here and I haven’t had a funny line yet. So I’m stopping it.

Dino: You can’t do that!

Geir: I’ve done it. The sketch is over.

[Slightly rewritten from Monty Python, Army Protection Racket.]

Alt for Israel!

«Alt for Norge» var valgspråket dansken Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel tok da han 18. november 1905 fikk ny jobb og nytt navn, Haakon VII. Valgspråket er bragt videre helt inn i vår tid, først av Kong Olav V, og sist 17. januar 1991 av Kong Harald V, som forøvrig skal ha pionert uttrykket «våre nye landsmenn».

22. juli 2011 sprengte israelvennen Anders Behring Breivik regjeringskontorene og Olje- og energidepartementet på Einar Gerhardsens Plass i Oslo sentrum, der 7 mennesker ble drept, før han dro videre til AUFs sommerleir på Utøya og meiet ned og drepte oppunder 90 sosialdemokratiske tenåringer. Disse hadde blant annet brukt leiroppholdet til å prøve å påvirke moderpartiet til fordel for en boikott av Israel på grunn av landets mange menneskerettighetsbrudd.

Terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik valgte seg 65-årsdagen for den zionistiske terrorgruppen Irguns terrorbombing av King David Hotel i Jerusalem for sine ideologisk forkvaklede aksjoner mot det regjerende norske Arbeiderpartiet. Bombene den 22. juli 1946 drepte 91 mennesker og såret 46. Hotellet var hovedvarteret for de britiske mandatmyndighetene i Palestina, deriblant de britiske militære styrkene.

Gitt Behrings erklærte støtte til den zionistiske høyreekstreme ideologi, hans valg av kampform – terrorisme og massedrap – samt hans valg av dato for den dødelige aksjonen, finner jeg det rimelig å si at Behring kjemper en unorsk kamp, med unorske midler på vegne av en fremmed makt. Anders Behring Breivik er vår første Quisling siden den 2. verdenskrig.

Denne ynkelige landsforræderens valgspråk må være «Alt for Israel!».

«So let us fight together with Israel, with our Zionist brothers against all anti-Zionists, against all cultural Marxists/multiculturalists.» - Behring

Anonymous til krig mot systemet

På tirsdag lanserte noen som hevder å være talsmenn for Anonymous en video som erklærer krig mot systemet, skriver Timothy Karr for Huffington Post i artikkelen «Anonymous Declares Cyberwar Against ‘the System’».

Anonymous snakker om en fredelig revolusjon som i tillegg må få TV-dekning. Vi har med andre ord ikke med noen vanlig revolusjon å gjøre her, for de er jo som kjent både «væpna» og uten gratisreklame i eteren. Og selv om det er vanskelig å vite om dette «er» Anonymous, gitt deres løse og anonyme struktur, oppfordrer i alle fall skaperne av videoen teknisk kyndige mennesker til å bruke sine ferdigheter til å bli «digitale undergrunnskrigere».

Er revolusjonen allerede begynt?

Hvit jul på heroin

Hvit idyll på sjøsiden av Østbanehallen.

Etter en Strongbow og en bedre middag med moderen på Kristiania i ettermiddag, var jeg utenfor for å nyte en sigarett i sprengkulda før gaveutvekslingen. Siden alt var så postkorthvitt og dekket av julesnø, knipset jeg først disse bildene.

Så kom det et menneske gående som knapt hørbart sa «jeg vil bare hjem». Da jeg spurte hvor hun bodde, stanset hun opp litt. Hun så ekstremt forfrossen ut, og ganglaget røpet at hun brukte opiater. Hun kom enda litt nærmere, og jeg holdt en arm rundt på ryggen hennes, strøk den opp og ned. Hun lente hodet sitt mot mitt. Jeg kunne høre at hun gråt en skvett. Lavt, men like fullt gråt. Det gjorde henne enda mer menneskelig for meg. Vi er jo opplært til å bare forvise henne til et bakrom i sinnet, til det bakrommet der det som skjer med henne liksom ikke angår oss andre.

Fordi hun allerede var sterkt nedkjølt, og derfor sikkert ikke tenkte klart, sa jeg flere ganger til henne at hun måtte komme seg inn et sted. Har du et sted du kan gå? Du må ikke legge deg ned eller sette deg ute, for da er det ikke sikkert at du våkner opp igjen.

Jeg håper det er et sted hun og andre kan gå og få varmen i seg. Vi kan ikke være så strenge at vi lar henne dø bittelille julaften til skrekk og advarsel for oss andre.

Svor til besvær

Ikke bra, tenkte hun. Svor er ikke bra. Mye fett. Fedme. Han må passe seg nå. De har sagt det nede på legesenteret. Blodtrykket. Kolesterolen. Fettet kan rett og slett blokkere årene til Trygve. Hvis det skjedde kunne hun bare ta kranførerbeviset hans og spyle ned i dass. Ikke flere penger fra den krana. Slutt på turene til Kreta og de elleville lørdagene på Lørensenteret. Alvor, tenkte hun. Blodig alvor.

Før Trygve kom settende i den nye kadetten sin skar hun av svoren med en forskjærskniv. Passet på å få med alt fettet under den sprø svoren. Kastet den ut i snøen fra kjøkkenvinduet, til alle dompapene og kjøttmeisene der ute. Tenkte på Trygve igjen, det neket, som alltid glemte småfuglene. Hadde han kjøpt julenek i år, kanskje? Nei. Og presangene rasket han alltid med seg i kadetten på en halvtime etter jobb julaften. Her hun sto på kjøkkenet kunne hun ikke huske hvorfor hun en gang hadde falt for Trygve.

Svorjøden sto og trippet i den våte snøen utenfor kjøkkenet. Kjente svorlukten. Strakte hals mot kjøkkenvinduet. Det åpnet seg! Svor, tenkte han. Kommer det svor nå? Her? Svoren svevde i perfekt ballistisk bane ut fra vinduet. Han svor nå. Gledestårene spratt og han bannet og svor over perfeksjonen i kastet hennes, og hele settingen med den nye svorrampen. Aldri før hadde det vanket svor på denne gården. Nærmeste rampe var en gård godt på andre siden av lensene. Andre siden av Glomma. Men han hadde været svor her, svorjøden. Hadde det. Magefølelsen sa svor. Intuisjon er alfa-omega, tenkte han, mens han bykset frem gjennom snømassene mot nedslagspunktet. Alltid vært det for oss.

Kjøttmeisene lagde et svare leven, hun hørte det. Hun måtte smile. Da er det i alle fall noen som får en gledelig jul, tenkte hun. De mesket seg i fettet nå. Var først på svoren. Dompapene kastet seg inn i basketaket i samlet flokk et øyeblikk etter. Svor, tenkte de. Det svartnet for dem ved synet av kjøttmeisene som danset rundt i svorfettet. Svømte i førsterangs svor. Lot svor være svor så lenge, og gikk rett mot synet på meisene. To eller tre mot en. De var overtallige, og kjøttmeisene var snart forvist fra svorplassen.

Kadetten svingte inn på tunet i halvmørket, men han merket seg alle dompapene. Jul! tenkte Trygve. Så husket han juleneket. Spant ut igjen på glattisen og gjorde en snartur nedom Shell for å raske med seg det hersens juleneket. Gunhild ville gå helt koko igjen om han glemte det en gang til. Hadde mast om det siden oktober. Trygve skjønte ikke hvorfor hun ikke bare kjøpte det jævla neket selv, om det var så viktig for henne. Et nek kostet tross alt bare skrukorken på en av kremene hun stadig vekk smurte seg inn med. Gned seg inn med, tenkte Trygve. Men måtte medgi at hun luktet godt, og at han elsket den myke huden hennes, da han parkerte kadetten for godt for julekvelden.

Han hadde nesten svoren i sin hule hånd, svorjøden, da han så noe rødt komme settende fra det gamle stabburet. Hadde stupt den siste meteren inn mot nedslagspunktet. Skremt opp alle dompapene, i en rød sky av småfugl. Føkkings fjøsnisser, tenkte han, før han lå baset ned i snøen. Uten svor. Utmanøvrert av nisser! En saftig hebraisk ed kunne høres dypt nede fra snøen.

Men inne i huset dro det seg nå mot kveldens høydepunkt. Årets høydepunkt, på sett og vis. Med grantre og svibel og julestjerne. Ribbe på bordet, og etterpå åpning av gavene. Knut-Ivar var kommet i en politibil, fått juleperm. Det var tilløp til harmoni, og flaskene med juleøl gled glatt ned i høyt tempo, hos karfolket.

Reven lå under birkerot, bare et steinkast fra kårhuset. Gnog svor.

– Men i ville hællvette, da, kjerring! Har du spist all svoren selv?! Trygve var sprengrød i trynet og hadde hoppet opp fra stolen ved synet av den skamferte familieribba. Nå har det klikka fullstendig for henne, tenkte han, gjennom akevitten og juleølrusen. – Jeg ga den til dompapene, sa hun kjølig og tilkjempet behersket. Det knøt seg i henne og bruste i blodet. Nå har jeg gjort det, tenkte hun. Nå er helvete ute. – Du gadd jo aldri kjøpe det neket vi pratet om…

Da ambulansen kom, så portørene revespor i snøen foran kjøkkenet.

At 0%: CableGate fully released in 2018?

#WikiLeaks or WikiKeep? – #CableGate complete in 2017

PS: Of the 18 cables that were reported by this blog as missing from the WikiLeaks torrents, only 4 have found their way back in. These are:

09CAIRO746
09CASABLANCA226
09MADRID71
09TELAVIV2502

Do we sense a need for a new project – WikiLeaksLeaks?

#WikiLeaks withdraws 18 cables – #CableGate complete in 2018

WikiLeaks withdraws 18 cables – CableGate complete in 2018

In an unanticipated twist, WikiLeaks Monday withdrew 18 cables, leaving the already leaked number of cables from the so-called «CableGate» at 913. That amounts to about 0.36% of the 251.287 cables alleged to be about to be released from the self-declared «whistleblower» entity. As shown in the graph above, all the cables are now expected to be completely leaked sometime in late 2018.

These are the cables that are «no longer interesting» – one assumes – as of Monday 06 December 2010:

07PARIS322
08RABAT727
09CAIRO746
09CASABLANCA226
09CONAKRY797
09MADRID71
09OUAGADOUGOU1158
09OUAGADOUGOU1159
09PARIS1254
09PARIS1465
09RABAT1009
09RABAT1018
09RABAT988
09TELAVIV2502
10RABAT22
10RABAT34
10RABAT5
10RABAT8

In addition, these files have been reduced notably in size from CG929 to CG913:

05PARIS5335.html
06CARACAS958.html
06ISLAMABAD22174.html
06MADRID3104.html
06MOSCOW9533.html
06PARIS7755.html
07PORTAUPRINCE408.html
08BRASILIA880.html
08CAIRO9.html
08LAPAZ2623.html
08OSLO629.html
08OTTAWA136.html
08RIYADH102.html
08ROME1406.html
09KABUL2246.html

#WikiLeaks withdraws 16 cables – #CableGate complete in 2017

In an unanticipated twist, WikiLeaks Monday withdraws 16 cables, leaving the already leaked number of cables from the so-called «CableGate» at 913. That amounts to about 0.36% of the 251.287 cables alleged to be about to be released from the self-declared «whistleblower» entity. As shown in the graph above, all the cables are now expected to be completely leaked sometime in late 2017. Unless, of course, the allegedly «hunted» «outlaws» «Julian Assange» and WikiLeaks start sharing their cables at a higher rate than 100 a day, which has been the overall rule thus far.

YUC: CableGate Years Until Completion

EDIT: The number of leaked cables has just gone up to 929. That means the full leak will be done in «just» 6 years.

If no-one stops WikiLeaks and modern-day Messiah Julian Assange, they will have released all the secret diplomatic cables somewhere in 2017. After starting out with a fresh dump of 219 cables on Day 1, giving the whole release process an estimated 3 years for the internet release of the alleged 215,287 cables, the pace went all downhill from there: After 3 days the ETA was 7 years, after 6 days 6 years, and then again after 8 days an ETA of 7 years.

Allegedly having the combined powers of the Western world and intelligence apparatus in his heals, I put it to Mr Assange that he should release all his cables immediately, or just be honest and call the bluff. By Christmas Eve he should tell us all who he’s working for.

Now, what are the odds of one man and one internet site dodging the bullets and cyberattacks of the united Western world for 7 – seven – full years? And what might our «cableguy» Julian Assange be thinking these days, releasing just about a hundred cables a day out of a full two hundred and fifty-one thousand two hundred and eighty-seven cables? Why has no mainstream media outlet asked these questions, and why do they keep lying about the quarter million cables being already leaked, when they’re clearly not? The 837 cables are only 0.33% of the total, snail-pace, leak.